Frankenstein

Det endrer ikke noe. Fortsett med arbeidet.

- Løytnant! - Tilbake på post, sa kapteinen.

Kaptein!

Send ut et redningslag.

- Der nede. På isen, kaptein. - Hva er det?

Herregud.

Han er i live. Få ham om bord.

Elizabeth, nei!

- Hvor er jeg? - Om bord på "Prometheus".

Vær snill å fortelle meg hvor dere er på vei.

Vi leter etter en nordpassasje til Østen.

Jeg er Robert Walton, ekspedisjonens kaptein.

Spis noe suppe. De er i sikkerhet hos oss.

Ingen er i sikkerhet.

Ikke så lenge han er der ute.

- De har sett ham, ikke sant? - En stor mann på en slede.

Rolig.

Vær så snill...

Hjelp meg å finne ham. Før han myrder igjen.

Myrder?

Det fins ikke mange grunner til å dra ut i dette ukjente landskapet.

Jeg kan se noe farlig i Deres øyne.

- I mine øyne? - Ja.

Den samme ærgjerrigheten som drev meg ut på min tragiske reise.

Min ærgjerrighet...

Hvis denne oppdagelsesreisen lykkes, vil den forandre verden.

- Er De gift? - Nei.

- Familie? - Mitt livs kjærlighet er min søster.

Margaret.

Her er et portrett av henne.

Mitt liv var også fylt av lykke en gang.

Før en ulykke uten sidestykke plaget mitt sinn.

Intet menneske har hatt en lykkeligere barndom enn jeg.

Jeg ser tilbake på de årene med stor glede.

Mine foreldre overøste meg med kjærlighet og støtte.

Det var en tid som var skapt til glede.

Viktor! Viktor Frankenstein, kom igjen!

Jeg ville vite alt om hva verden hadde å tilby, -

- og min kjærlige far var min villige lærer.

Han nøt at hans unge sønn forsto lærdommens betydning.

Men skjebnen ville at noen av erfaringene jeg gjorde -

- var helt annerledes enn min far hadde regnet med.

Ikke slipp kaninen av syne.

Ild.

Flott! Du fikk den. Strålende.

Kom her, Bruno. Flink bisk.

Her er den. Godt gjort.

Det var oppdagelsen av døden som vekket min nysgjerrighet.

Jeg ble oppslukt av å oppklare livets mysterier.

Menneskesjelens hemmeligheter.

Er du fortsatt våken?

Du har god tid til å lese i morgen.

Mor, når dør jeg?

- Når du er gammel og grå, skatt. - Hva skjer når jeg dør?

Hjertet ditt blir sliten og slutter å slå. Og så faller du i søvn.

- Hva om jeg våkner igjen? - Når man er død, våkner man ikke.

Alt levende dør. Det er naturens lov. Guds lov.

Hva om jeg finner ut hvordan man lever evig?

Da blir du den største mannen som noensinne har levd.

Inntil da er du som alle andre gutter.

Min morbide fascinasjon av døden bekymret min kjære mor.

Så hun lærte meg å åpne ens hjerte ved å ta en foreldreløs til seg.

- Hun er helt alene. - Ikke lenger.

Hun het Elizabeth.

Det gleder meg at din sønn Henry og Viktor er blitt så gode venner.

Ja, og Elizabeth er deilig.

Det var meget nestekjærlig av dere å ta henne til dere.

Det var det minste vi kunne gjøre. Vi er så velsignet.

- Fanget du alle sammen? - Ja. Vil du se?

Får jeg også se?

Vitenskap, magi, astrologi

- Du begraver deg i dumme bøker. - De er ikke dumme.

Les litt, så vil du oppdage at verden ikke behøver være en hemmelighet.

En hemmelighet?

Naturens hemmeligheter og sjelens mysterier er til -

- for at vi dødelige skal avsløre dem.

Er det ikke grenser for din fantasi?

Bare dem som Gud har skapt.

Kom her... Gi meg den.

Vær så snill.

Ikke så verst.

Bruk litt mer...

...fantasi.

Å studere vitenskap og medisin er én ting...

Spis selv før maten blir kald.

Må vi ha bevis for at oksygen eksisterer? Eller Gud?

- Slutt å mate Bruno. - Han er sulten.

- Si at han ikke får lov. - Ikke gjør det, William.

- Tro er en helt annen sak. - Galilei ble anklaget for kjetteri.

I dag er hans før så radikale teorier et anerkjent faktum.

Er det her du er.

Det er vakkert. Hva ser vi på i kveld?

Den andre siden.

Det ukjente.

- Hvem vet hva vi er i stand til. - Og om alt sammen er godt.

En garde! Frykt ei, Sir Lancelot vil forsvare din ære.

Jeg visste ikke at det var nødvendig.

- Da vil jeg erobre Arabia til deg. - Jeg vil utrydde all sykdom og sult.

Jeg vil redde Den hellige gral fra de vantro.

Da lover jeg deg min sjel.

Din sjel? Den er verdiløs.

Hallo!

- Kom tilbake, Bruno. - Bli her.

Pass deg, Bruno!

Vi var knust over Brunos død.

Jeg lengtet etter det umulige. Å gjøre om på skjebnen.

Men døden var i siste ende uovervinnelig.

Eller det trodde jeg.

- Viktor! Kom igjen. - Nei, vent.

Vent, far.

- Utrolig. Det store treet. - Utslettet på et øyeblikk.

Vi kan plante et nytt.

Hvis en enkel elektrisk utladning kan volde så mye ødeleggelse...

...forestill dere hva den kan skape?

Reise bort? På universitetet? Hvorfor i all verden det? Juss?

Nei, far. Jeg vil studere det metafysiske.

Det er så mye jeg ennå ikke vet -

- om vitenskap og naturens hemmeligheter.

Vil du reise bort?

Bare til Ingolstadt. Og jeg skal nok skrive ofte.

- Mor... - Takk, William.

Drikk dette.

De må høre alt sammen, før det er for sent.

- Hva er det? - Det er skipet. Isen.

Jeg var ung og innså ikke at naturens luner -

- også kunne slå ned på min ellers så livfulle mor.

Hun ble plutselig rammet av en av Guds ubeseirede sykdommer.

Hvorfor bruker han så lang tid?

Hun har skarlagensfeber. Jeg sender en til å passe henne.

- Nei, jeg passer henne. - Det kan du ikke.

Sludder. Hun er min mor.

Jeg kan også hjelpe.

Alt dette bare for å avholde meg fra å reise?

Du må gå på universitetet, Viktor.

- Din skjebne ligger ikke her. - Du skal nok bli frisk igjen.

- Vi må innse kjensgjerningene. - Vi kan finne en annen medisin.

Den eneste medisinen jeg trenger er å ha barna mine hos meg.

Hør etter.

Jeg vet at dere to forstår hverandre. Som om deres sjeler er forbundet.

- Lov meg en ting. - Hva som helst.

At dere gifter dere og blir like lykkelige som far og jeg har vært.

I troen på de dødes oppstandelse og et evig liv -

gjennom Vår Herre, Jesus Kristus, -

- overgir vi vår søster, Caroline, til Gud.

Vi legger hennes legeme på dets endelige hvilested.

Av jord er du kommet, til jord skal du bli, av jord skal du oppstå igjen.

Herren bevare henne og velsigne henne.

Herren la sitt lys skinne på henne og gi henne fred.

Amen.

På tross av min dype sorg holdt jeg løftet til min mor.

Bon voyage, gutten min. Gjør din familie stolt.

Jeg kommer snart tilbake.

Utrett vidunderlige ting.

Skriv til meg hver dag.

Hver time.

Viktor...!

- Hva gjør du, Henry? - Jeg blir med.

Til universitetet? Hva med faren din?

Blås i den trangsynte bulgareren. Jeg vil ha en liberal utdannelse.

Kjør!

Og så bega jeg meg ut på min reise med store øyne og full av håp.

Ikke et sekund tenkte jeg at noe kunne gå galt.

Kaptein!

Han er der ute.

Herregud.

- Så du ham? - Nei. Tåken er for tjukk.

Sett ut en vakt til. Sørg for at alle er bevæpnet.

Ingen forlater skipet. Ikke under noen omstendigheter.

Det er ikke et menneske. Hva er det?

Si det.

INGOLSTADT, TYSKLAND

Vi er her! Det er ikke til å tro. Vi er her.

- Hva gjør vi nå? - Går vår skjebne i møte, Henry.

Alle tiders.

Perfekt.

- 4. etasje, 5. etasje. - Takk.

Takk.

Vi kan derfor konkludere -

- at oldtidens vitenskapslærere lovet det umulige.

Alkymi, ungdomskilden Men de presterte intet.

Moderne vitenskapsmenn lover svært lite, men disse filosofene, -

- med øyne som er skapt til å granske mikroskoper og smeltedigler, -

har faktisk utrettet mirakler.

Så hvem vet hva det neste blir.

Dere er heldige som er unge i disse tider.

Takk for i dag.

Professor Waldman... Jeg er Viktor Frankenstein.

- De kom for sent. - Unnskyld. Det er min første dag.

Forhåpentlig ikke den siste.

Apropos... Deres kommentarer var meget inspirerende.

Jeg har alltid ment at vitenskapen er nøkkelen til naturens hemmeligheter.

Og jeg har alltid ment at jeg har et medfødt talent for det.

Så jeg lurte på... eller rettere, jeg håper -

at De vil være min veileder.

Det er en ære å ha en så entusiastisk disippel.

Forutsatt at Deres entusiasme står mål med Deres innsats og evner.

Naturligvis.

Jeg vil lære alt om fysikk og kjemi.

Jeg vil konsentrere mine studier om vitenskapene.

Man ville bli en meget overfladisk vitenskapsmann -