The Dark Crystal

En annen verden, en annen tid,-

i undrenes tidsalder.

For tusen år siden var landet grønt. Inntil krystallen sprakk.

En enkelt bit gikk tapt, en splint av krystallen.

Da begynte striden, og to nye raser kom til syne.

De onde skeksiene og de gode mystikerne.

Her i Krystallets Slott tok skeksiene kontrollen.

Nå samles skeksiene i det hemmelige kammer-

-hvor krystallen henger over en søyle av luft og ild.

Skeksiene med deres forvridde kropp, deres barske, forskrudde vesen.

I tusen år har de styrt,-

men nå er de kun ti.

En døende rase, styrt av en døende keiser.

Fanget iblant dem selv i et døende land.

Nok en gang samles de ved krystallen-

-idet den første solen står på sitt høyeste.

Skeksiene herjer landet og lokker nytt liv fra solen.

Nok en gang vil de vokse frem, lure døden,-

-gjennom kraften av deres kilde, deres skatt, deres skjebne...

Den Mørke Krystallen

I dag gir solsermonien ingen trøst. En keiser ligger døende.

I dag må en ny keiser bestige tronen.

For tusen år siden sprakk krystallen.

Her, langt fra slottet,-

-kom mystikerne for å leve i en drøm om fred.

De levde på gode, ekte trollmenns vis.

Nå er de bare ti. En døende rase-

-som numment utfører gamle ritualer innhyllet i glemsomhetens slør.

Men i dag gir ritualet ingen trøst.

I dag ligger den viseste blant mystikerne døende.

I dag tilkaller de ham som må redde dem.

I mystikernes dal bor en gelfling, Jen.

Skeksiene drepte hans familie og ødela hans klan.

Bare Jen overlevde, og vokste opp blant de viseste av mystikerne.

Men det finnes en profeti... Tusen år er gått.

Nok en gang må verden gjennomgå en prøvelsestid.

Nå må den leges, eller for evig underlegges det ondes styre.

Jen er den utvalgte.

I dag gir Jens fløyte ingen trøst.

For i dag ligger hans mester døende.

Og en reise må begynne... Reisen til Jen.

-Mester? -Når de tre soler møtes...

-Mester, hva er galt? -Du er i fare, gelfling.

-Og jeg må forlate deg. -Forlate meg?

-Mester, nei. -Jeg har fortalt deg om skeksiene.

Skeksiene drepte min mor og far.

Historien går dypere enn du vet-

og du er del av den.

Jeg forstår ikke.

Skeksiene vil sverge på å knuse deg.

For profetien sier at du må finne splinten.

-Krystallsplinten. -Krystallsplinten?

For å redde vår verden, gelfling, må du finne splinten...

...før de tre soler møtes.

Hvis ikke vil skeksiene herske evig.

Hvor er den?

Aughra har splinten.

Følg den største solen i én dag til Aughras hjem.

Hun kjenner alle hemmelighetene.

Aughra? Følge den største solen?

Men Mester, jeg er kun en gelfling.

Jeg burde fortalt deg alt dette for lenge siden.

Nå er det opp til deg.

Husk meg, Jen.

Kanskje møtes vi i et annet liv,-

men ikke mer i dette.

Mester!

Ikke forlat meg.

Jeg hater den klynkingen din.

Stille!

Han er ikke død ennå, Lord Chamberlain.

Knel! Bukk!

Jeg...

Jeg er fortsatt keiser.

Jeg...

Jeg drar dit du sender meg-

selv om jeg knapt forstår det.

Kjære venn, ha det godt.

Ta imot dine eiendeler Ta imot dem med verdighet.

Nå sender vi Jen langt av sted. Vokt over hans farlige leting.

Mester, jeg skal finne splinten.

Jeg er ikke rede til å dra alene.

OK, så blir det alene.

Keiseren er død.

Hvem av oss skal bli den nye?

Lord Chamberlain, tiden er inne til å velge en keiser.

-Det burde bli meg. -Ikke han. Jeg skal herske!

-Du burde bli keiser. -Det kommer til å bli kamp.

På tide at jeg tar mitt skritt.

Det er meg.

Vi er alle med deg.

-Chamberlain, vent! Du kan ikke! -Ligg unna, slimhode!

Legg ned septeret mitt.

Jeg utfordrer deg!

-Steinkamp. -Steinkamp!

Steinkamp. Slaver, fort. Steinen.

Trekk. Hardere!

Din klynkende orm.

-Den satt! -Han kan ikke slå det.

Han er virkelig gal nå.

Jeg! Keiseren!

Nå må han betale, ved lov.

Stopp!

Ja.

La ham gå! Chamberlain er forvist.

Nå, bøy dere for meg.

-Jeg er Keiser! -Hyll den nye keiseren.

-Hør, krystallen. -Krystallen kaller.

Til krystallkammeret.

-En levende gelfling? -En gelfling!

Profetien.

Profetien sier en gelfling vil knuse oss.

Nei! Garthim, angrip!

Garthimsoldater, find gelflingen.

Gelflingen. Bring ham til slottet.

Garthim, død over gelfling.

Stygge, heslige gelfling.

Hva i all verden...? Dette stedet er underlig.

La meg se... hennes navn er Aughra.

Følg den største solen i én dag til Aughras hjem.

Litt av noen instrukser.

Hvem er egentlig Aughra? En av disse tingene?

Kanskje dreper hun gelflinger.

Hva gjør jeg her egentlig?

En gelfling!

-Er du en gelfling? -Ja.

Navnet mitt er Jen.

Gelflingene er alle døde. Du kan ikke være gelfling.

Du ligner gelfling, lukter gelfling. Kanskje du er gelfling?

-Jeg leter etter Aughra. -Hvem har sendt deg?

-Min mester, visest av mystikerne. -Hvor er han?

-Han er død. -Så kan han være hvor som helst.

-Er du Aughra? -Er du redd for meg?

Tror du jeg har tenkt å spise deg? Hva vil du meg?

-En krystallsplint. -Er det alt, en krystallsplint?

Slipp ham.

Aughra?

Hva er det til? Er det hva du vil vite?

Hva handler alt dette om? Vet du det ikke?

Alt i himmelrommet er her.

Beveger seg... slik himmelen gjør.

Dette er å vite når... Det er hva det er.

Soler, måner, stjerner... Ja, evighetens retning.

Det er slik jeg vet det er på vei.

Hvordan kan jeg ellers spå?

For tusen år siden skjedde en stor forening.

Jeg var der. Tre soler oppstilt.

Det var da krystallen sprakk, og skeksiene og mystikerne kom.

En ny stor forening kommer, hva som helst kan skje.

Hele verden kan brenne opp. Slutten på Aughra.

Du bør ha splinten din før den tid, gelfling.

-Spør hva den store forening er. -Hva er den store forening?

Fortell meg det, du.

Det er verdens ende... Eller begynnelsen.

Slutt, start... det er likegyldig. Stor forandring.

Noen ganger godt, andre ganger ondt. Å, der var den.

-Gelfling vet ingenting. -Hva gjør jeg med splinten?

-Hel den Mørke Krystall. -Men hvordan?

Spørsmål, spørsmål. Vil du ha splinten? Vær så god.

-Hvilken er det? -Vet ikke.

Vet ikke.

Hør gelfling, mye skal læres-

og du har ingen tid.

Hvilken er det?

Det er en av disse tre, mener jeg.

Du bruker for lang tid. Skynd deg!

Men hvordan velger jeg?

Ja!

Nå som du har det, vet du ikke hva du skal med det.

Men Aughra vet.

Garthim!

Ut! Kom deg ut!

Kom deg ut!

Aughra!

Endelig kaller krystallen.

Tiden er inne for å vende tilbake til slottet.

Nå har jeg splinten... men hva gjør jeg med den?

Hva er den? Skal jeg ta den med til et sted?

Hva er så spesielt med splinten? Den ligner ikke...

Jeg liker ikke dette.

Å nei. Rett i gjørma.

Fizzgig!

-Du, gelfling, som meg. -Ja.

-Jeg trodde jeg var den eneste. -Jeg trodde jeg var.

Her, jeg skal hjelpe deg opp.

Det første jeg husker er ild. Det er en krig, trorjeg.

Et tre. Min mor putter meg inn der.

Mor! Monstrene!

Den vennlige tar meg opp.

Han får monstrene til å forsvinne, og jeg er trygg.

-Hva er det som skjer? -Vi drømmeknytter.

Deler minnene våre.

-Jeg bader. -Min nye mor kalte meg Kira.

Mesteren viste meg hele dalen som strakte seg ut.

Garthim stengte podlingene inne.

Mesteren er min familie, lærer og venn.

Jeg snakker med blomstene og alt som er levende.

Han viser meg tall og ord. Hvor enn jeg går møterjeg godhet.

Jeg lærer av dem alle, men ingen av dem er som meg.

Jeg elsker dem alle, bortsett fra at jeg må finne...