365 Days: This Day

NETFLIX PRESENTERER

Du bør ikke være her.

Jeg har ikke på meg undertøy.

Jeg fant ikke noe anstendig.

Nytt hus, ny garderobe, men det er fortsatt like rotete.

Hva i helvete gjør dere her?

Dere er sjuke, vet dere det?

Avvikere.

Dere er degenererte! Skitne pervoer!

Du må komme deg ut, Massimo!

Det bringer ulykke å se bruden før bryllupet.

For ikke å si å knulle henne og ødelegge sminken hennes!

Galinger. Bestemor Krysia får hjerteinfarkt.

-Er du sjalu? -Hør på meg.

Ha litt respekt for polske tradisjoner, OK?

Du kan bli med neste gang hvis du vil.

Stikk!

Adiós, amigos. Ciao, bella!

Eller hva det er dere sier. See you later, alligator!

Dette skulle jo være vakkert. Bryllupet, kjolen og du. Og jeg?

Jeg skulle slappe av, jeg.

Se på deg selv.

Jeg skal ikke plage deg, altså, men du har aldri røyka før.

Hvis du vil leke tøffing, så.

Men det er noe jeg må vite.

Du har ikke fortalt ham det?

OK. Jeg har ikke noe med det.

Du har prøvd å fortelle ham det?

Jeg tenker på det hver dag.

Massimo kan aldri få vite at jeg var gravid.

Flott idé.

Med en mørk hemmelighet lykkes alltid et forhold.

Hva skal jeg gjøre, da?

Skal jeg si at han mista barnet i en tunell der jeg nesten døde selv?

Hva hadde han gjort?

Hva?

Dette er ikke vanlige folk.

-Da bryter det ut krig. -Krig, Laura? Gi deg.

Du kjenner Massimo.

Han gir aldri slipp på noe.

Vet du hva "vendetta" betyr? Vi er på Sicilia, ikke sant?

Selvfølgelig. Jeg har hørt ordet.

På film. Alle har jo sett sånt. Så klart jeg kjenner til ordet.

Pokker.

Dette har jeg ikke tenkt gjennom.

Det var mitt livs vanskeligste avgjørelse.

Unnskyld.

Du er den sterkeste kvinnen jeg har møtt. Vet du det?

Husk at du ikke er alene. Jeg er her.

Elsker du ham, da?

OK. Kom igjen. Nå går vi og ordner meg. Jeg lover å ikke glemme undertøyet.

Vær så god. Velg og vrak farge, du. Hva er det jeg sier? Alle er hvite.

La oss stikke fra alt dette.

Du har én time på deg.

Etter det gjør jeg som jeg vil med deg.

Nei. Jeg gjør hva jeg vil med deg.

Sett deg.

Jeg vil ikke skade deg.

Og nå skal du knulle meg sånn som jeg liker det.

Tror du at denne blomsten får meg til å glemme

at du heller ville være med mafiakompisene enn meg i går?

Nei.

Men den får deg til å smile.

Hvordan ser jeg ut?

-Som første gang. -En perfekt bryllupsreise, ektemann.

Å faen.

Å faen.

Faen! Du har fått ny frisyre!

-Velkommen hjem! -Hyggelig å se deg også.

Visste ikke at vi skulle ta med egen proviant.

Jeg lever livet. Jeg ble forelska.

Og når skjedde det?

Du er den siste som får kritisere meg.

Jeg er mer bekymra for hvor mange møbler jeg må erstatte.

Kan du lage ei liste over alt du har knulla på?

Vil du ha et bringebær? På italiensk heter det "lampone".

Putt lamponen opp i ræva di.

Jeg foreslår at dere damene tar igjen det tapte et annet sted,

for Domenico og jeg må jobbe.

Når han har tatt på seg vanlige klær og ikke…

Hva er det? Ei kake, eller noe?

Krem.

Dere skal på en liten tur.

Ser jeg ut som et møbel, som du kan flytte?

-Vil bare at du skal ha det gøy. -Sier du det?

-Det er ingen spøk. -Bare ha meg i bånd, da.

-Å. Bryllupsreisen er alt over. -Hold kjeft.

Ro deg ned. Vi trenger jo ferie.

Jeg har glemt hvordan alkohol ser ut.

-Jeg venter på kontoret. -Greit.

Hvorfor er du så tankefull?

Det er enkelt. Jeg føler meg bare så vel her.

-Og derfor er du så alvorlig? -Jeg er ikke alvorlig.

Jeg har samvittighetskvaler. Det handler om Massimo.

Han prøver. Han fiksa tur til oss.

Noen ganger føler jeg at jeg oppfører meg som mora mi.

Nei, enda verre. Du oppfører deg som ei kone.

-Takk. Jeg kan alltid stole på deg. -Ingen årsak. Alltid til tjeneste.

Hør her. Det er enkelt.

Du vet hva Massimo liker, så da vet du hva du skal gjøre.

Faen!

Nå fikk jeg en idé.

Det er så sent.

Du har da vel noen minutter til meg. Jeg lover at du ikke vil angre.

Jeg vet det.

Men det er veldig sent. Jeg må dra.

Nå er vi tilbake i hverdagen. Ikke sant, jenta mi?

Ja! Ja!

Du er vakker.

Faen!

Faen.

-Du må banke på. -Kle på deg. Vi drar.

Domenico skal ikke noe sted ennå.

Ola. Jeg er tilbake om 30 minutter. Da må du være klar, OK?

Iallfall ha kledd på deg. Eller uten ham oppå deg!

Vi må gjøre oss ferdig.

Å ja!

Pass på føttene! Forsiktig! Vent.

Du er jo så rik, og så må vi løpe på gresset!

Hei, George!

La meg kjøre denne gangen.

-Nå er vi fremme. -Nei.

Hvem betaler for skadene?

Hva? Jeg kjører rundt i Wlochy i Warszawa. Klarer jeg det, klarer jeg dette. Inn.

Husj. Flytt deg.

Nei. Skal jeg bare sitte og vinke?

OK. Så sitter jeg og vinker, da.

Jeg liker å sitte og vinke. Se hvordan jeg ser ut.

Ha det, alle sammen! Kjør.

-Husker du hvordan vi møttes? -Nei.

Husker du at mora di hang ut av vinduet med en tallerken?

-Mamma! -Mamma!

Hvor gamle var vi da? Seks?

Selv da hadde du hvitt pulver på tallerkenen.

Gi deg! Det var jo bare gelépulver.

Vi spiste det med fingrene og sto på rulleskøyter. Husker du det?

Jeg fortrekker heller dette livet, 20 år etter.

Rulleskøytene var ikke like raske som Ferrari-en. Ikke at jeg ikke prøvde.

-Vet du hva? -Nei?

Det spiller ingen rolle hva vi kjører eller spiser,

så lenge vi er sammen.

For alltid.

Med deg kan jeg faen meg gå på tur hvor som helst.

-Jeg er glad i deg. -Glad i deg også.

-Er alt i orden? -Ja. Takk.

Så bra. Takk.

Jeg har savna å gå ut sånn sammen.

-Alt har gått ad undas i det siste. -Virkelig.

-Faen. -God ettermiddag!

Ingen dessert denne gangen.

Vi skal dra.

Har du hørt det? Vi skal dra.

Jeg sa… at vi skal dra.

Don Massimo Torricelli.

Jeg har behov. Jeg vet at det var ganske tøft i begynnelsen,

eller sjukt, egentlig. Du kidnappa meg. Dette er sjukt.

Men jeg ble forelska i deg. Vi er sammen fordi jeg ønska det.

Du kan ikke kontrollere andre, og du får ikke kontrollere meg.

-Jeg er ikke en av soldatene dine. -Hva snakker du om?

-Jeg vil bare beskytte deg. -Dette er ikke beskyttelse.

Det er et fengsel. Å ikke gjøre noe er ikke noe liv for meg.

Jeg savner utfordringer.

Du har rett, jenta mi. Jeg ødela det.

Unnskyld. Mrs. Torricelli, ikke sant?

Jeg ville ikke forstyrre deg.

-Mrs. Torricelli? -Ja.

Laura.

-Jeg er Nacho, den nye gartneren. -Nacho?

Nacho. Hyggelig å treffe deg.

For en fin kaps.

Ja, jeg vet det. Takk.

-Nacho høres ikke veldig italiensk ut. -Det er et kallenavn.

Familien min har spanske røtter.

Og du? Hvor er du fra?

Polen.

Tørst?

Å ja.

Takk.

Hvor lenge har du jobba for ektemannen min?

Jeg begynte nettopp. Mr. Torricelli vil forandre hagen litt.

Jeg må jobbe.

Jeg vil ikke kaste bort den dyrebare tiden din.

Kaste bort tida mi?

Du snakker med en som ikke har noe å gjøre overhodet.

Nå er min eneste jobb å være…

kone.

Er ikke det patetisk?

Du tar feil.

Å være ei god kone er en av verdens vanskeligste jobber.

Å… Derfor passer jeg perfekt.

For jeg trenger ikke å gjøre noe.

De lager mat og renholder for meg. De beskjærer til og med blomstene.

Derfor passer jeg perfekt til å ikke gjøre noen ting.

Du er en flittig maur.

Det er et flott talent.

At du er perfekt uten å gjøre noe.

Ikke si at du også tjener penger på å gjøre ingenting.

Hvor tror du alt kommer fra?

Det må du lære meg.

Mrs. Torricelli!