The Handmaiden (아가씨)

Bort med dere, rakkerunger!

Pokker ta dere!

Det skulle vært meg.

Det skulle vært meg som fikk komme til japanerens hus.

Du mister toget.

Skynd deg.

FØRSTE DEL

'Noriaki Kouzuki'

Du må bare fortsette å sove.

Det er fremdeles langt igjen til huset.

Hyggelig å møte deg. Jeg heter Okju.

Huset har tre fløyer. En er i vestlig stil, av en engelsk arkitekt.

Hovedfløyen er i japansk stil.

Ikke engang i Japan finner man hus som kombinerer to stiler.

Arkitekturen gjenspeiler mesterens beundring for Japan og England.

Og så er det annekset.

Der har mesteren sitt bibliotek.

Så er det tjenerfløyen.

Du sover ikke der, som frøkenens tjenestepike.

Du kan spise restene av maten hennes, men tebladene skal stuepikene ha.

Rester av olje og såpe går til hovmesteren.

Den som stjeler blir sparket på dagen. Du våger vel ikke å stjele, Tamako?

Det er du som er "Tamako". Det er Okju på japansk.

- Kall meg Sasaki. - Ja, frue.

Frøkenen har enkle vaner. Hun spaserer, eller øver på å lese hos mesteren.

Blant verdens rikmenn er mesteren den største bokelskeren.

Og blant verdens bokelskere, er han den rikeste.

Hans forbindelser i koloniregjeringen gir oss elektrisitet. I et hus som her-

- er det høye forventninger til en tjenestepike som deg.

Ikke bli skremt hvis det blir strømbrudd.

Er det her jeg skal sove?

Frøken Hideko har følsomme nerver og våkner lett.

Er hun bak den døren?

Mor!

Mor!

Mor!

Frøken!

Frøken, går det bra med deg?

Junko! Junko, er det deg?

Junko fikk sparken. Jeg er den nye tjenestepiken.

Du hadde visst mareritt.

Ser du det store kirsebærtreet?

Tanten min ble gal og hengte seg i det treet.

Noen ganger når månen ikke skinner ser jeg gjenferdet hennes-

som henger fra grenen.

Værsågod, drikk dette.

Når de små barna gråter, gir min tante dem en skje med sake.

Søte fugl, søte fugl...

Min søte blåfugl...

Hva er dette for en duft?

Du tror jeg er Tamako, en stakkars koreansk tjenestepike.

Men mitt egentlige navn er Sookee Nam.

Jeg vokste opp hos fru Boksun, som er den fremste heleren av tyvegods.

I en alder av fem år kunne jeg skille ekte og falske mynter.

Senere smidde jeg falske Gugai-stempler.

Kutan gjorde meg til mester i lommetyveri-kunsten.

Men disse barna vil aldri lære slike nyttige ting.

De ble forlatt som nyfødte.

Så vi gir dem mat og vask før vi selger dem til Japan.

Hvor meningsfylt er ikke det? Istedenfor å sulte, vokser de opp i fine familier.

Kutan vil bare amme sitt eget barn, men jeg ville ikke ha vært så smålig.

Skulle ønske det var melk i brystene mine. Da skulle jeg ammet alle sammen.

Jeg skal fortelle historien om en tolk.

Han bestakk seg til arbeid som tolk for høyt rangerte offiserer.

Etter å ha hjulpet Japan til å okkupere Korea, fikk han overta en gullgruve.

Nå ønsker han å bli japansk statsborger.

Han skal endre statsborgerskap, -

- gifte seg med datteren til en avdød japansk adelsmann, -

og ta etternavnet hennes, Kouzuki.

Jæ... Jæv...

Jævelen bygger en herskapsbolig som han fyller med bøker og antikviteter.

Han inviterer japanske samlere til biblioteket, -

- tilbyr høytlesning av sjeldne bøker og auksjonerer dem bort.

Han elsker bøker som sitt eget kjøtt og blod. Men han må selge noen.

Så hva gjør han når han likevel må selge?

Han selger falske bøker.

Han kontakter en spesialist som lager avanserte forfalskninger.

Til forskjell fra tolken er spesialisten ...en ekte japaner med blått blod!

Hertug Fujiwara fra Nagoya!

Så-

hvem er dette?

Det er kona, hans japanske kone.

- Du skal forføre henne! - Er hun pen?

Japsekona døde for lenge siden, uten å etterlate seg barn.

Det er datter av den døde konas døde søster som fremfører høytlesningen.

Er hun pen?

Hun er foreldreløs. Og faren var rik.

Snart blir hun forelsket i meg, og så rømmer vi til Japan.

Når jeg gifter meg med henne, får jeg tak i arven. Så erklærer jeg henne gal-

og får henne innlagt på asyl.

Akkurat!

Når Sookee jobber som tjenestepike, skal hun tyvlytte som en mus om natten.

Mens hun følger henne gjennom dagen, skal hun vekke kjærlighet til meg.

Kjærlighet?

Hva vet vel en svindler om kjærlighet?

Hva med formuen? Hun er rik, ikke sant?

Jeg tenker på den formuen hver kveld før jeg sovner.

1,5 millioner i kontanter. 300.000 i obligasjoner.

Onkelen bare forvalter. Formuen tilhører Hideko.

Det er derfor Kouzuki planlegger å gifte seg med henne.

Med sin ko... kones niese?

For en s... syk f... f...

En syk faen!

Hvor mye tilfaller oss?

Jeg gir dere 50.000.

Sookee får kjolene og smykkene.

Jeg gjør det! Ta meg isteden!

Jeg snakker bedre japansk og har mer erfaring som tjenestepike!

I tillegg til de femti-

får jeg kjolene, smykkene, -

og ytterligere 100.000.

Hun må være gæren!

Gæren? Absolutt ikke.

Jeg tar med meg formuen og rømmer dette landet.

Jeg må bare holde ut med disse bondeknølene litt til.

De jævlene...

Dette er Tamako.

Til tjeneste, frøken.

I helvete...

Han skulle fortalt hvor vakker hun er.

Jeg blir helt satt ut.

Vær så god, et anbefalingsbrev fra fru Minami, min forrige arbeidsgiver.

Her er anbefalingsbrevet fra fru Minami.

"Kjære frøken Izumi Hideko"

"Hertug Fujiwara har fortalt meg at du trenger ny tjenestepike umiddelbart."

"En tjenestepike er som et par spisepinner."

"Hennes nærvær er knapt merkbart, men fraværet skaper mye bry."

Liker du dette stedet?

Solen skinner sjelden her.

Min onkel tillater det ikke.

Han sier at sol får bøkene til å falme.

Det er vel ikke mulig å bli glad i et sted som dette.

Du er ikke særlig god til å lyve?

Jeg forlater dere her.

Jeg får alltid vondt i hodet når det nærmer seg leseøvelse.

Kan du lese for meg?

Unnskyld?

Å, så snilt av henne! Fru Minami skrev sannelig fine ord om meg.

Javel?

Du er en japansk frøken, hvorfor snakker du ikke japansk?

Jeg er så lei.

Alle tekstene mesteren får meg til å lese høyt, er på japansk.

Så les brevet for meg.

"Kjære frøken Izumi Hideko"

Hertug Fujiwara har fortalt meg at du trenger ny tjenestepike.

Tjenestepiker er som...

...en skje... nei...

...som spisepinner...

Som en skje?

Jeg kan ikke lese, frøken.

Ikke det? Ikke koreansk heller?

Her står navnet ditt.

Kan du ikke lese det engang?

Du kan lære å lese.

Jeg bryr meg ikke om du banner eller stjeler.

Bare ikke lyv til meg. Forstått?

Ja, frøken.

Det er moren min.

Hun er nydelig. En skjønnhet!

Hva med meg? Er jeg også nydelig?

Alle sier jeg ikke kan måle meg med moren min.

Hertug Fujiwara sa at...

Har du møtt hertugen?

Hva?

Nei, jeg har aldri møtt ham.

Men tanten min! Jeg har det fra henne.

Hun var nemlig hertugens amme.

Hva sa hertugen om meg?

Han sa at ansiktet ditt...

At hver kveld før han sovner, tenker han på formuen... nei, på ansiktet ditt.

Hvorfor tenke på meg når han legger seg?

Hva er det med foten din?

Jeg har jo ingen steder å gå.

Siden jeg kom til Korea som femåring har jeg alltid vært i dette huset.

Men i nye sko føles selv velkjente stier helt nye.

Jeg tror skoene herfra-

og bort hit, er i din størrelse.

Det er på tide å gå til leseøvelse.

Jeg går på egen hånd.

Men frøken, det regner jo!

Du må komme og banke på døren når klokken blir tolv. Lover du det?

Ser deg...

Hvordan har det seg at frøkenen i en herskapsbolig som denne...

Har stedet drevet henne fra forstanden?

Det er min nye tjenestepike.

Slangen, slangen!

Du må ikke gå forbi det punktet.

Jeg advarer deg!

Slangen vokter mot uvitende inntrengere.

En slange!

Hertugen?

I dag?

Så det var derfor du ville at jeg skulle bade?

Når tanten min fikk høre at det kom gjester-

- droppet hun alt hun hadde i hendene for å bade den lille frøkenen.

Ingenting gjorde henne så glad som når gjestene roste frøkenens duft.

Du er-

min lille frøken.

Tante ga sin frøken sukkertøy når hun badet for å vise at bading er søtt.

Hva er i veien?