Shadow (影)

Gjennom flere tiår kjempet tre riker om en stor festningsby.

Alle hadde sin tid der og brukte sine beste krigere i det avgjørende slaget

Yans mesterfekter drepte nesten Peis mann med et sverdslag.

Så gikk Yan og Pei sammen og beseiret sin felles fiende.

Sammen sender de Yans mesterfekter og en elitestyrke

til forsvar av byen. Endelig hersker fred i festningsbyen.

Men i det fjerne Pei-palasset er illevarslende ting i emning...

Hustruen til hærsjefen i Pei stilles overfor et vanskelig valg.

Får jeg snakke med deg, herre?

Herre.

Herre... Hærsjefen.

Han igjen.

Hva er det nå?

Han var i Jing by i går.

Hva? Dro han til Jing? Hvorfor det?

For å gratulere Yang med dagen.

Han dro dit i går, og du forteller meg det først nå?

Lu, min mest tiltrodde minister, er det slik du tjener meg?

-Er han tilbake? -Ikke ennå.

Gå og vent på ham. Bring ham til meg straks han er tilbake.

Hva ble det?

Det handler om mannskraft. Ingen plass for kvinner her.

Qian, mannen, opphav til alt, skal herske over verden.

Det står her: "Qian".

Det er himmelens vilje.

Bror, de snakker om dette i palasset. Dette er et godt tegn.

Når vil slaget stå? Sommer eller høst?

Det står her at vår tid kommer om sju dager.

Sju?

Etter sju dager med regn, vil vi vinne når vannet stiger.

Hærsjefen kommer!

-Vår tapre helt er tilbake! -Søster.

-Til tjeneste, herre. -Herre.

Jeg hørte du dro for å feire Yangs fødselsdag.

Ja.

Du holdt sikkert en vakker tale.

Jeg dro til Jing for å gjøre krav på noe:

Den byen som Yan-riket har okkupert i 20 år.

-Vil han gi den tilbake? -Nei.

Så du erklærte krig?

Om noen dager skal Yang og jeg duellere mot hverandre

til en av oss vinner.

Våre to riker er allierte.

En duell mellom de to rikenes hærsjefer betyr krig.

Forstår du ikke det?

-Han gikk med på det. -Ja vel.

Er du sikker på at du kan beseire ham?

Ja eller nei?

Hvor stor sjanse har du?

-Tre av ti. -Galskap!

Hadde det ikke vært for fredsavtalen

ville Pei gått under forlengst.

Gratulerer! Nå har du ødelagt alt!

Jing by tilhører fremdeles Pei. Den er okkupert av Yan-riket.

Hver rettskaffen mann i Pei ønsker å ta den tilbake.

Ingen hersker kan undertrykke folkets vilje. Tas ikke Jing tilbake,

-vil Pei gå under i din tid. -Hærsjef, hvordan våger du å si sånt?

Jeg gir heller slipp på Jing for evig enn å bryte alliansen!

Jeg meddelte dem noe annet på din vegne.

Vil du være konge også, på min vegne?!

Gjort er gjort.

Hva blir straffen min?

La oss ikke krangle.

Faren min døde for tidlig. Min søster og jeg hadde kun hverandre.

Det var takket være deg, hærsjef, at jeg til slutt kunne innta tronen.

Vi snakker ikke mer om det.

Herren har rett. La oss bare nyte dette sjeldne møtet.

Jeg har hørt

at du og din kone spiller helt utsøkte duetter.

Jeg har lenge villet høre dere. Så... vil dere spille for meg?

Herre, riket vårt er i fare. Jeg er ikke i stemning til det.

Hærsjef, ikke skuff kongen.

Vær så snill. Vi vil alle nyte musikken deres.

Kom med sitarene.

Kom, kom.

Vær så snill, kom.

Hva?

Kan ikke jeg, din konge, få deg til å spille for meg?

Hærsjef.

Herre, jeg er skyldig.

Du har ikke begynt ennå. Skyldig i hva?

Jeg vil ikke distrahere min ektemann med vakre syn og toner.

Jeg har sverget til himmelen at inntil Jing by atter er vår,

vil jeg ikke spille en eneste tone. Ellers...

Ellers...?

Ellers skjærer jeg av meg en finger.

Imponerende løfte til himmelen.

Men jeg er himmelen i Pei.

Jeg har bedt dere spille. Nekter dere å adlyde meg?

Nei vel, så spiller dere ikke i dag. Før dem bort.

-Kom her! -Nei.

-De skal spille. -Da vil jeg ikke høre på.

Hærsjef, fruen venter på deg.

Fruens løfte...

...er også mitt.

Jeg skal skjære av meg håret i håp om at himmelen tilgir meg.

Hærsjef, jeg ber deg ikke gjør det! Ikke gjør dette!

Bare la være å spille. Ikke gjør så stort nummer av det.

Vi går nå.

Herre, hvorfor insisterte du på at hærsjefen skulle synge?

Jeg prøvde å jekke ned den arrogansen hans.

Jeg blir nødt til å rydde opp i rotet hans.

Det gjenstår kun én mulighet.

Yangs sønn Ping er ikke gift ennå, er han?

Om herren mener...

-Vi gifter bort min ville søster. -Bør vi ikke spørre om hun vil?

Trengs ikke. Jeg er hennes eldre bror.

Du må få Yang til å forstå at hærsjefen ikke snakker for meg.

Vi har ikke til hensikt å gjenerobre Jing og langt mindre starte en krig.

Dette forslaget mitt vil vise hvor alvorlig jeg tar dette.

Ja vel. Jeg skal velge en god dag å legge fram forslaget på.

-Du kan gå. -Ja, herre.

Skal to spille som én, må deres hjerter slå som ett.

Slik tilfellet er med deg og fruen.

Jeg har ikke våget å øve engang. Jeg fortjener å dø.

Hadde du blitt avslørt, så hadde du fortjent å dø.

Da hadde vi begge fortjent å dø.

Du må mestre sitaren

og tåle dette knivkuttet.

Hærsjef, fortsett.

Disse urtene er sterke.

Om en time vil såret råtne og se ut akkurat som mitt.

Det du holder inne skal du slippe ut, så føler du deg bedre. Slipp det ut!

Da jeg var åtte år, kom jeg bort fra moren min og gikk meg vill i Jing by.

Jeg besvimte av sult. Onkelen din kom tilfeldigvis forbi.

Jeg glemmer aldri den bollen med ris.

Jeg har vært her i over 20 år...

Du har hatt en vanskelig tid her.

Jeg står i stor takknemlighetsgjeld til deg.

Onkel var en grusom mann.

Hver gang du prøvde å rømme, slo han deg i svime.

Dette stedet er et fengsel, et bur for deg.

Press på såret.

Og etter at han døde, lot jeg deg gjennomgå beinhard trening.

Du må hate meg for det.

Hvordan kunne jeg hate deg?

Jeg ville vært villig til å dø for å gjengjelde godheten du viste meg.

Det er Yang som bør dø!

Hvis du dreper ham, skal jeg la deg dra hjem.

Min ektemann.

Onkel gjorde rett i å velge deg.

I tillegg til å være helt lik meg, er du også utrolig snarrådig.

Siden du begynte å utgi deg for meg i fjor, har du lurt alle.

Noen ganger lurer jeg på om min kone ser forskjell på oss.

Jeg har funnet moren din.

Mor...

-Er hun i live? -Hun bor fremdeles i Jing.

Var hjemløs, vandret gatelangs.

Jeg har kjøpt det gamle huset deres.

Hun finner seg godt til rette der.

Hvordan fant du henne? Vet hun at jeg er i live?

Så du har mye å vinne i dette slaget.

Når vi har tatt Jing tilbake, kan dere to gjenforenes.

Sitaren din må stemmes.

Din er i dur. Strengene må strammes.

Takk.

Dere kan gå.

Du må ha salven på såret innen fire timer.

Ikke et øyeblikk senere.

Ektemannen din er en edel, klok og høyt aktet mann i Pei.

Mens jeg kun er en tjener, ikke noe mer enn hans skygge.

Du er ingen skygge.

-Du er deg. -Hvem er jeg, da?

Du er født i Jing. Du lengter hjem.

Kanskje moren din venter på deg i den gaten.

Følger nøye med alle som passerer, venter på at du kommer tilbake.

Det er mange år siden

moren min ble blind.

Hun kunne ikke se meg.

Hadde hun ventet der...

...ville hun bare ha lyttet nøye etter lyden av skrittene mine.

Beleilig nok har dere plutselig funnet henne...

...akkurat i tide til at jeg lydig skal kjempe dette slaget for dere.

Dere har holdt meg innesperret i hemmelighet.

Vet dere store, edle mennesker hva som skremmer meg mest?

Mørke.

Der det er ingen.

Ikke lys.

Ingen lyd.

Bare meg, i stummende mørke, som kjenner på alt, kjenner overalt.

Gnir på hver sprekk i muren.

For å unngå å bli gal, bevise for meg selv at jeg er i live.

Derfor sover du alltid på golvet.

Med lampen tent hele natta.

På tide du drar til hoffet.

Vil noen si noe?

-Jeg, herre. -Få høre.

Jeg trosset din befaling og dro til Jing og erklærte krig.

Jeg har ødelagt alliansen. Herre, straff meg.

-Med hvilken straff? -Halshugging.

Bror, du kan ikke halshugge ham.

Rikets store helt. Vår store hærsjef.

Du kan ikke halshugges. Hvordan skal vi klare oss uten deg?

Min kjære Lu, hva mener du?

Han erklærte krig mot sine egne, satte Pei i fare. En alvorlig feil.

Lu!

-Ja vel. -Bror!

Jeg fratar hærsjefen hans kommando, beslaglegger sverd og distinksjoner.

Han er nå en valig sivil.

Nei.