Dr. Pimple Popper

Kommer

Jeg har en kul på rumpa. Min tredje rumpe.

Den får meg til å føle meg ukomfortabel og sjenert, flau.

Fordi den stikker ut

dytter jeg ting overende med kulen, og det er ille.

Å, himmel.

Jeg har mørk, kronisk tørr hud.

Det er nesten som elefanthud.

Du har ikke prøvd de tingene som er foreskrevet før.

Du ga det ikke en sjanse.

Hva er det jeg har drevet med?

Du spøker mye, Michael,

men det er alvorlig. Det på hodet ditt.

Har jeg noe på hodet?

De siste fem årene har den...

Hva foregår der oppe? Kan jeg få se?

Å, herregud.

Jeg er Eric, 46, bor i Wailuku, Maui, og jeg har en kul på rumpa.

Min tredje rumpe, som jeg kaller den.

Den er hard og myk, og stor som en brødfrukt.

Den får meg til å føle meg ukomfortabel og sjenert, flau.

Når jeg sitter på do, sitter jeg på skrå,

og den blir klemt.

Og når jeg er ferdig på do, er det jobben med å tørke.

Jeg må øve med den andre hånda nå.

Jeg falt fra broa for fire år siden.

Det er en lang betongtrapp.

Jeg falt og ramlet ned, helt til gaten.

Noen måneder senere, da jeg var i dusjen,

merket jeg denne klumpen på rumpa.

Den var på størrelse med en golfball. Jeg gikk til hudlege.

Det var ikke kreft, men et lipom.

Hun ga meg piller og sa at den ville forsvinne.

Pillene irriterte den,

og den ble større. Jeg stoler ikke på leger,

ikke her på Hawaii, etter at de ga meg piller.

Legene på fastlandet er nok bedre.

Når jeg legger meg, hindrer tilstanden meg.

Jeg kan bare ligge på denne siden, og jeg kan ikke snu meg.

Jeg må reise meg og hoppe over til den andre siden,

for det er som å ligge på en stein. Jeg er parkert her,

og jeg faller ikke over for den holder meg oppe.

Jeg er ikke så sosial som før. Før jeg fikk denne tilstanden,

gikk jeg ut, hadde det gøy, men nå er det pinlig.

Jeg føler meg som et monster, som en med hale.

Datinglivet mitt suger for de får ikke se den.

Med denne tingen på rumpa, gjør jeg ingenting.

Jeg er hjemme eller jeg jobber.

Jeg jobber i en antikvitetsbutikk.

Det er som en bruktbutikk med rikfolks ting.

Det er 29 rom der.

Eric, hjelper du med denne?

Jada. Vi flytter møbler hele tiden.

Den stikker ut, så jeg skyver ned ting,

og ting går i stykker her hele tiden, og det er ikke bra.

- Aloha. - Unnskyld.

- Eric. - Ja.

Vi må være forsiktig med tingene.

Mye er veldig dyrt, vet du.

- Ja, jeg skjønner. - Så husk på det. Ok?

Eric er en flott ansatt. Frempå, men har ødelagt noen dyre ting.

Du er som oksen i porselensbutikken.

Kjenner du det uttrykket? Bare fokuser.

Når du snur deg, må du huske på det.

- Ja. Jeg liker jobben. Det er gøy. - Det vises.

Man ser du bryr deg om jobben.

Og jeg er imponert over kunsten din. Blacklightkunsten din er fantastisk.

Til syvende og sist selger jeg den gjerne her.

Er åpen for det. Ser den gjerne på veggene her.

- Se på responsen. - Ja, ville vært flott.

Så kult. Absolutt.

Jeg har malt siden jeg var åtte.

Jeg vil bli profesjonell, verdenskjent kunstner.

Kunsten jeg driver mest med er blacklightrealisme,

og hvert maleri er tre malerier: Vanlig maling

og det svarte iriserende lyset, som også lyser i mørket.

Det har en fullmåne.

Mitt drømmeyrke er å være min egen sjef og selge kunsten min.

Fjernes kulen min, blir jeg nok mer offentlig,

jeg kan gjøre kunstshow og offentlige arrangementer.

Det er mitt mål, bli mer kjent, i det minste.

- Er Eric her? - Hei, mamma. Her.

- Hei Eric. - Vær så god.

- Er de til meg? - Ja.

- Blomster til meg? Takk. - Hva er dette?

De er vakre.

Her på Hawaii tar jeg med blomster til mamma.

Det er tradisjon her borte på Hawaii.

- Hvordan er jobben? - Flott. Driver meg hardt.

- Sjefen din? - Ja.

- Kaller meg okse i et porselenskap. - Hvorfor det?

Fordi jeg dulter borti ting med min tredje rumpe ved uhell.

- Har du knust noe? - Nei.

En venn av deg sier du er der hele tiden

eller bare jobber med... Hvordan får det deg til å føle deg?

- Savner du å være ute? - Ja.

Savner å være på offentlige steder og konsertene

og showene på MAC, og kunstshow og byttemøter.

Jeg har uttrykt mine bekymringer til sønnen min om og om igjen.

Tro meg, det påvirker ham følelsesmessig, fysisk, sosialt,

på alle områder i livet.

Han er en einstøing, fordi han er flau over det.

- Vil du ha barn? - Jeg vil ha barn, men det er...

Det er vanskelig med en kul på rumpa.

Jeg har ønsket meg barnebarn lenge og vet han også gjør det.

Jeg vil ikke tenke på at han mister muligheten,

for han ville vært en god far.

Jeg er bekymret og vil du skal bekymre deg nok

til å ta deg av det.

Skulle ønske jeg hadde unger.

De vil ha barnebarn, men datinglivet mitt suger.

Å møte folk er veldig ubehagelig for meg.

Ser du for deg: "Å, han har en svulst?"

Den er ekkel, egentlig.

Fjerner jeg kulen, bedres vel datinglivet.

Jeg ville vært mer sosial, gå på stranda, virkelig nyte Maui.

Den er pinlig. Skjærer meg i hjertet. Jeg må bli kvitt den.

Det er vel 15 år siden jeg sist reiste fra Hawaii.

Det er kaldt her, og smogen plager meg litt,

men jeg er glad og litt nervøs. Legene brukte å si

at den ville forsvinne, og ingen har tatt seg av den,

og forhåpentligvis gjør dr. Lee det i dag.

Ålreit. Sitt ned, dr. Lee kommer straks. Ok?

Denne stolen?

Kulen er til hinder i hverdagen, ved å velte ting,

og jeg er glad den etter fem år endelig skal fjernes.

Hei, hvordan går det? Hyggelig å hilse på deg.

- Hei. - Jeg er dr. Lee.

- Var det Eric? Ok. - Eric, Ja.

- Hvor kommer du fra? - Maui.

Hawaii. Fikk deg hit til kaldere vær i dag, hva?

- Velkommen. Hva er det som skjer? - Jeg har et lipom på rumpa.

- Har du et lipom? Virkelig? - Ja.

- Hvor lenge har du hatt denne kulen? - I fem år nå.

Du ser komfortabel ut. Jeg ser ikke noe herfra.

Å, greit. Du har en badonkadonk, men bare en badonk.

- Den dunker, ja. - Bare en. En bah.

Har du vært hos lege?

Ja, et par leger ga meg piller og sa den ville gå bort.

- Piller? Hva for piller? - Ja.

Piller der du måtte ta ti første dagen, ni neste dag, åtte.

Så prednison.

Så de trodde det var betennelse.

Var den rød eller irritert, eller bare en kul?

- Kun kul. - Så det gjorde ikke noe.

Du har ikke fått tilbud om å fjerne den, da?

Jeg vet ikke om jeg kan fjerne den før jeg ser den,

men det er nok bedre å gå inn for å se,

for det er kaldt her ute, og det er rumpa di. Ok?

Så jeg går inn og får jentene mine til å hente deg. Ok?

Det var flott å få møte dr. Lee.

Det var nesten som om hun var hawaiier.

Hun har samme holdning og er hyggelig.

Ok, vi er klare der inne.

Flottere i virkeligheten.

Nå som vi er inne og det er varmere,

la oss ta en titt på dette.

Du må ikke ha på klær?

- Nei. - Kan du vise den? Ok.

La oss se. La meg få hanskene mine hit også.

Å, jøss. Det var litt av en venn.

- Du har ikke store rumpa. - Nei, jeg vet det.

Dette ser ut som et lipom. Den har den vekten.

Den er stor, men jeg liker at den ikke sitter så fast.

Du har jo ekstra hud der som er strukket ut,

så det er det andre vi må vurdere.

Men jeg tror dette er noe jeg kan fjerne, den er bare stor.

Kulen er virkelig stor. Et stort, rundt rumpe-lipom.

Hvis han gjør hula, blir det hula hula hula.

Det faktum at han er tynn og seig og har lavere fettinnhold

i det subkutane laget, får meg til å tro at denne kan komme fort ut.

Du går tilbake til en liten sprekk bak der.

- Ja. Så bra. - Greit.

- Vær så god. Ok. - Ja.

- Har du noen spørsmål? - Nei.

Vi skal få deg klar til operasjonen.

Forbered deg på å si farvel til vennen der.

- Å ikke ha den med tilbake. - Bak. Nei.

- Ikke sant? Ok. - Ja.

Et lite klyp i overflaten av huden, her. Beklager.

Det er irriterende når jeg begynner å bedøve det.

Det blir litt stramt.

For å bedøve denne delen av rumpa,

skal jeg bruke tumescent teknikk. Da metter jeg området i væske

som bedøver det, men området vil se enda større ut.

Det vil få det til å se ut som Haleakala-vulkanen, klar til utbrudd.

Greit. La oss se hva vi har her.

Der er ditt lille lipom, han snakker til meg.

Summingen du hører, du bør ikke føle noe,

er kauterisering som stopper blødning fra små årer,

så vi kan se ting bedre.

Underveis er jeg oppmerksom på all blødning,

og prøver å målrette mot blodårene som jeg ser lekker.

Så jeg er alltid veldig forsiktig, og i begynnelsen går det sakte.

Du så at det var litt humpete. Det er mange små områder

som er henger sammen, så jeg prøver å bryte dem opp.

Erics lipom er ganske knyttet til ham.

Den vil ikke dra, så dette blir en utfordring.

Du kan kjenne hvordan den er fast i disse små trådene.

Det er bundet fast der inne.