My Name Is Pauli Murray

JEG VIL SE USA VÆRE DET HUN SIER HUN ER

I UAVHENGIGHETSERKLÆRINGEN OG GRUNNLOVEN.

USA, VÆR DET DU HEVDER DU ER!

Kan jeg ta noen nærbilder av deg uten briller?

Ligg.

Sitt. Ligg.

Ligg.

Flott.

Han må være med på alt.

Mitt navn er Pauli Murray,

og mitt hovedfelt har vært menneskerettigheter.

Hele min personlige historie har vært en kamp for å møte høye standarder

i et samfunn som har vært dominert av ideen

om at svarte var naturlig underlegne hvite,

og at kvinner var naturlig underlegne menn.

Pauli Murray var langt forut for sin tid.

Hun sa og gjorde ting andre først gjorde mye senere.

VENTEROM FOR FARGEDE

Pauli våget å konfrontere diskriminering

da det var farlig å gjøre det.

De mange hendelsene betød at før eller senere

ville jeg enten gå berserk,

eller finne en måte å protestere på.

Pauli var forfatter, advokat, prest og poet.

"Håp er en knust stilk mellom knyttede fingre.

"Håp er en sang i en sliten hals."

VI VIL SEIRE

Pauli har vært viktig for mange av våre rettigheter og friheter.

Pauli Murray var ikke bare en fantastisk advokat eller en tøff feminist,

men også en skeiv, ikke-binær person.

Studentene mine spurte ofte: "Hvorfor vet vi ikke om Pauli Murray?"

Hvordan kan én person være så avgjørende

uten at noen kjenner navnet deres?

Mitt navn er Pauli Murray

Min grandtante Pauli ringte meg og sa

at hun ikke ville overleve natten.

Hun sa: "Det er ting her du må gjøre for meg,"

og noen timer senere døde hun.

Jeg fant ut at jeg var testamentfullbyrderen hennes...

KAREN ROUSE ROSS PAULIS GRANDNIESE

...og måtte samle eiendelene hennes.

Rommene var fulle av arkivskap med bokhyller på toppen.

Esker, mapper, brev til myndighetene.

Hun sparte på alt.

SCHLESINGER BIBLIOTEK

Paulis testamente var veldig tydelig.

Hun ville at papirene skulle være i Schlesinger-biblioteket,

et av stedene der kvinners historiske dokumenter oppbevares.

Tante Pauli fortalte meg ikke mye om livet sitt.

Jeg visste at hun var prest og hadde vært advokat,

men hun nevnte aldri hva hun hadde oppnådd.

Jeg gikk og leste det jeg ikke hadde lest,

og så skjønte jeg: "Herregud."

"Busshendelsen i Petersburg. Mars 1940."

FEMTEN ÅR FØR ROSA PARKS NEKTET Å FLYTTE SEG BAK I EN BUSS

I starten prøvde jeg ikke med overlegg å utfordre...

LYDOPPTAK AV PAULI MURRAY

...segregeringslovene i Virginia.

Som så ofte i de tidlige dagene

oppsto en hendelse

der man bare måtte kjempe imot.

Min venn og jeg var på reise

fra New York til Durham

for å besøke mine to tanter i påsken.

Vennen min het Adelene McBean.

Vi pleide å kalle henne "Mac".

For min mor var det hennes første introduksjon...

MARGHRETTA MCBEAN ADELENES DATTER

...til det som var en vanlig situasjon i mange deler av Sørstatene.

Når du krysset Mason-Dixon-linjen, forventet man at du flyttet deg bak.

HVITE

Bussen var selve symbolet på raseskillets ondskap.

Det trange bussinteriøret tillot offentlig ydmykelse av svarte

foran de priviligerte hvite tilskuerne,

som var vitne til vår skam i stillhet eller likegyldighet.

Da de kom til Virginia,

gikk de svarte bak i bussen,

og så kom flere hvite på.

Bussjåføren insisterte på at vi skulle flytte til neste sete.

Setet var ødelagt, og vi nektet å sitte på det.

Bussjåføren sa han ikke ville kjøre videre

før hun flyttet bakover.

Og politiet kom og arresterte oss.

FYLKESFENGSEL PETERSBURG I VIRGINIA

Mac og jeg var sultne og frøs, men var redde for å sove,

fordi madrassene var fulle av veggdyr.

Da jeg protesterte, ropte fangevokteren:

"Hold kjeft, ellers kaster jeg deg i fangehullet.

"Når rottene er ferdige med deg,

vil du ønske at du hadde holdt fred."

Virkeligheten slo inn, og...

Jeg syntes det var skummelt.

Pauli kontaktet NAACP

i håp om at de kunne få en rettskjennelse som fikk

segregert plasstildeling erklært grunnlovsstridig.

OFFENTLIG FORSTYRRELSE

DIAGRAM AV BUSSEN

Mac og jeg skrev en rapport,

en oppsummering av saken, fakta...

Etter at vi ble løslatt mot kausjon,

ble vi invitert til å møte NAACP-advokatene Thurgood Marshall,

dommer William H. Hastie og dr. Leon A. Ransom.

Det var første gang jeg så en gruppe dyktige borgerrettsadvokater i aksjon,

og jeg satt fengslet i flere timer.

De kjempet for svartes rett til å delta i det amerikanske hverdagslivet.

Men dommeren vet at dette blir en stor sak,

så til slutt blir de utmanøvrert.

PETERSBURG HUSTINGS TINGHUS

Dommeren dropper raseskilleaspektet og sier bare:

"Dere forstyrret freden."

RØYKING FORBUDT SETER FOR FARGEDE BAKERST

Så de kan ikke sette noen juridisk presedens.

De soner en kort straff og får gå.

På den tiden følte jeg bare den bitre skuffelsen

over et personlig nederlag,

men jeg begynte å merke at vi var en liten del av en laginnsats

med mål om å oppheve segregasjonslovene.

Tanken var forbløffende.

I dag har vi en kul mulighet

til å lære om dr. Anna Pauline Murray.

Pauli Murray er så spektakulær

at jeg bokstavelig talt ikke kan beskrive hvor god hun er.

Tenk at du er en svart person i det 20. århundre

og prøver å argumentere for at din menneskelighet bør respekteres.

Du lever i en verden der folk allerede ikke liker deg

fordi du er svart.

Jeg vil gi dere en følelse av hva som formet Murrays liv.

Dette er første kapittel, første side

av en selvbiografi.

I en studie publisert i 1910, det året jeg ble født,

hevdet dr. Howard W. Odum, en sosiolog ved Columbia University,

at rasene hadde ulike "evner og potensiale",

sitat slutt.

Og at de som ønsker å hjelpe negeren, bør, jeg siterer:

"ikke forvente for mye av ham".

Han har liten forståelse av betydningen av dyd,

sannhet, ære, manndom og integritet.

"Den beste utdanningen for negerbarnet

"vil føre ham mot å blindt akseptere

"at han med god grunn er av en annen rase enn hvite,"

sitat slutt.

SKOLEBUSS

Jeg kan huske dette i dag, og jeg kan se den gamle skolebygningen.

Det var en falleferdig gammel bygning, ingen husker.

Ingenting å leke med utenfor.

Og selvfølgelig de hvite barnas skole,

på en plen med gjerde rundt.

Det var kontrasten mellom behandlingen vi fikk

og den de hvite ungene fikk.

Og man føler de tingene.

Jeg stammer fra et veldig stolt folk.

De var sta. De gikk mot strømmen.

Dette er huset. Dette er Pauli Murrays hjem.

Da hun kom til dette huset, var hun tre år gammel.

DURHAM I NORD-CAROLINA

Og hun kom dit på grunn av en tragedie.

Moren døde av hjerneblødning,

og til slutt ble hennes far lagt inn på et mentalsykehus.

Selv om hun ble født i Baltimore, var dette hennes virkelige hjem.

Da jeg kom til Durham,

inkluderte husholdningen tante Pauline og tante Sallie

og mine Fitzgerald-besteforeldre.

Fitzgeraldene var meget godt kjent i Durham,

og hadde ganske stor prestisje i det svarte samfunnet.

Familien hadde cherokee-,

irsk og afroamerikansk avstamning.

Det var en familie der noen medlemmer var så hvite

at de ble akseptert.

Og Pauli var et sted imellom.

Det var fordommer basert på hudfarge

fra både det hvite og det svarte samfunnet.

Så de var en egen ting.

Pauli var gleden i huset.

Tante Pauline hadde ingen barn, så hun forgudet henne.

Tante Pauline underviste på de lokale skolene,

og da jeg var rundt fire,

bestemte hun seg for å ta meg med hver dag.

Jeg fikk lov til å sitte hos eldre barn og se på mens de leste.

Mot slutten av skoleåret

ble tante Pauline overrasket da hun hørte meg si:

"Jeg kan lese, tante Pauline."

Jeg tok boken til barnet ved siden av meg og begynte å lese høyt.

Mens jeg hadde vært hos henne,

hadde jeg lært det hun lærte de andre.

Fra da av var klasserommet mitt andre hjem.

Hun fikk lov til å spørre om alt hun ville.

Hun fikk lov til å ha en mening.

Men Pauli ville ikke ha på seg kjoler.

Og tante Pauline pleide å få henne til å gå til kirken hver søndag.

Så de inngikk en avtale.

Hun sa: "Du kan gå med bukser hele uken,

"men når vi skal i kirken, må du ha på deg kjole."

Jeg levde et ganske beskyttet liv.

Livet ble først utålelig når jeg var

i kontakt med den hvite verdenen.

Folk som kalte voksne negre "tante", "onkel" og "gutt".

Kanskje 50-60 personer i året ble lynsjet.

Jeg husker ikke at avisene skrev noe særlig om lynsjinger,

men ryktet gikk.

"Noen ble lynsjet der-og-der i går kveld."