173 บรรทัดแรก
Jeg skal rive ut milten din og mate den til ektemannen din!
Vi bør løpe før den finner ut hva en ektemann er.
Var ikke marerittkarnevalet skummelt før?
Vi har sett for mye.
Det suger. Det er jo moro å bli skremt av og til.
Hørte jeg et ønske om god, gammeldags skrømt?
- Jeg skulle ønske du ikke tyvlyttet. - Ja, hvem er du?
Betyr dressen at du jobber her, eller det helt motsatte?
Som dere, er jeg fryktkjenner.
Jeg kommer også fra jorden.
Og visste dere at galaksens skumleste sted finnes på jorden?
- Jeg kan vise dere det. - Vi skulle den veien uansett.
- Ta til venstre. Nesten framme. - Vi kan veien.
For folk som dere, som har sett alt,-
er det kun noen få faktiske frykter igjen å overvinne.
Og en av dem er rett her nede.
- Hva faen? - Ja, nå slår du nedover.
Denny's tilbyr stivelsesrik mat til natteravner.
- Det er en dårlig vits. - Nei, dette er stedet.
Lykke til, begge to. Jeg tar et kombomåltid.
- Han ville bare sitte på, sant? - Lurt ble vi iallfall.
Vel, siden vi er her...
Lumberjack Slam, Grand Slamwhich, pannekakeballer, Slamburger,-
to milkshaker og cheddarballer.
Si ifra om dere er her for Hullet. Det er på herretoalettet.
- Hullet? - Frykthullet. Herretoalettet.
Det er definitivt et hull. De løy ikke om det.
Er det hår? Tang?
Det sirkler virkelig rundt hele kanten.
Du må kanskje hoppe ned uten å berøre sidene.
Er det pigger på bunnen?
Jeg tror ikke de vil folk skal dø.
- Teit forretningsmodell. - De drukner ikke i penger.
De har innebygd TV/VCR ennå.
- Det er tivolifyren. - Så han får en kickback.
Hei. Velkommen til Hullet. Slik funker det:
Hopp ned, og Hullet manifesterer din største frykt.
Du overvinner frykten og kommer ut fryktløs.
Og med bildet ditt på veggen! Og hva får Hullet ut av det?
Vet du de fiskene som spiser død hud av føttene dine?
Ja, Hullet er litt sånn. Det spiser frykt. Du vinner. Det vinner.
Ha det gøy og nyt Hullet.
Hei, Gaddafi, ro deg ned med smaken av Mountain Dew!
Har dette vært her siden VHS, og det er bare tre bilder?
- Ja, potetene blir kalde. - Så du vil ikke gjøre det?
- Vil du? - Det fjerner ens største frykt.
Min største frykt er å stole på at et ekkelt hull kan levere.
Den frykten overvinner jeg ved å gå.
Ok, greit.
Din lille dritt!
Ligg stille mens jeg fyller deg med fluelarver!
Ok. Tror Hullet at jeg er redd for å ikke ha pistol?
Frykt overvunnet!
Sjekk musklene! Morty! Hvor er du, Morty? Kom igjen!
- Å, jøss! Herregud! - Vi dreit på oss, begge to!
- For en tur! - Knappen min. Fluelarver!
- I knappen min! - Rett på veggen, jævler!
Det er ikke verdt det! Ikke verdt det!
- Herregud, dere stinker begge to. - Morty og jeg dreit på oss.
Her står de to nyeste medlemmene av Hull-klubben.
Ok, tøser.
Hva i helvete?
Bomben drepte henne nesten.
Ta vare på kona vår.
Rick! Nei! Herregud. Nei!
- Mamma? - Hvor er jeg?
- Hvem er dere? - Du er moren min, men du er ung?
- Rick, hva skjer? - Vent. Rick!
- Hva faen, bestefar? Si noe! - Ok, vi er fortsatt i Hullet.
- Nettopp. - Vi forlot aldri hullet.
Og en del av Hullet er å tro at du forlot Hullet.
For du kan ikke være redd for noe...
- ...hvis du vet du fortsatt er der. - Hva faen snakker dere om?
Hvorfor er døde bestemor i live i stua?
- Rick, hvorfor er du gammel? - Gode spørsmål.
Introduser dere mens vi henter litt utstyr.
Er vi sikre på at dette ikke er en dobbel villeding?
Som om vi gikk inn i et frykthull-
og tilfeldigvis kom hjem til det der?
Det er kona mi fra dagen jeg mistet henne.
Hva har det med meg å gjøre?
- Rick! - Jeg tror jeg fant ut av det, Morty.
Du frykter at jeg får Diane tilbake og blir lykkelig.
- Hva? - For da trenger jeg deg ikke.
Se hvor redd du er bare nå.
Redd? Jeg er fornærmet.
Hva slags frekk teori er det? Min største frykt er at du får deg?
Du har rett. Jeg trenger mer data først.
Ok, familie, hvem vil ta igjen det tapte over iskrem?
Jeg visste om teleporteringen. Men er ikke dette tidsreise?
Pappa rører aldri tidsreise.
- Han kaller det... - ...sci-fi-ens Long Islands-iste.
Men hva er dette?
Ikke tenk på det, det er ikke ekte. Ok.
Jeg gjør dette foran deg.
Jeg vil ikke gå inn ualdret. Hva tror du?
- 45? Yngre? - Alderen din betyr ikke noe, Rick.
Jeg vil ikke kalle deg det. Det er min manns navn. Han døde nettopp.
Jeg vet det. Så 27?
- Du traumatiserer henne. - Hva? Det er ansiktet mitt også.
Og nå forstår Diane at jeg fortsatt er sexy og et geni.
- Så snill. - Du hadde rett, Rick.
- Jeg er livredd akkurat nå. - Livredd for hva?
Jeg vil gjerne bli kjent med voksenversjonen av...
- Herregud. Hvor er min ekte datter? - Kjære, det går bra.
Hun kan like gjerne være ekte. Hun er like ekte som deg.
- Hva? - Hør, dere er alle NPC-er.
Bare Morty og jeg er ekte, dere betyr ingenting.
- Hovedoppdraget er oss. - Du er motbydelig.
Snakker du teoretisk om jenta vår?
- Velkommen til familien. - Du forstår ikke.
Var dette ekte, ville hun vært en versjon som kan være en klone.
Fjern ansiktet til mannen min! Du er ikke som ham!
- Fordi jeg mistet deg! - Kanskje du ikke fortjente meg!
Vil du høre en ny teori?
Kanskje din største frykt er å få en ny sjanse med henne og spolere den.
Har jeg ikke møtt den frykten nok?
Da har du ikke overvunnet den eller akseptert den.
- Eller noe... Jeg er ikke fryktolog! - Romantiske komedier har en kurve.
I "Du har Mail" dreper Tom Hanks en politimann.
- Seriøst? - Vet da faen. Jeg vil ikke se den.
Jo før jeg får henne tilbake,-
jo før kan du overvinne din om å være en ubrukelig, ensom dritt.
Har den liksom ikke blitt møtt?
Hallo, Diane, her er sangen jeg øvde på
Du hadde en dårlig dag, og Rick gjorde den verre
Skyldfølelsen hans skapte meg, Jeg gir deg vafler og en unnskyldning
Hvorfor husker jeg å ha vært et menneskebarn?
Faen. Andre vers inviterte deg til dyrehagen med familien.
Jeg har sett robotens armer.
Jeg brukte dem på en politidrone FBI ba meg bygge.
Det var slik vi... jeg møtte kona mi.
Dyrehagen høres moro ut.
En gang skapte vi en sivilisasjon på en kvise jeg hadde,-
og jeg ble dronningen.
Dere høres ut som en ekte familie nå.
- Skulle ønske du kunne vært der. - Å, kjære.
Rick, har du en tidsfrist på teorien din?
Ja, klart. God idé, Morty. Gjør det.
Jeg skulle ønske jeg visste hva de sa.
Masteroppgaven din. Ikke-menneskelig intelligens.
- Når leste du den? - Etter at du var borte.
Det hjalp meg utvikle dette.
- F--- ta deg, Greg! - F--- ta deg, Lisa! Nam, brød.
- F--- ta deg! - Vi har brød.
- Litt som forventet. - Antiklimaks, ikke sant?
Ja, de suger litt.
Skal vi ta en drink?
Greit, ja!
Tre. To. Drikk!
Når sluttet du å være en lettvekter?
Jeg lette etter kona på flaskens bunn.
Du er patetisk. Skål for å være patetisk.
Klart!
Jeg ber deg. Del pengene. Velg livet.
Vi gjør det, din jævel.
Min tur.
Hør her, gamle mann. Det virker som å miste meg gjorde deg kulere.
- Jeg burde dø oftere. - Du gjorde det - overalt, for alltid.
- Det eneste jeg ikke kan erstatte. - Ok, sutrekoppen.
Jeg er ikke engang ekte. Ingenting er ekte. Det er greia di, ikke sant?
Barnebarnet mitt, barnebarnet vårt, tror dette skjer-
fordi jeg frykter å gi slipp på deg.
- Så la være. - Jeg vil ikke.
- Så kyss meg. - Jeg er gammel, og vi har spykjeft.
Jeg er ikke her, og det er ikke ekte spy.
- Ok, Rick Kompis. - Faen ta deg. Det er en blazer.
Det var ikke det jeg mente. Du ser syk ut. Hullet eter deg.
Er det ikke fryktetende?
- Hva med noen regler? - Jeg kan ikke reglene!
Du har kanskje vært her for lenge!
Interessant teori. Så hvorfor er du så rosenrød?
- Hva? - Kanskje den ekte deg...
No comments yet. Be the first to leave one.