All the Beauty (Alt det vakre)

Hei, Sarah. Det er David som ringer. Jeg...

Ja, du har sikkert hørt at jeg er blitt syk.

Jeg ville bare ringe og si at det ikke er alvorlig.

Du, om noen, vet jo hvordan folk liker å overdrive.

Jeg skriver på et teaterstykke, og trenger din hjelp.

Det skal handle om oss.

Jeg vil gjerne at du kommer hit, så vi kan se på det sammen.

Hei.

Alt er som det var.

Ingenting har forandret seg.

Nei vel? Ikke jeg heller?

Tja, du er ti år eldre.

Og tjukkere.

Hva? Er jeg det?

Ja, han har det bra. Han ser frisk ut.

Ja. Hva gjør dere?

Å, så hyggelig.

Husk at du må betale for Antoinettes fotballeir.

Ja.

Kan jeg ringe deg i kveld, kjære? Jeg kom nettopp.

Kyss henne fra meg.

Ok. Ja.

Ja, jeg skal hilse til dere også.

–Ja, ja. –Du ser godt ut.

Nå har jeg endelig nådd idealvekten. Ikke mer fett på denne kroppen.

–Et stykke? –Ja, et teaterstykke.

Jøss.

Er det den skandaleboka di du skal lage teater av?

Da kan det jo bli kraftige greier.

–Skjønner du hvorfor jeg er bekymret? –Det har ingenting med boka å gjøre.

David, han er livsfarlig. Det skal du vite.

Hvis du først lar ham komme innpå deg...

Da flår han deg levende.

–Da er du advart. –Han er livsfarlig.

Jeg trodde ikke man kunne mislykkes i yoga, men jo da.

–Så du ga opp? –Nei.

Jeg ble århundrets verste og mest slitsomme elev.

Stilte masse spørsmål.

"Hvorfor heter det 'downward dog'?" "Hva betyr 'mula bandah'?"

Svaret var alltid det samme: "Du må gi deg hen, David."

Der står jeg som en idiot og gir meg hen til –

– monkey pose, fucked–up tiger, halfwit turtle og hva det nå heter.

Men én gang, midt i en sånn jævla halvmåne, –

– var det plutselig som om hele verden bare ble borte.

Hvordan da?

Den forsvant. Jeg fikk et blindt øyeblikk.

Plutselig visste jeg ikke hvor jeg var.

Når fikk du vite at du var syk?

Nei, det har ingenting med det å gjøre.

Har du tatt MR eller PET–skanning?

Jeg skal til behandling igjen i oktober.

Det beste ville vært om de kunne fjerne alt, men det kan de ikke.

Har du bare blitt undersøkt av norske leger?

Hva med utenlandske spesialister?

Har du vurdert undersøkelse i København?

–Jeg knasker pillene mine. –David, du må få fornyet vurdering.

Vet du hva? Jeg ba deg ikke hit for å være lege.

–Nå vil jeg jobbe. –Skjønner.

Hvis du skal dra på mandag, bør vi komme i gang.

Første akt er klar. Du kan starte med den.

Jeg vil ikke at du skal skrive om oss.

Hva mener du med det?

David, hør her.

Jeg er glad for at jeg kom, glad for å se deg.

Jeg respekterer at du ikke vil snakke om sykdommen din.

Du har tenkt å skrive om oss.

Det livet...

–Det er ikke lenger relevant. –Du vet ikke hva jeg har skrevet.

De kommer til å kaste seg over det igjen.

Akkurat som sist. Jeg kan slå opp på en hvilken som helst side, og...

"Du vender henne om med et erfarent grep."

"Et grep du har brukt mange ganger før."

"Du legger hånden tungt på magen hennes."

"Presser henne ned, bestemt, presist," –

– "men uanstrengt, lar fingrene gli over åpningen," –

– "sprer skamleppene varsomt, håret bølger på puten," –

"pusten kommer tungt og jevnt."

"Du venter et øyeblikk, så beveger du fingrene inn i henne."

"Nå arbeider du mekanisk, metodisk..." Og bla, bla, bla.

Tre hundre sider.

Er det noe å være redd for? Jeg syns det høres bra ut.

Men det er meg. Det er MEG!

Alle vet det.

Tror du det er morsomt å skrive autografer på sykehuset?

Pasienter som har boka med opp i gynekologstolen?

"Unnskyld, kunne du signere den?"

"Søsteren min trenger seksuell stimulering."

Det er deilig med litt oppmerksomhet.

Sarah, det har ingenting med den boka å gjøre.

Ingenting.

Vær så snill.

Les.

"Jeg var 17 år, og gråt så jeg ristet."

"Jeg ville si: 'Kjør tilbake og hent pus, mamma.'"

"'Så kan jeg få meg hybel, jobbe på lager og ta meg av kreket.'"

"'Et hjem er å passe på dem man er glad i.'"

"Men jeg sa det ikke. Rakk ikke å si det."

"Vi kjørte videre. Jeg skulle knulle."

"Jeg skulle på Interrail og knulle meg gjennom sommerens utvalg" –

– "av barbeinte europeiske jenter med vanskelige navn. Jeg hater jazz."

"Mamma oppløste seg til en tilfeldig kombinasjon av armer og bein," –

– "som kjørte like uvørent som den snakket."

"'Du skal få ditt eget rom."

"Du kan komme så ofte du vil,' sa vesenet. Jeg lo høyt."

David T. Jensen. Merk dere navnet. Vi kommer til å høre mye fra ham.

"Flukten det ikke ble noe av" er bare begynnelsen. Det har vært, og er –

– og kommer til å bli spennende å jobbe med deg, David. Tusen takk.

Takk for opplesningen. Jeg håpet at du skulle lese den delen–

–selv om det er ikke favorittstedet mitt.

–Hva er favorittstedet ditt, da? –Tusen takk.

I Wien med Veronica,–

–hvor han har én hånd på magen hennes og én langt inni henne.

Så lar han begge hendene møtes gjennom magehuden.

–Den delen liker du best? –Ja.

Ok, og når du ikke leser boka mi om igjen, hva gjør du da?

–Skriver du selv? –Nei, jeg leser andre bøker.

Også studerer jeg medisin på tredje året.

–Wow! Skal du bli lege? –Ja.

Ja, hva slags lege?

Det har jeg ikke bestemt meg for. men gynekologi står høyt på lista.

Du jakter på kompromissløs intimitet, ikke bare virkelighetsskildring.

Virkeligheten er vanskelig å gjenskape.

–Så det er selvbiografisk? –Nei, men...

Muligheten for at det er sant, er der.

–Jeg visste det! –Nei, men da...

Den kan forløses via fiksjon eller virkelighet.

Ok, så det du prøver å si er at du skriver frem fiksjon –

– av uforløst virkelighet. –Hvis du vil.

Det er det mest pretensiøse jeg noensinne...

Men hverdagsguder som slåss er helt greit?

Det er en overlevelsestaktikk.

Ja.

–Lys? –Lys?

Ja, vi kan godt ha litt lys.

–Og vin? –Ja takk.

Gift deg med meg.

Jeg kødder ikke. Nå kødder jeg ikke.

Gift deg med meg.

Skal vi gifte oss?

Det er veldig vakkert og romantisk.

Men det kommer ikke til å vare.

Nei vel?

Du er ikke kilen, du?

Reis jorda rundt med meg, da.

Jeg vil bare være med deg.

Hva om vi gjorde et lite eksperiment?

Vi fortsetter å treffe hverandre og knuller sånn som i sted.

Men...

Jeg har også lyst til å treffe andre menn.

Å? Det har ikke jeg.

Jeg kan fortelle deg om det.

Om orgasmene, skammen og hele pakka.

–Hvorfor vil du det? –Fordi det er spennende.

Tenk, da. Det kan bli materiale til den neste boka di.

"Den nakne sannhet om kvinners seksualitet".

"Helt usminket".

Har du lest en sånn bok? Jeg har ikke det. Verden trenger en sånn bok.

–En sånn bok vil jeg lese. –Ok. Du tror ikke på monogami?

Nei.

Ja, hvis jeg går med på dette, så gir jeg deg absolutt frihet, liksom?

Du er farlig.

Hvem tror man kan leve et liv i fullstendig frihet?

Ja, men vi trodde det. Er ikke den unge naiviteten vakker?

Nei, det syns jeg ikke. Jeg syns det er...

Jeg syns det er dumt, naivt og umodent. Ja, dumt.

Alle som våger å elske er dumme,–

–men hva hadde vi vært om vi ikke forsøkte?

Ja, men nå snakker du om to forskjellige ting.

Du snakker om de generelle, –

– store spørsmålene i kjærligheten, men dette handler spesifikt om oss.

Hvis du gjerne vil skrive om kjærlighet, fint.

Men du har tenkt å bruke meg.

Bruk en av de andre kjærestene dine.

Ja, men du var jo den søteste.

God natt.

Nå vil jeg høre alt om København og Christian.

Fint. Han har det bra.

–Hva snakker dere om? –Alt.

Hva som helst.

Det er fint.

Og datteren hans?

Antoinette?

Hun er femten. Snart voksen.

Vi har et nært forhold.

David, hva skjer?

–Er du ok? –Ja, ja.

Det er flere forskjellige. En miks.

Medrol.

Ja.

Ja, jeg skal be dem sende det.

Ja.

Jeg vil gjerne at du går gjennom alt.

Så lenge det ikke er spredning, kan man...

Ja, vi snakkes. Takk.

Jeg må på jobben. Jeg kan ikke bare bli borte.

Dessuten har jeg ikke mer tøy med.

De gamle klærne dine er på soverommet.

Fortsatt? Men det er jo helt...

Kanskje det. Men de hører hjemme der.

De som kom etter deg, syntes nok det var litt rart.