Amusement

- Hvor lenge har jeg sovet? - I omtrent en time.

- Hvor er vi? - Vi krysset nettopp delstatsgrensen.

Allerede?

Hvorfor lukter det mat her?

- Det skal være en jenteleke i den. - Takk, vennen min.

Brems ned, Rob! Du kjører over 160.

- Jeg har en flott konvoi på gang. - Brems ned. Nå!

Takk.

Hør her. Jeg vet at helgen var ræva. Jeg vil også gjerne hjem.

Men la oss komme trygt hjem. Ikke mer uflaks.

Jeg fikk fram et smil!

- "Jeg elsker deg også, Shelby." - Jeg elsker deg også. Det gjør jeg.

- Jeg er våken, så bare sov litt. - Takk, elskling.

Bingo.

- Enda en time er borte. - Jeg føler meg bare enda trøttere.

- Er du trøtt? - Nei.

- Har du satt i gang en til? - Nei, de fant meg.

Se. Jeg kjører bare 20 km for fort.

Du hadde rett om den andre. Det gikk for fort.

- Det gjør det ikke nå. - Gi deg.

Å få en konvoi til å fungere, er en kunstform.

Vi kommuniserer med de andre bilene mens vi kjører.

Ser du det? Han varsler meg om lusekjørere. Vi må kjøre forbi.

Det var omtenksomt.

Sånne kaller jeg "bråbremsere". Mye farligere enn å kjøre for fort.

Det er greit nå. Bare ikke kjør fortere.

Flott. Jeg lurte nettopp på når de skulle fylle tanken.

- Hva skal vi gjøre? Hilse på dem? - Ikke vet jeg.

Jeg har aldri truffet noen fra en konvoi før.

- Flaks at alle skulle stoppe. Bert. - Rob.

Er det Robert eller...Roberto?

Jeg tullet bare.

- Hvor skal dere, Rob? - Cincinnati.

- Det ville være fint å ha følge. - Absolutt.

Greit. Vi ses der inne. Ungene vil ha sjokolade.

Oi. Noen er visst godtesultne.

Jeg snakket med lastebilsjåføren der inne. Ikke særlig pratsom.

Han hørte på radiogreia at det er køer på motorveien.

En annen trailersjåfør sier at det står helt jævla stille.

Han tipset meg om en annen vei, så heng på. Fint med litt selskap.

- Det er ensomt å kjøre alene. - Greit! Takk.

Ingen årsak.

- Hva snakket dere om? - Det er kø, så vi tar en annen vei.

- Den ensomme ulven der... - Han er ikke alene.

- Jo, det er han. Han sa det. - Han har ei jente med seg.

Da misforsto vi vel hverandre. Det gjør ikke noe.

- Skal vi virkelig gjøre dette? - Vil du heller krype på motorveien?

- Det er rene parkeringsplassen der. - Nei...det er vel greit.

- Flott. - Folk går på jakt ute på bygda.

Så du det?

- Hva da? - I bakruta! Det er noen der!

HJELP

- Hallo? Hører du meg? - Hva i helsike...?

- Ta nummeret hans! - Kom, Shelby.

- Dra! Få nummeret! - Skynd deg!

Lever hun?

- Løft henne opp. - Hun våkner.

Hold henne våken. Jeg kommer snart.

- Hold ham unna meg. - Det er i orden.

- Han kastet deg ut og stakk av. - Nei, jeg hoppet.

Shelby!

Shelby!

Er alt i orden?

Hva skjedde?

- Han kom tilbake. - Jeg vet det.

- Hvor er kjæresten min? - Han tok dem.

Han tok både den kvinnen og kjæresten din.

Hva?

- Han dro den veien. Hjelp meg opp. - Kom igjen.

- Jeg går inn. - Du er skadet. Jeg går.

Vær så snill, lov meg...at du tar hånd om familien min hvis noe skjer.

Jeg vet ikke hvor jeg er.

Hun skulle inn til avrusning. Jeg vet ikke. En ulykke.

Eller kanskje hun hoppet ut. Ikke vet jeg. Den tispa er gal.

Beklager.

Hold ut, Shelby!

Du valgte feil konvoi, kompis.

Hallo?

Hallo?

- Hei, Tabby! - Hei!

Beklager at jeg er sent ute.

Hallo?

- Hei, Maxie! - Hei!

- Hvor er barnvakten, Danny? - Hun har gått.

Hva? Er dere sikre?

Hallo? Jeg er her!

Hallo? Det er Tabitha. Niesen.

Hva er det neste?

"Stille tid."

Dere skal være stille, gutter!

Hallo?

- Jeg ser etter June. - Det er ingen som heter June her.

Hun satt barnevakt her tidligere i dag. Jeg kjørte henne hit.

Hun kom ikke på heiagjengleder- trening. Jeg er kjæresten, Owen.

Jeg er niesen. Da jeg kom hit, hadde hun gått.

Lot hun barna være alene? Har du ikke hørt fra henne?

- Jeg har aldri sett henne engang. - Det er ulikt henne ikke å ringe.

Kanskje hun dro til en venninne. Det er jo uvær.

- Si at jeg var her hvis hun kommer. - Det skal jeg gjøre.

Hva slags superkrefter har han?

Han kan...fly.

Å ja! Han kan sende ut flammer fra hendene.

Jeg prompet.

Beklager.

På tide å gå til sengs, gutter!

God natt, vennen min. Sov godt.

- God natt. - God natt, Tabby.

Nei! La døra stå på gløtt.

Greit. Sov nå.

Det er ikke mulig.

- Hallo? - Tabitha? Det er tante Grace.

- Beklager at jeg ringer så sent. - Det er i orden.

- Jeg vekket deg ikke? - Nei.

- Hvordan har barna det? - Bra. De var så snille.

- De gikk og la seg uten bråk. - Bra!

Det nye huset deres er flott. Men jeg avskyr klovnen på rommet mitt.

- Hvilken er det nå, da? - Den store.

- Hvilken da? - Den veldig store.

Den som sitter i stolen. Den er i naturlig størrelse. Enorm.

- Den sitter i den gyngestolen. - Hva mener du, Tabby?

På gjesterommet, med alle de andre klovnene. Den er større enn meg.

- Vi har ikke noe sånt. - Jo, det har dere.

Jeg ser jo rett på den.

Tabitha? Er du der?

Tabitha! Tabitha!

Våkne!

Gutter! Hvor er dere?

- Hva er det, Tabby? - Ikke vær redd.

Vi må gjemme oss. Det er en farlig mann i huset.

Han vil bare leke. Som tidligere, ved ytterdøra.

- Var det ham?! - Owen.

- Nei! - Men han ville bare more seg litt.

Hjelp!

Løp!

Skynd deg!

Løp og hent hjelp, gutter!

Løp!

Miss Wright. Vet du om noen som vil ønske å gjøre deg noe?

Dette går mye lettere hvis du samarbeider med oss.

Husker du noe av mannen som angrep deg?

- Får jeg se? Får jeg se? - Vis meg din først.

- Så kjedelig, Tabitha. - Slett ikke! Din er kjedelig.

Min er bedre. Du skal få se.

- Nå vil jeg se i din. - Ikke før jeg har sett alle deres.