Chris Brown: Welcome to My Life

ÉN TIME FØR SHOWET

Hender det at du blir nervøs før showene?

Nervøs før showene?

Jeg er ikke nervøs.

7. MARS, 2015

Det er en slags rastløshet, men ikke på en stressende måte.

Jeg gjør meg klar, forbereder meg.

Så jeg tenker på hvert øyeblikk,

hvert trinn for hvert sekund,

så det er sånn: "Ok, bra. Nå går vi på scenen og gjør greia vår."

Noen kvelder er det sterkere enn andre kvelder.

Noen kvelder er jeg bare selvsikker.

Men noen kvelder har jeg noe å bevise,

vise dem hvorfor jeg må gjøre dette.

Det er skuffende for meg på en måte,

fordi jeg føler at noen aspekter av karrieren min

av og til kommer i skyggen av de negative tingene.

Så det kødder med huet mitt.

Det eneste jeg vil er å vise kreativiteten min.

Jeg er lei av å gi folk noe å snakke om.

De burde snakke om at jeg er en versting på scenen

istedenfor at jeg er en versting i rettsalen.

Skjønner du?

Jeg prøver bare å bevare roen samme hva som skjer,

akkurat som alle andre.

Jeg sliter med ting hele tiden.

Jeg har problemer hver dag,

men jeg prøver å holde hodet kaldt.

Jeg må kanalisere energien.

Hvis jeg er sint, hvis noe irriterer meg?

Jeg får det ut på scenen.

Jeg står her nå med en som kjenner alle på det røde teppet.

Og alle vil jobbe med ham.

Det har vært en velsignelse. Jeg må takke fansen.

De har vært helt fantastiske.

Og vinneren er...

...Chris Brown.

Jeg vil takke all fansen. Jeg er så glad i dere.

Du er 23 år gammel.

Jeg nevnte at du ga ut ditt første album da du var 16.

Du ble oppdaget da du var 13.

Chris Brown er på toppen. Ny CD ute nå.

"F.A.M.E." kom ut i dag. Det har tre singler på førsteplass alt.

Den fjerde klatrer på hitlista.

De kaller ham hiphopens versting.

Chris Brown beskyldes for vold og mishandling.

Den angivelige krangelen fant sted inni en Lamborghini som var...

En ting må være klart.

Jeg var skuffet, følte meg nesten latt i stikken

fordi jeg hadde sagt: "Denne gutten kan bli en superstjerne."

Dømt til fem år betinget,

180 dager samfunnstjeneste.

Jeg mistet min beste venn, alt snudde seg på hodet.

Brown skal ha brukt en stol til å knuse et vindu i garderoben sin.

Han er vel ikke A-menneske.

Hvordan har du endret deg?

Opplevelsen har gjort meg ydmyk,

at jeg mistet alt.

Det viktigste er at jeg skjønte det jeg gjorde var galt.

Det sies også at folk liker comeback-historier.

For meg handler det om å bevise seg for fansen.

Jeg er fra et lite sted, Tappahannock, Virginia.

Denne reisen begynte da jeg var omtrent 15.

Det var bra for meg å bare få være nybegynner, på en måte.

Chris var veldig aktiv allerede da han var liten.

CHRIS' MOR

Han var ett år.

Det var før han kunne gå.

Og han var på dagsenter, for jeg drev et dagsenter for barn,

og han var nok et av de mest aktive barna der.

CHRIS' TANTE

Fra han var to, ville han danse til Michael Jackson videoer.

Han kom på besøk og klatret i dørkarmen

og gjorde baklengs salto.

Han var alltid full av energi hele tiden.

Da han var på besøk hos slektninger,

så ville ingen at han skulle overnatte

fordi Chris bare hoppet fra seng til seng.

Jeg har vært Michael Jackson-fan hele livet, selvsagt.

Så han satt foran TV-en og prøvde herme etter bevegelsene.

Å kunne se på ting på TV, om det var idolene mine, Michael Jackson,

eller en annen jeg så opp til den gangen,

og kunne prøve å sette meg inn i den verdenen.

Jeg prøver alltid å si til meg selv: "Ok, det kan jeg også."

Det å komme fra et lite sted hvor det ikke fins så mange muligheter,

men å ha den innstillingen å prøve å nå langt

og prøve å bli større og bedre.

På skolen likte han å være midtpunktet.

Det var en bra oppvekst, kult nok.

På videregående var det omtrent 500 elever,

og det var kanskje 30 som fullførte på siste trinn.

Chris var av den ubekymrede typen.

Han smilte alltid.

Alltid i bevegelse.

Trener Moore

Av og til kunne du høre ham synge.

Selv mens han spilte basketball,

han var vel... man kan vel si kreativ,

og alltid i bevegelse, og hadde andre triks enn de andre.

Jeg pleide å se på alle kampene hans. Han måtte alltid vise seg.

Han var mer interessert

i å vise seg frem enn å spille basket.

Han var veldig kunstnerisk. Han elsket å tegne.

Ja, stort sett tegneoppgaver.

KUNSTLÆRER

Og han var veldig god til å tegne, skyggelegging i detaljer,

og også fargelegging.

Han var ikke alltid på skolen fordi han hadde ting han øvde på.

Mamma støttet meg fra dag én når det gjaldt musikken.

Pappa var der for meg også.

Det var han som lærte meg moonwalk.

En gang gjorde han det på grusen,

og jeg tenkte, "Hvordan får han det til?"

Han var et barn som hermet etter alt han så.

Men allerede da han var liten sang han i kirkekor.

Han var god på alt.

Om det var basketball eller amerikansk fotball, han hadde sin egen stil.

Han hadde ikke råd til å ha det beste av alt,

for det var harde tider.

Men han tok brukte klær, rev dem opp og knyttet dem sammen,

fikset dem, hadde sin egen stil.

Han farget håret rødt.

Så gikk han på skolen og sang på basketball-og fotballkamper.

Alle jentene samlet seg rundt ham, det likte han.

Jeg hater å synge når det ikke er noen jenter der!

Uten dem

så dør forestillingen, for du kan ikke bare...

Vel, suksessen min, er takket være familien min.

Jeg tror verdiene våre i familien,

om det dreier seg om moren din, faren din, søskenbarn, onkler, tanter...

...bestemor, bestefar, jeg tror alle hadde

en virkelig varm og ydmyk innstilling til livet.

Ser du hvordan hun...

...er god til det hun sier hun er?

Fordi hun ler på den måten.

Hør. Se på henne.

Moren til Chris støttet karrieren hans fra starten.

Hun trodde alltid på ham.

Hun er sier: "Du kan synge."

En mann kom på stasjonen hvor faren hans jobbet.

Han var på utkikk etter talent.

Og faren hans sa: "Vel, sønnen min synger."

Det var noe jeg visste han var interessert i,

så jeg lot meg rive med.

Hun bare ga opp alt, dro til New York med ham.

Så laget de en liten video

og videoen havnet hos LA Reid.

Og LA Reid så den, og likte den.

Da jeg hørte om Chris...

LA Reid er en av forbildene mine.

Han sa: "Du må ta en prat med Chris.

Si hva du vil, så lenge du ber ham komme til meg."

Fortell om telefonsamtalen med Usher. Det var litt sykt.

Det var spennende fordi jeg aldri hadde snakket med en kjendis før.

- Var det? - Det var første gangen han ringte meg.

Jeg spurte hvem det var.

"Usher." Virkelig?

Jeg ba ham bestemme seg for hvor han ville

basert på det han følte var rett.

Du må være med familien din.

Så jeg sa: "Ja, mann.

Jeg hører du bytter plateselskap."

Jeg bare spurte ham: "Hvem skal jeg velge?"

Og han sa: "Ta de som passer best for deg.

Uansett hvem du velger, sørg for at det

er det beste for deg."

Det var den første samtalen vår.

Det var da det begynte.

I neste øyeblikk var han kjendis.

Han ble oppdaget som 13-åring på bensinstasjonen faren hans jobber på.

Nå har låtene hans solgt til platina.

Mine damer og herrer, Chris Brown.

Det å få til noe slikt 15-åring og å...

Og at jeg var suksessfull den gang.

Jeg tenkte bare: "Dette er sinnssykt."

Da den kom ut, hørte jeg ham rope:

"Mamma! De spiller sangen min på radioen!"

De digger denne sangen.

Første gangen jeg møtte Chris Brown var i Miami.

Han hadde akkurat tatt opp "Run it!"

Jeg fikk det så snart han var ferdig i studioet.

Så spilte jeg det på radioen for første gang.

Jeg hjalp ham å gjøre albumet kjent. Det var et album jeg hadde tro på.

Jeg visste han ville bli en superstjerne dagen jeg møtte ham.

Jeg husker første gangen Chris Brown var på 106 & Park-showet

Jeg så folk stå i kø hele veien ned kvartalet.

Jeg trodde at det var en brannøvelse eller noe sånt.

Da jeg kom nærmere så jeg at det var ungdommer.

Også så jeg at de hadde sprayet på T-skjortene sine

og de hadde plakater hvor det stod: "Gift deg med meg, Breezy",

"Jeg elsker deg, Breezy", "Chris Brown for alltid."

Jeg tenkte: "Hva er det som skjer?"

Det var moro, men også sikkert veldig slitsomt,

for han kunne ikke bare gå inn i en butikk eller gjøre innkjøp,

eller spille basketball på treningssenteret som han pleide.

Det var ikke som før lenger.

Han trodde han bare kunne fortsette som før,

uten problemer. "Jeg er som alle andre. Bare Chris."

Men sånn var det ikke lenger.

Å være 14 eller 15 med platekontrakt,