200 บรรทัดแรก
Tidligere på Sommeren da jeg ble pen...
- Skal vi dra hjem nå? - Dette stedet fortjener et bedre farvel.
La oss arrangere en fest.
For den siste kvelden!
Den første som innrømmer følelser, taper.
Du vinner.
Dette huset har sett sin del med klining.
Du kom til meg. Du ba om velsignelse til å være sammen med henne.
Jeg trodde at vi elsket hverandre.
Vi gjorde det.
Jeg lovet Susannah at jeg ikke ville miste magien, men den er borte.
MAMMA RINGER MOBIL...
Mamma, jeg trenger deg.
SOMMEREN DA JEG BLE PEN
Belly, våkne.
Våkne!
Mamma?
Hva gjør du her?
Husker du ikke?
Du ba meg komme.
Du la igjen en melding der du tryglet om det.
Du svarte ikke da jeg ringte. Jeg prøvde i hele natt.
Unnskyld. Jeg sovnet.
Stå opp, Belly. Vi drar.
Nei, vi kan ikke.
- Du forstår ikke. - Nei, jeg forstår ikke.
Du har løyet for meg i flere dager!
Jeremiah og Conrad trengte hjelp. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle si det.
Det er ingen unnskyldning. Ingen.
Jeg håper kvelden var verdt det, for jeg har fått nok av deg.
Vi kom ikke for å feste. Det bare skjedde. Vi kom hit for Susannah...
Slutt! Jeg orker ikke å høre at du bruker henne som unnskyldning.
Du orker meg ikke, punktum!
Du har vært sint på meg siden begravelsen!
Hva skal jeg si?
At du ydmyket meg?
At du fikk dagen til å handle om deg istedenfor Susannah?
Ja! Jeg vet at du hater meg for det.
Men du vil aldri hate meg så mye som jeg hater meg selv.
Kom igjen! Vi gjør ikke dette her. La oss dra.
Jeg skal ingen steder.
Nei!
Den eneste feilen var å tro at du kunne hjelpe.
Susannah ville aldri tilgi deg for å ha forlatt guttene.
Hun ville aldri engang...
Belly.
Vil du ha selskap?
Beklager det som skjedde med Laurel.
Alt er bare kaos.
Jeg visste at du og Conrad hadde snakket om meg i høst.
Men jeg ante ikke
at han kom til deg og ba om din velsignelse.
Kan du droppe det?
Beklager.
Jeg prøver å gjøre det riktige,
men jeg mislykkes bare.
Det handler ikke bare om deg, Belly.
Conrad og jeg er sinte på hverandre på grunn av mye.
Conrad prøvde nok...
- ...bare å... - Ikke...
Ikke forsvar ham, bare denne gangen.
Jeg forsvarer ham ikke.
Uansett hva du tror du så i går kveld...
...tar du feil.
Det er ikke noe mellom meg og Conrad.
Det vil alltid være noe mellom deg og Conrad.
Kanskje mamma hadde rett.
Kanskje det er på tide å dra hjem.
- Steven, hva faen? - Mamma!
Belly ringer i fylla, og jeg kjører hele natten for dette?
Jeg er glad moren deres ikke får se hva dere har gjort.
Huset skal være skinnende rent.
Og alle tingene til Susannah skal settes på plass.
Hvis én ting er ødelagt, så sverger jeg!
Vi flyttet ikke tingene hennes.
Det var tante Julia. Hun tømte det.
For å selge det.
Jeg trodde Susannah snakket med advokatene.
Hun tok kontakt med Julia før det ble ille.
Hvorfor sa du ikke noe?
Conrad fant det ut fra et til-salgs-skilt i hagen.
Jeg antok at de løste det før Susannah...
Vet faren deres det?
Selvsagt.
Og selvsagt gjør han ikke noe for å hjelpe oss.
Derfor kom de og Belly, for å løse det med tante Julia.
Og?
Og vi mislyktes.
Tante Julia solgte huset. Avtalen ble fullført i går.
Men som sagt,
mamma slipper heldigvis å se det.
Jeg rotet det til.
Belly også. Men hun var i hvert fall her.
Hun stilte opp straks de trengte henne.
- Du fortalte ikke at det ville skje. - Jeg har prøvd...
Prøv hardere.
Belly, kan vi snakke?
Jeg skal begynne å rydde.
Belly...
Unnskyld.
Jeg er så lei meg.
Jeg burde ikke ha slått deg.
Du har aldri gjort det før.
Alt du sa tidligere...
Du hadde rett.
Jeg har vært sint.
Jeg har vært så jævla sint
på hvor urettferdig det er at Beck ikke er her.
Jeg tillot ikke meg selv å føle det.
Hvis jeg slipper det ut...
Så vil resten dukke opp også.
Jeg trodde jeg gjorde det rette...
...ved å være sterk for dere.
Men jeg tok feil.
Jeg burde vært der for deg.
Eller latt noen være der for meg.
Mamma?
Tilgir du meg?
Ja.
Tilgir du meg?
Det føles bare ikke det samme uten henne.
Jeg vet det.
Dette er fin søppelhaug, der borte er enda en søppelhaug.
Hva?
Jeg skylder dere en unnskyldning.
Dere har støttet hverandre, men det har ikke jeg.
Og jeg er veldig lei meg for det.
Alle har gjort feil, mamma.
Min største var å stole på at Beck og Julia
hadde blitt enige om huset før hun gikk bort.
Det er sikkert for sent å endre noe, men jeg skal prøve.
Jeg skal prøve å overtale Julia.
Takk, mamma.
- Takk, Laurel. - Ingen årsak.
Før mamma kommer hit,
bør vi prøve å gjøre dette stedet mindre jævlig.
- Ja. - Ja.
- Ja. - Vi setter i gang.
Jeg vil ikke at du skal dra. Du vet det, ikke sant? Er det tydelig?
Krystallklart, kjære. Ja.
Jeg vil også at du skal bli.
Jeg forguder deg for det. Jeg tror det er best om jeg drar.
Dette føles mer som en familiegreie.
Sikker på at du ikke bare unngår å rydde?
Du tar ikke feil. Det ser ekkelt ut her.
Ja.
Vil du kjøre en jente til bussen?
Bussen? Hva? Nei.
Ta bilen min hvis du skal dra. Greit?
Jeg henter nøklene.
Jeg har tydeligvis gått glipp av noe, mye.
Men... skjer dette?
Vi får se. Han er besatt av meg, hvis du lurer.
Kan jeg overtale deg til å bli med på leiren?
Hun kan ikke kaste deg ut om du dukker opp. Kom.
Skal du ikke på leir?
Nei. Det går bra, Taylor.
Dessuten er det så mye vi må finne ut her med huset.
Ikke bekymre deg for huset.
Du har gjort nok. Vi løser det.
Det er greit. Jeg vil fullføre det.
Ok.
Klarer du deg her?
Ja, det går bra mellom mamma og meg.
Begge vet at jeg ikke snakker om moren din.
Jeg vil være sikker på at du følger ditt hjerte, ikke bare deres.
Ja.
- Ja? - Ja.
- Ha det. - Kjør forsiktig.
Fyll tanken med bensin når den er halvtom. Biltur 101.
Men den er fortsatt halvfull da.
Vanlig blyfri, ikke sant?
Det er en spøk!
Høyoktan premium! De gode sakene!
- Herregud. - Vi har besøk.
Er det blod?
Det er kirsebær-Kool-Aid og Goldschläger.
Du er tidlig ute.
Jeg bryter også salgsavtalen min.
Hva skjedde med dette stedet? Det er en katastrofe.
Herregud. Dere ungdommer er utmattende.
Hei, Julia. Takk for at du kom.
Skye ga meg ikke mye valg.
Kan vi snakke mens barna rydder opp?
Greit.
Faren min prøvde å få meg til å bade her,
selv om han visste at jeg var redd for vannet.
Jeg vet at du og Beck hadde problemer.
Riktig.
Og at barna har gjort
en allerede vanskelig situasjon enda vanskeligere.
Også riktig.
Men Susannah elsket dette huset,
og guttene savner moren sin.
Og de to tingene er knyttet sammen.
Jeg håper du vil vurdere å trekke deg fra salget.
Hun ville snakke med deg.
Hvis Susannah ville snakke med meg, ville hun ha ringt.
I stedet sendte hun et brev
om legatet.
No comments yet. Be the first to leave one.