Serpent

Du har fire nye beskjeder. Første beskjed:

Jeg i vårt vanlige i rom. 504, så...

Beskjed slettet. Neste.

- Ikke gjør det. - Beskjed slettet. Neste.

Telefonsvarer igjen. Jeg kan fortsette slik hele helgen. Det vet du...

Beskjed slettet. Neste.

Hei, det er meg.

Middagen er på gang. Ser fram til å se deg. Elsker deg.

- Hei, du. - Jeg vet ikke hva jeg skal ha på meg.

- Det er ikke rart. - Det blir som du aldri dro.

- Hvordan er det i virkeligheten? - Jeg vil dusje den bort.

- Gjett hva? Vi fikk stipendet. - Er det sant?

- Dr Kealey. - Det innebærer mer tid borte.

Vi hadde en latterlig team building- øvelse i dag, men jeg...

- Hva er det du brenner? - Helvete.

- Jeg trodde at dette var en kokebok. - Du skulle sett dette stedet.

Fullt av ekle krypdyr? Nei takk.

Ingen mobildekning heller.

Det høres grusomt ut. Når er maten ferdig?

Men Adam, æsj. Ikke ved maten.

Du... Jeg vet at det har vært en vanskelig periode for oss, men...

Vi er nesten gjennom det nå. Ok?

Jeg er stolt av deg. Det du gjør er betydningsfullt, det er ekte.

Nei, du blir ved komfyren. Jeg er skrubbsulten.

- Hallo? - Må jeg ringe fra et annet nummer?

Likte du blomstene?

Du sa ikke at du var gift.

Ta meg med.

Bare deg og meg.

Hva skjer?

Pete og jeg har jobbet med dette i månedsvis. Det er viktig.

Vi kan dra bort når jeg er tilbake.

- Vær så snill, det er ikke en reise som... - Slutt.

Ta meg med. Ta meg med til denne verdenen som du har holdt skjult.

Pete.

Jeg ville aldri... Helvete.

Vi må prate om reisen. Det er nemlig slik...

Greit. Kjører du?

Ja, det går. Unnskyld, vent et øyeblikk.

Shannon.

Jeg tror ikke at... Et øyeblikk.

- Beklager. - Hei, Shan.

Vi møtes vel på lørdag? Har du glemt det? Kjolen!

Om Adam drar bort, kan du vel sove hos meg i helgen?

- Glem det. Du virker... - Shannon? Beklager. Jeg blir med Adam.

Jeg ringer senere. Jeg lover.

Hvorfor har jeg aldri fått dem?

Jeg vet ikke. Rakner ikke firmaet uten deg?

Det er et stort steg. Dette.

Fra å boikotte alt med slike sko... til dit vi skal nå.

- Det er isolert. - Jeg vet det.

Jeg vil være en del av det.

Her er vår venn: Scarabaeidae Coleoptera.

De lokale fant den, og om det er en ny art må vi beskytte den snarest.

Hallo?-Det er Pete.

Jeg må ta det på tomannshånd. Vent på meg.

- Ja. - Vi spiser sammen.

Siste sjanse til å feige ut, så kan vi ikke vi vende tilbake.

Sa han mens han rygger.

- Her. - Hva er det?

Vanntett og støtsikkert for bymennesket.

- Å, han elsker meg. - Han vet hva du liker.

- Den var søt. - I villmarken er en farge en advarsel.

- "Hold deg unna. Jeg er giftig." - Har vi matchende?

Nei, jeg har en ekstra mobil i vesken.

Om det ikke var for hjortebillen, hadde vi ikke sluppet inn der.

Kom igjen!

Mye står på spill. Men de er der. Det er jeg overbevist om.

Jeg liker det. Noe som lever, tross oss.

Du har det dårlig. Ta ned ruten og få deg litt luft.

Jeg liker ikke å være passasjer. Er det greit om jeg kjører?

Jeg skal sjekke hva jeg har i medisinvesken.

Jeg får det bedre om du ikke kjører.

Takk.

- Du er kanskje heldig. - Den ser skikkelig ut.

Ja, Petes bror tok den med seg fra Bagdad. Hun er alltid med.

Det er lykkevesken vår.

- Hun? - Matilda.

Da skal vi se. Teip, bandasje, desinfeksjonsmiddel, atropin.

- Hva er det? - Hva?

Det er en motgift ved kjemisk krigføring.

- Vi har det i tilfelle slangebitt. - Vi kan ta det og se på stjernene.

Jeg holder det langt unna deg da. Det er bare nok til en av oss.

Det ser ikke ut som om vi har noe.

- Hvem skal ta det da? - Meg, så klart.

- Ser du skiltet til Selvmordskløften? - Ja.

- Følg det. - Spøker du?

Den finnes bare ved kløften. Økosystemet deres er så lite.

Takk.

- Jeg liker ikke det jeg gjorde mot Pete. - Jeg liker det du gjorde for oss.

Takk.

- Det er allerede kjempevarmt. - Ja. Sånn.

Det burde bare ta noen timer å komme seg til toppen, så er det lett.

Trenger vi ikke flere ting?

Det er en forskningsstasjon med utstyr på den andre siden av kløften.

Har du Nemo? Mobilen din. Snart har du ingen dekning.

Mobilen er ikke det eneste utenfor sitt element.

SELVMORDSKLØFTEN

Skal du gå så sakte hele veien?

Kunne du ikke ha funnet insektet i Bahamas?

De er oftest under bakken. De går opp en gang per år.

Når jeg finner den, skal jeg døpe den etter deg.

- Hvem? - Scarabaeidae.

Grunnen til at vi...

Samme det.

Alt ser likt ut. Det er litt nifst.

Ok.

Den minste steinen viser veien hjem.

Så er det løst.

Du kan jo slå den av.

Sånn. Vi er framme.

Vi klatrer rett ned herfra.

Ok.

Gwynn.

Se. Det er en fugleedderkopp.

Den er nifst vakker.

- Biter den? - Nei, den har små kjever.

En veps har nok stukket den. Det er derfor den er så rolig.

Vepsen graver nok rundt her, og vil begrave den levende.

- Hvorfor? - Så den er frisk for eggene hennes...

- ...som allerede er lagt i edderkoppen. - Kan vi ikke gjøre noe?

Det er gjort.

Nei, la meg gå først.

Se hvor du tråkker. Slangene er ute på denne tiden av året.

- Det var beroligende. - Ikke bekymre deg.

Fuglene advarer deg om du kommer for nært.

Slakterfuglen er veldig høylytt.

Jøss.

For et sted. Det er magisk.

- Verdt det, ikke sant? - Hvordan fant du det?

Jeg vet ikke. En fordel ved jobben, antar jeg.

Sånn, da må vi videre.

Her kan vi ikke ha leir. Solen når oss fort.

- Nei, nei, nei. - Jeg blir.

Jeg er forelsket i dette stedet.

Er du sulten?

Takk.

Tenk å slå leir her. Vinen vil gjøre det godt igjen.

Jeg kjenner igjen denne.

Italia.

Husker du? Under oliventrærne.

- Hvordan fikk du tak i den? - Jeg ventet på noe spesielt.

Hvorfor tok det deg så lang tid å komme hit?

Jeg er her nå.

Gwynn.

Gwynn.

Gwynn!

Det er noe i teltet.

Ikke rør deg.

- Adam... - Ikke rør deg.

Hvor er den?

- Jøss! - Hva er det?

- En svart mamba. - Ta den ut!

Gwynneth!

Ikke rør deg.

Om den biter har vi tjue minutter på å skaffe hjelp. Ro deg ned.

Om vi er rolige, er den rolig.

- Du må roe ned pusten din. - Og så?

Adam!

- Om vi skal komme oss herfra... - Om?

Så kan vi ikke bli bitt.

Drep den. Med kniven din.

Den er utenfor.

- Jeg sovnet. - Hva mer kan vi gjøre?

- Slapp du den inn? - Vi må kunne gjøre noe.