Eat Locals

Her er basen. Avlegg rapport.

Jeg så målet. Jeg må vekk herfra.

Stopp, og tell til fem. Det er en ordre, 18.

En, to, tre, fire... fem.

- Er du der fremdeles? - Ja.

- Han er ikke etter deg. - Sikker?

Du kom jo til fem.

Hva gjør dere her? Skulle ikke dere vært i seng?

- Ikke før klokka ti. - Klokka ti? Det er helt sprøtt.

- Så lenge fikk ikke jeg være oppe. - For en kødd.

Ridestier er blitt til motorveier, og bygder til storbyjungler.

- Har du aldri noe bra å si? - Ni millioner.

- Kanskje skulle... - La meg snakke ferdig.

Ni millioner. Det er befolkningstallet i mitt territorium.

Vi møtes med 50 års mellomrom, Peter, og du har blitt en kjiping.

- Ti millioner. - Og jeg setter pris på hver eneste.

- Jeg sier bare fakta. - Som du ser dem.

Som de er. Ni millioner, ti, fire, åtte.

Fjern de to første tallene og legg til sju.

To og en halv million. Og han tar ikke engang noen mennesker.

Så derfor skal du jakte på mitt territorium?

For femte og siste gang, Henry: Nord for grensa er mitt territorium.

Men ikke Berwick-upon-Tweed, mr Boniface.

En krangel om gangen, og jeg bestemmer her.

60 millioner, og tallet stiger. Jeg husker da det bare var seks.

Det var åtte av oss den gang, og vi er åtte nå.

- Tenker du på å forplante deg? - Det er nok med de vennene jeg har.

Det samme her, men jeg vil nødig sitte her med dere igjen i morgen.

Kan vi ikke bare komme til saken?

Kvoter.

Det var ikke vi som dyttet henne i dammen, men vi fikk skylda for det.

Og hun var allerede på vei opp og var allerede våt.

- Det er jo bra. - Gi oss et pund.

Har ikke foreldrene deres sagt at dere ikke får snakke med fremmede?

Har ikke dine?

- Jeg er foreldreløs. - Min far er i Afghanistan.

Vær så god. Er faren din i hæren?

- Nei, taliban. - Hit med pengene!

Det var på tide. Bare ta resten.

- Kommer jeg for sent? - Du er her akkurat i tiden.

- Du lukter deilig. - Du lukter sprit.

Jeg tok et par øl med gutta mens jeg ventet.

- Hvor langt er det? - Ikke så langt.

- Lekker bil. - Lekker dame.

Jeg kunne godt.

- Du har dine rettmessige kvoter. - Det er ikke nok.

Jeg skal snakke det europeiske rådet, men du vet hva de vil si.

Drit rådet. Vi fastsetter våre egne kvoter.

- Det er selvmord. - De vil jage og finne oss.

Det er tøffe tider for oss alle.

- Vår storhetstid er over. - Tøffe tider? Bare for oss.

For de tar mye mer der borte enn vi tar her.

Vi lever på ei øy, Peter, og må være forsiktigere.

- Det er både fordeler og ulemper. - Og hva er fordelene?

- Befolkningstallet har økt. - Akkurat som deres teknologi.

Tannkort, datafiler, DNA. De er ikke amatører lenger.

Med alle de migrantene-

- som sniker seg inn i landet, hvem vil da savne noen få?

- Har du lest pøbelpressen igjen? - De migrantene er ikke usynlige, da.

De høster vår grøde, feier gatene, tømmer søplebøttene.

De sender penger til familien i håp om å få den til det forjettede land.

De er blitt en del av samfunnet, -

- og de vil bli savnet, hvis vi bare tar for oss av dem.

Bingovennene mine savner dem ikke.

Bare vent til de ligger for døden på sykehuset og skal vaskes bak.

Sånn går det neppe for størstedelen av mine venner.

Jeg liker ikke de som er over 60.

De smaker litt for vilt etter min smak.

Hva snakker vi om?

Jeg er ikke rasist, men dreper alle. Jeg bryr meg ikke.

Kom igjen.

Så det er det du har drevet med? Tatt for deg?

Det ville du likt, hva?

At rådet gir deg lov til å bli kvitt meg?

Jeg snakker ikke til deg, Peter.

- Hva? - Hva?

Hva?

Trodde du at vi ikke ville oppdage det, Thomas?

- At rådet ikke ville oppdage det? - Hva snakker han om?

- Aner ikke. - Han har tatt for mange.

16 over kvota hans allerede i år.

- Og la oss ikke snakke om i fjor. - Det er ikke sant.

Og han har ikke bare tatt for mange. Han har også tatt dem som små.

- Den lille gutten i avisene? - Guttene.

VI ER KNUST

Det var ikke meg. Jeg har ikke tatt dem.

Jeg sverger.

Hva har du gjort?

Du sier jo at vi skal ta det vi vil ha.

Ja, men ikke barna. Ikke på den måten uten tillatelse.

Men...

men du sa...

- Du også. - Nei, Tom.

Hør nå...

Jeg kan holde meg til kvota mi.

Jeg skal ikke skuffe dere igjen.

Gid det var så enkelt.

- Det er ikke greit. - Men det er offisielt. Bli ferdig!

- Nei, Henry, vær så snill! - Du har bedt om det selv.

Når ild slukkes, og sjeler brenner ut, -

- forsvinner blodet og etterlater bare støv.

Det var det.

Dette er vel ikke noe kinky?

Hva mener du med "kinky"?

Jeg er ikke ute etter å blande korta, hvis du skjønner.

Ikke helt.

- Jeg mener bare: Jeg liker deg. - Jeg liker deg også.

Det gjør nok vennene mine også.

Jeg trodde det bare ville bli oss to.

Så søt du er når du er sjenert.

Det er litt nedlatende sagt.

- Men ok. - Vi blir ikke så sene.

Vi får oss en rask matbit, og så er det i seng.

- Det kan jeg leve med. - Vi får se.

- Er alle her? - Det var de.

- Dette er Sebastian. - Hei, Sebastian. Så hyggelig.

I like måte, du.

Bare gå inn. Alle venter på dere.

- Vent! Jeg glemte bagen min. - Sebastian.

- Fanken, heller. - Kom igjen.

Hei.

Vi kommer ikke for sent, vel?

Nei. Timingen kunne ikke vært bedre.

Nei. Nei, det er ikke til å tro.

- Du kan reglene. En ut, en inn. - Det var snilt av dere å spørre meg.

Hvis det er et problem, kan jeg bare stikke over på puben.

Nei, nei...

- Sebastian som jeg fortalte om. - Et fint navn, Sebastian.

Takk. Jeg har alltid hatet det selv.

- Hva kaller vennene dine deg da? - Sebastian.

- Så treffende. - Jeg er hertugen.

- Er du hertug? - Han er hertugen.

- Ja, hvorfor ikke. - Og dette er...

Ikke noen for deg.

- Så du er sigøynergutten? - Jeg sier nå "romanier".

- Henry. Jeg kommer også østfra. - Fra Sibir, eller hva?

- Alice. - Angel.

Herregud! Dere må se å få kjøpt dere noen hansker.

Skal vi sette i gang?

Du lurer sikkert på...

Hva faen?

- Benet er jo brukket av. - Ta min.

- Ikke tenk på det. - Sebastian, bare ta den da.

- Sett deg, Sebastian. - Jeg venter bare i bilen.

Vær så snill og sett deg.

- Vi har et forslag til deg. - Jeg tenkte meg det.

- Vi er åtte i alt. - Vi har alltid vært åtte.

- Siden før Ipurs tid. - Det er noe rådet bestemmer.

Det er det samme med alle rådene i kommunen. De gir meg grøss.

Er det ok om jeg røyker?

- Men i kveld, Sebastian... - Er det en ledig plass.

Om ikke en stol?

Kom inn, 18. Over.

Jeg gjentar: Kom inn, 18. Over.

18, vær så snill og svar. Over.

Fanken.

Det gjelder å ha tålmodighet til å vente.

- Jeg har ventet lenge nok. - Vatikanet har ventet i tusen år.

Ti minutter til gjør ingen forskjell.

Dette er viktig, Sebastian.

Vanessa har snakket varmt om deg.

- Hun sier at du er fra god byrd. - Dere kødder med meg nå?

Jeg er en foreldreløs romanier. Jeg har ikke et rødt øre.

Det er greit.

Jeg skulle gjerne, men dere har valgt ei dårlig uke. Jeg er helt blakk.

- Normalt er jeg med, men... - Gutten er jo idiot.

Det høres kult ut, hva det nå er.

"Redd hvalene" eller "Herren være lovet".

Men jeg foretrekker å kjøre mitt eget løp, ikke ta det ille...

Men takk for at dere spurte.

- Har du ikke fortalt ham det? - Vi skulle si det stille og rolig.

- Rolig, Sebastian. - Hun er jo zombie. Jeg stikker.

- Slapp av, da. - Nei, jeg...

Vi prøver ikke å redde hvalene, Sebastian.

- Og vi sprer slett ikke Guds ord. - Og i kveld må vi bli åtte.

- Fanken heller. - Ja, fanken, romanislektningen min.

Vi skal stemme. Ja eller nei.

La oss høre.

Ja?

Ja.

- Ja. - Ja.

Ja. For Chen også.

Nei.

Nei?

Thomas var min venn.. Jeg fikk ham med.

- Dere skulle snakket med meg om det. - Hva mener han med "nei"?

Blodet hans har rent gjennom 12 generasjoner.

- Det kan du ikke. - Jo, det kan jeg.

Og dere kan ikke gjøre noe med det. Ingenting.

- Vi beklager, Sebastian. - Det er helt greit.

- Det var hyggelig å treffe dere. - Jeg trodde de ville akseptere deg.

Men noen folk er bare drittsekker, uansett hvor lenge de lever.

Vent litt... Det er seks mot en. Det er da klart flertall.

- Det må være enstemmig. - Jeg likte deg veldig godt.

Jeg likte deg også, Vanessa. Dere alle.

Dere er bra nok. Selv du. Du ser ok ut.

Hvis vi tok en dag sammen, kunne vi bli venner.

- Du er ikke min type. - Vanessa, han er ditt ansvar.

Sebastian, bare lukk øynene...

og tenk gode tanker.