Margin Call

Er det dem?

Har de tenkt å gjøre det her?

- Har dere ikke vært med på dette før? - Nei.

Best å late som ingenting og fortsette å jobbe.

Ikke se på.

Timothy Singh? Jeg er redd vi må snakke med deg.

- Eric Dale? - Unnskyld?

- Eric Dale? - Nei, jeg er ikke Eric Dale.

- Beklager. - Han er sjefen min.

- I enden av korridoren. - Takk.

Unnskyld, Mr. Dale? Følg meg.

Ja vel.

Jeg beklager at vi er her i dag, men som du vet, er det tøffe tider.

Jeg leder risikostyring. Er det rett sted å si opp...?

Det er ikke personlig. De aller fleste må gå i dag.

Miss Bratberg vil gå gjennom detaljene i det selskapet har å tilby.

Mr. Dale, selskapet tilbyr deg halv lønn i seks måneder.

Du beholder alle uinnløste opsjoner, helseforsikringen varer ut perioden.

Du har frist til i morgen kl. 16.47 med å godta tilbudet.

- Forstår du? - Ja.

Siden din jobb er ganske sensitiv, må selskapet ta forhåndsregler-

-for sikkerhets skyld som kan virke krenkende.

Jeg håper at du med tanke på at du har vært i selskapet i 19 år,-

-forstår at dette ikke gjenspeiler selskapets syn på din innsats-

eller karakter.

Nå forstår jeg ikke.

Hun ber om unnskyldning for det som vil komme.

Tilgang til e-post og server, samt bygningen og mobilen-

vil bli inndratt etter dette møtet.

Denne herren vil lede deg til kontoret ditt-

-så du kan fjerne dine personlige eiendeler.

Hva med det jeg jobber med nå? Jeg er midt oppe i...

Selskapet har tatt høyde for det og vil gjennomføre dette.

Men vi setter pris på at du bryr deg.

Vi forstår at dette er tøft, og her er visittkortet mitt.

Ta kontakt hvis du trenger hjelp i overgangsperioden.

Jeg beklager.

- Har du overlevd? - Enn så lenge.

Gratulerer.

- Det var et blodbad. - Jeg hørte det.

Eric... Hadde jeg kunnet gjøre noe, hadde jeg gjort det.

Ja, jeg vet det.

- Si meg... Hvem var det? - Gi deg, Eric.

- Rogers? Robertson? - Jeg sier ingenting.

Den fitta. Jeg visste det. Jeg burde ikke gått til henne.

- Det var bare uflaks. - Jaså?

- Lykke til. - Will...

Kom hit.

Jeg holdt på med en stygg sak som noen bør kikke på.

Hør her, Eric.

De som må gå, skal bare slippe det de holder på med.

Vi setter pris på at du bryr deg, men det er ikke ditt problem lenger.

Lykke til.

- Jeg beklager, Eric. - Ja... Sa de om vi måtte slutte?

Ærlig talt, Seth.

Det vil bli tøffe tak her en stund, men dere klarer dere.

Lykke til, Eric.

Vi ses. Takk.

- Jeg ville bare takke deg. - Det trenger du ikke.

- Du var den her som jeg... - Jeg vet det.

Jeg fikk ikke lov til å avslutte det jeg holdt på med.

Ta en titt på det.

Vær forsiktig.

Vi beklager, men telefonen er ikke lenger i bruk.

Robertson. Sarah Robertson. Sarah!

- Har du stengt telefonen min? - Jeg har ikke gjort noe.

Dra til helvete.

- Det var helt jævlig. - Det blir verre før det blir bedre.

- Tror du det? - Mye verre.

Har du nikotintyggis? Jeg har ikke flere.

Så, om ti minutter kommer jeg til å drepe noen.

- Går det bra, Sam? - Hunden min holder på å dø.

Så leit.

Jeg snakket akkurat med dyrlegen. Hun har svulst i leveren.

Jeg bruker allerede tusen dollar dagen på å holde henne i live.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

Alle er borte. Så...

- Hvor mange har vi igjen? -33.

Sørg for at alle er der. Jeg skal si noe.

De er klare for deg.

Da tar vi en applaus.

Dere er ikke her for ingenting.

80 prosent av avdelingen er sendt hjem for alltid.

Den siste timen har vi tatt farvel.

De var flinke folk, men dere var bedre.

Nå er de borte. Ikke tenk på dem mer.

Dette er deres store sjanse.

Det samme skjer i hele bygget og på alle kontorer fra Hongkong til London.

Når vi er ferdig, vil tre av syv-

-som sto mellom dere og jobben til sjefen, være borte.

Det er deres store sjanse.

Jeg har vært her i 34 år, og det blir ikke siste gang dere vil oppleve dette.

Men dere overlevde.

Det er slik selskapet har vokst seg sterkere i over 107 år.

Opp med hodet, jobb videre og ta en applaus.

- Alle skal ut, du burde... - Nei, ellers takk.

- Ring meg hvis du ombestemmer deg. - Det skal jeg.

Kom, da.

- Hvor skal dere? - The Grand.

Jeg ringer når jeg er ferdig.

Vær glad for at du overlevde.

Det er jeg.

Ha det bra.

- Kom igjen, da. - Dette nummeret er ikke lenger i bruk.

Jeg hører deg ikke. Kan du gå ut? Det er for høyt.

Vent litt. Det er så mye bråk her.

- Nå? - Hvor er du?

- Lugo. - Er Will der?

Will Emmerson? Jeg tror det. Hvordan det?

Du og Will må komme hit. Til kontoret.

- Hva? - Jeg mener det.

Skal jeg dra sjefen til sjefen med på kontoret kl. 22 på en torsdag?

Vår sjef fikk sparken, så han er vår sjef nå, og ja.

- Hvorfor? - Stol på meg. Dere må komme hit.

Greit, vi kommer.

Har jeg sagt at jeg liker veska di?

Har du en kjole som matcher? Da kan du svinse rundt som en jentunge.

Hei! Nå må du ikke bli utbrent!

Hvorfor ble du ikke med ut? Ingen flere må gå.

Du trenger ikke smiske. Jeg vet ikke hva dere gjør.

- Beklager bryderiet. - Det går bra.

- Hva står på? - Se her.

Eric Dale ga meg ei fil før han dro, som han ikke hadde funnet ut av.

Det siste han sa før heisen gikk igjen, var: "Vær forsiktig."

Jeg ble nysgjerrig og tok en titt, og det han ikke hadde sett...

- Dette er ikke bra. - Hva skjer her?

Gå til modell fire, da blir det klarere.

- Hva er dette? - Det vi til enhver tid har på bøkene.

Eric så på volatilitetsverdier som går utenfor VaR-modellen.

Hva er de verdiene, sagt på en enkel måte?

Verdiene settes etter historiske mønstre som strekkes ut 10-15 prosent.

Vi har begynt å overskride de historiske mønstrene.

- Når? -I dag, tirsdag, mandag.

- Forrige fredag og onsdag. - Fredagen før det.

Jeg skjønner.

Faen. Når dette begynner å gå feil vei... Dette er svære greier.

Hvor svært?

- Tapene er større en selskapets verdi. - Forventet tap.

- Dette er bare vår avdeling? - Ja.

- Hvor er Eric Dale? - Vet ikke. Mobilen er avstengt.

- De stengte de oppsagtes mobiler. - Hensynsløst.

- Har du prøvd privatmobilen? - Den er avslått.

- Jeg ringer hjem til ham. - Så seint?

- Vet vi at han har rett? - Det ser riktig ut.

Mrs. Dale. Det er Will Emmerson. Bare bra, takk. Er Eric der?

Nei, vi har prøvd. Den er avslått.

Kan du be ham ringe meg så snart han kommer hjem?

Tusen takk. Adjø.

- Hvor er han? - Har han ikke tre unger?

Hadde du dratt hjem?

Jeg vet hvor han er.

Dere må hente ham. En bil venter nede.

- Nå? - Ja, nå.

- Hva skal du gjøre? - Jeg skal ringe Sam.

Fy faen.

- Det er Will. - Klokka er 23.

- Beklager. Jeg var nødt. - Hva er det?

- Du må komme hit igjen. - Hva?

- Hør her, Sam... - Klokka er 23.

Jeg vet godt hva klokka er. Det er noe du må se på.

Hva da?

Send e-post.

Jeg tror ikke at det ville være så lurt.

Jeg er på vei.

Se på disse folkene.

De går rundt uten en anelse om hva som kommer til å skje.

- Skjønner du? - Jeg prøver å koble ut jobben.

Det har jeg merket meg.

- Gi deg. Vi er 23 år gamle. - Jeg er 28.

28, da. Samme det. Jeg tjente nesten-

-250000 dollar i fjor. For å gjøre hva?

Jeg flytter tall på en skjerm.

Knarkere i dress later som de forstår seg på sånt-

-og gambler mot en blei på andre siden av kloden-

-som ellers hadde vanket på spillebuler.

Til slutt er det en som vinner og en som taper.

Du vet at det er litt mer komplisert enn som så, sant?

- Will vil vite om vi har funnet ham. - Si at vi ikke har funnet ham ennå.

Nå?

- Eric Dale. - Hjelpe meg.

- Før han ble eskortert ut... - Det var ikke mitt verk. Fortsett.

Før han går, gir han en minnebrikke til Peter Sullivan, en av sine folk.

Det siste han sier før heisen lukkes, er: "Vær forsiktig."

"Vær forsiktig"? Hvorfor det?

Se her.

Jeg skjønner meg ikke på sånt. Si det i klartekst.

Peter Sullivan ble inspirert av din peptalk. Bra gjort, forresten.

Han gir seg i kast med det, og jeg tror han traff spikeren.

Jeg tror han fant det Eric hadde oversett.

Stygg sak.

Dette er de historiske volatilitetsverdiene-

-som vår handelsmodell i stor grad bygger på.

Nå har vi så mye at når vi overskrider grensene, går det fort ad undas.

Hvor nær er vi grensen?

Vi er hinsides. Vi gikk over fem-seks dager de siste par ukene.

Vi har klart å holde oss på rett side så langt...

Se hva som skjer når vi havner på feil side.

- Hva ser jeg på? - Se på det tallet.

- Er det...? - Ja, ingen dårlig dag, historisk sett.

- Stemmer det tallet? - Vet ikke.