House of the Dragon

Golden Tooth er beæret over å ta imot deg, lord Lannister.

Jeg har 500 krigere.

- Bevæpnet og fulle av pågangsmot. - Jeg har med tusen riddere selv.

Og sju ganger så mange bueskyttere og krigere.

Innen vi er ferdige med Riverland-pakket-

vil Red Fork ha fortjent sitt navn.

Vi er klare til å marsjere på din ordre, mylord.

Du vil vel til Harrenhal umiddelbart.

Jeg vil at du skal sende en ravn til King's Landing.

Fortell broren min at vi er marsjklare-

så snart prins Aemond kan bli med oss... på Vhagar.

Og frem til prinsen har svart, mylord?

Mennene mine har marsjert langt.

De er ivrige etter å nyte gjestfriheten i borgen din.

Han våger å be meg komme i all hast!

Er Lannisterne så svekket at de ikke kan dra til Harrenhal uten eskorte?

Det er en stor drage i Riverlands. Min brors hær er sterk, men...

Jeg er prinsregenten, ikke en hund som kan kommanderes.

Fortell broren din at om han ikke tar hæren sin til Harrenhal straks-

blir Daemons drage hans minste bekymring.

Din irritasjon er berettiget, Aemond, men...

Jeg har en oppgave til deg også, ser Tyland.

Vi inngår en allianse med Triarkiet.

Jeg har fått nok av den fordømte blokaden.

Prins, du kan da ikke forhandle med Fribyene.

Skipskapteinene deres er farlige leiesoldater.

- Nærmest pirater... - De er bare like over Narrow Sea.

Lannister- og Hightower-skip er måneder unna.

Triarkiet vil fryde seg over å kunne terrorisere Sea Snake igjen.

La dem svekke blokaden hans-

mens våre virkelige allierte tar den lange reisen østover.

Triarkiet kan leke allierte, men kan ikke stoles på. Faren din visste det.

- Hva med brevene til Greyjoyene? - De var fåfengt.

Den røde krake venter på det som gagner ham best.

Men vi kan lokke med noe om nødvendig.

Et tilbud om ekteskap med enkedronningen?

Ikke på vilkår.

Beklagelig.

Enkedronningen taler klokt, Deres Nåde.

Selv om blokaden kan brytes, skal vi be plyndrere så nær King's Landing?

Det er på tide du drar til Harrenhal, tror jeg.

Om Daemon lykkes i Riverlands, har jeg ikke folk til å utfordre ham.

Vi mistet mange ved Rook's Rest, som du vet.

Jo lenger vi venter, jo større sjanse for at han lykkes.

Lannister marsjerer fra vest.

Ta styrken vi har, og tving Daemon og hans folk til å slåss på to fronter.

Hans Nåde taler klokt.

Det er bedre å vente på Hightower-hæren og dra da.

Vi har ikke tid. Harrenhal er to uker unna.

- Vi må slå til før han har en hær. - Og hva med deg?

Jeg flyr ut og møter deg når tiden er inne.

Onkelen min er en velkommen utfordring.

Om han våger å møte meg.

Da er vi enige.

Deres Nåde.

Mor.

En prat.

Jeg advarer deg, Aemond. Mot er én ting...

- Men overmot... - Minn meg om din plass i rådet.

Du vet at jeg representerte faren din de siste årene...

- ...og har gitt råd til Aegon... - Med dyktighet.

Far er død.

Og Aegon er...

Du tjente riket godt.

Da behovet var der.

Det behovet er over. Du er ikke lenger forpliktet.

- Rådet trenger en moderat stemme... - Vi har mange nok av dem.

Du har ungdommens ubesindighet og arroganse.

- Begge uønsket hos en konge. - Du fritas plassen din.

Du blir nok glad for å vende tilbake til mer...

...huslige gjøremål.

Har din barndoms ydmykelser ikke blitt tilstrekkelig hevnet?

Du har kronens takknemlighet.

Deres Nåde.

Før ham hit!

Ser Steffon Darklyn, Deres Nåde.

Er noe i veien, Deres Nåde? Mine herrer.

Jeg befinner meg, ser Steffon, i en umulig situasjon.

Jeg har mistet prinsesse Rhaenys og dragen hennes.

Jeg har et øysete uten fastlandshær. Og jeg må ikke dra i strid selv-

blir jeg stadig fortalt, i fall jeg blir drept eller fanget-

og med meg vårt håp om seier.

Vi har fortsatt Daemon og Caraxes og River-mennene.

Det gjenstår å se.

Uansett må jeg nå gå frem som om jeg står alene.

Og for å kunne det trenger jeg flere drageryttere.

Til Vermithor og Silverwing-

og til Seasmoke, som jeg tror savner sitt bånd.

Men det er ikke flere i familien din, Deres Nåde.

Dine yngre sønner er barn.

Vi har prinsesse Rhaena.

Hun har gjort et forsøk.

Men dragene her godtok henne ikke som rytter.

- Så hvem kan gjøre det? - Du.

Du er av adelig byrd.

Og jeg har alltid hørt at Darklynene og Targaryenene har noe felles blod.

Jeg så i historiebøkene, og det stemmer.

Din tippoldemor, Aeriana, var en Targaryen-prinsesse.

Og jeg har tenkt... Er det mulig...

Bare å vurdere noe sånt...

Jeg må protestere, Deres Nåde. Risikoen med et sånt vågestykke...

Jeg er bare en mann.

Dragene er guder.

Deres Nåde beærer meg mer enn jeg fortjener.

Du forstår risikoen, ser Steffon?

Jeg tvinger deg ikke til å gjøre det. Det har aldri blitt prøvd før.

For å kreve en drage må du være forberedt på å dø.

Jeg forstår risikoen og godtar den med glede.

Jeg lovte å beskytte dronningen med all min styrke og ofre meg for henne.

Det er mitt løfte, Deres Nåde.

Så kanskje gudene står oss bi.

Bror.

Sa du det?

"Arvingen for én dag."

Sa du det?

Du kan umulig fortsatt være sint for det.

Familien min ble nettopp ødelagt.

Du skulle vært ved min side.

Isteden valgte du å feire din egen status og lo av meg.

- Lo med horer og spyttslikkere! - Nei.

Du har ingen allierte ved hoffet utenom meg.

Jeg har alltid forsvart deg.

Alt jeg har gitt deg, har du slengt i fjeset på meg.

Jeg har besluttet...

- Ikke. - ...å utnevne en ny arving.

Du skal tilbake til Runestone og din kone nå.

Og du skal gjøre det uten protest.

Etter ordre fra din konge.

Nei!

Åpne døra!

Åpne døra!

Åpne døra. Vær så snill.

Vær så snill.

Vær så snill!

Kan jeg hjelpe, Deres Nåde?

- Hva prøver du på? - Jeg undres om du får nok søvn.

- Dette stedet... - Driver du ap?

- Nei. - Sitt!

Er du den som tar fra meg sinnsroen? Venn om dagen og fiende om natta?

- Med hvilket formål? - Min død, kanskje.

Kanskje du misliker at jeg er her.

Kanskje...

...du samarbeider med Hightower-pakket?

Eller med din klumpfotede nevø? Eller er det Rhaenyra selv?

Jeg forsikrer deg, Deres Nåde.

Hva du enn pønsker på, Strong...

...kan jeg forsikre deg...

- ...at kongen din er på vakt. - Ja, Deres Nåde.

Og slutt å se på meg.

- Skulle du ikke ta farvel? - Det er noe galt med meg.

Noen har forgiftet meg. Maten, vinen, eller så er det den rå luften eller...

Gjenferdet til Harren jamrer forbannelser fra Kingspyre tårn?

Vås! Alt sammen!

Gjenferdet, forbannelsene, den sabla weirwood-senga!

- Jeg har fått nok! - Ja, det er vel typisk deg.

Når noe mishager deg, rømmer du.

Dragonstone, Stepstones, Pentos, Harrenhal...

Jeg våkner og vet ikke hvor jeg har vært.

Det fins eldre ting i verden enn du og jeg og levende minner.

Du er ikke spilleren, men en brikke på brettet.

Jeg også, for den saks skyld.

Jeg er ikke som du.

På noen måter, nei. Du ser uklart. Sinnet ditt blender deg.

Hun ønsket den ikke engang. Kronen. Hun ofret den aldri en tanke.

Det var vel derfor din bror ga henne den.

Kanskje de som begjærer den, er minst egnet til å bære den.

Ikke belær meg!

Viserys ønsket den aldri selv, om du husker det.

Den kom til ham, og han gjorde sitt beste.

Den er ikke en premie man vinner, men en byrde å bære.

Om du har noen råd for å håndtere River-herrene, tar jeg gjerne imot.

- Daemon Targaryen ber om hjelp? - Råd.

Hus Tully er ikke det største huset i Riverlands-

eller det rikeste, men det er det mest stabile.

Tullyenes kløkt har holdt River-husene i age i århundrer.

De hadde utryddet hverandre om det ikke var for lensherren deres.

Den gubben er ikke til nytte for oss.

Men Grover Tully er deres overherre.

Uten ham heiser de aldri banner som én.

River-menn er av jorda. De vil heller dø i den enn vike en tomme.

- Da kan ikke jeg gjøre noe. - Du? Nei.

Jeg trenger hjelp, Alys.

Ikke gjør noe nå.

Om tre dager vil vinden snu.

Store kriger, beskytt oss. Store kriger, beskytt meg.

- Sakte. Sakte! Rolig. - Guder...

Tjen!

Seasmoke...

Rolig, Seasmoke. Rolig!

Adlyd!

Ikke vis frykt.

Tjen, Seasmoke.

Jeg klarte det.

Tjen, Seasmoke!

De er ferdige! Kom!

Mor!

Opp, opp, opp!

Alyn.

Mylord.

Jeg er fornøyd med fremgangen. Dette skipet vil seile om få dager.