Dr. Pimple Popper

Klumpen sitter over kragebeinet. Den vokser.

Det kan være helseproblemer.

Jeg blir sint fordi du ikke har gjort noe med det.

Mennesker dør i operasjoner.

Jeg skal prøve å være forsiktig, for det er små blodårer der.

Noe er galt med føttene mine.

Har du vært hos legen? Kan noe gjøres?

De vet ikke hva det er. Frustrerende.

Det er aldri lett å være sikker på hva det er.

Jeg trodde det skulle bli perfekt, men frykter at det ikke blir slik.

Jeg har flere hundre svulster.

Det er vanskelig for meg å date noen.

Det verste noen har sagt, var:

"Du blir penere om du ikke har det i ansiktet."

Jeg visste at det stemte.

- Hva er din type? - Jeg har ingen type.

- Pust? - Ja.

Tre eller fire?

Vi tar tre og fortsetter. Vi kan fylle på etter hvert.

Jeg heter Gabe. Jeg er 45 år og kommer fra Meza i Arizona.

Dette er min venn.

Min venn sitter oppå kragebeinet mitt eller kragebeinet mitt.

Jeg har hatt kulen i ni år.

Jeg jobber på en planteskole.

Første gang jeg merket den, var da jeg stablet paller.

Den dukket bare opp.

Dagen etter fikk jeg undersøkt den, og diagnosen var et lipom.

Legen sa at jeg skulle gå til en kirurg.

Jeg er livredd for operasjoner.

Jeg vil ikke bli bedøvet. Det gjør meg livredd.

Det er nok frykten for hva en lege kan gjøre.

Jeg får smerte som stråler ut når jeg slår i den.

Det gjør at jeg mister ting.

Jeg kan ta noe av det, men det blir tungt.

Det skyldes den store ballongen som stikker ut av halsen.

Jeg har en familie å forsørge. Hvis jeg ikke kan gjøre jobben min-

ville det vært ødeleggende.

Jeg kjører mye hver dag.

Når jeg skal kjøre, pleier den å treffe bilen.

Jeg må være forsiktig.

Jeg må dukke når jeg kommer inn.

Hvis jeg ikke gjør det, slår den i, og da gjør det vondt i armen.

Jeg må alltid sørge for å være under.

Jeg kjører alltid med venstrehånden.

Den døde vinkelen til høyre kan være begrenset eller helt død.

Den er definitivt i veien når jeg kjører.

Det er noe jeg gjør mye.

Jeg må over styringen, så jeg føler meg trygg.

Det kan påvirke kjøringen min helt, og det ville ikke vært bra.

I løpet av de siste årene har jeg måttet gjøre ting annerledes.

Jeg har problemer med å nå høyt, for jeg kan ikke strekke over hodet.

Jeg henter krakken min og setter den.

Nå kan jeg nå de øverste hyllene-

- og hyllene i armhøyde, så jeg kan ta ut suppeskålen min.

Å ikke kunne gjøre slike ting som jeg kunne gjøre-

- gjør at jeg iblant føler meg litt dårligere.

Jeg har ingen selvtillit. Jeg har mistet det.

Det kan være vanskelig å kle på seg.

Når man bor i Arizona og går med singlet, skiller det seg ut.

Jeg kan ikke ha det, for jeg vil skjule det.

Jeg tar ikke av meg genseren eller drar og bader.

Jeg har på meg trøya på stranden, for det er pinlig.

Jeg tar på meg undertrøyen og så skjorten min.

Når jeg har på meg en skjorte, går det galt.

Knappene havner ikke alltid riktig.

Jeg knepper skjorten helt opp, så den ikke stikker ut.

Jeg kan ikke kneppe denne helt på grunn av materialet.

Den havner feil hele tiden, og så må jeg dra den opp.

Den forhindrer meg i å styrketrene.

Jeg kan ikke ta armhevinger.

Kroppen min har rast sammen, mer enn jeg vil.

Sånn kler jeg meg.

Jeg hadde også stirret hvis jeg hadde sett noen med en sånn utvekst.

Jeg vil ikke skremme andre.

Jeg vil heller ikke at de ser på meg som et monster.

Kan jeg kaste?

Jøsses.

Det var raskere enn jeg trodde.

Mason er barnebarnet mitt. Helt fra han ble født...

...har vi hatt sterke bånd.

Han kommer hit etter skolen.

Vi har et forhold som nesten er som far og sønn.

Vi må ta en pause. Jeg begynner å bli sliten i armen.

Å beholde dem og den vokser, vil jeg kunne gjøre færre ting med ham.

Jeg vil ikke gå glipp av noe i livet hans.

Jeg har tenkt å flytte stolen dit.

Brenda er kjæresten min. Vi har vært sammen i tolv år.

Hun er en fantastisk partner.

Kan du hjelpe meg å løfte den?

- Kan vi ikke dra den? - Nei.

- Jeg kan ikke. - Jeg vil ikke dra den.

- Du kan ikke. - Nei.

Hånden min føles annerledes. Jeg vil ikke miste den på deg.

Vi må snakke om saken din.

Jeg blir sint fordi du ikke har gjort noe med den.

Det er ikke så ille som du tror.

Det finnes leger som kan hjelpe deg. Det er ikke farlig å besøke en.

- Jeg skal hjelpe deg. - Folk dør i operasjoner.

Det er derfor man friskriver dem.

Jeg jobber på et sykehus. Folk dør ikke under operasjoner.

Jeg er sykepleier og hjelper leger hele tiden.

Jeg skulle ønske han forsto at en operasjon ikke er så farlig.

Jeg prøver å forklare det for ham, men han vil ikke høre.

Noe må gjøres, for jeg frykter at kulen-

vil påvirke hans velvære og helse.

Jeg er bekymret for at noe kommer til å skje.

Jeg frykter at du slutter å puste.

- Ja... - Og det gjør meg redd.

Kan vi ikke begynne å lete etter noen?

Jeg har kommet til et veiskille med familien og vil ikke svikte dem.

Men jeg er redd for det.

Det jeg er mest redd for, er narkose.

Det gjør meg livredd.

Jeg frykter at dr. Lee sier at jeg må bedøves.

Det gjør meg veldig nervøs.

Jeg ville blitt livredd i så fall.

Jeg fikk et panikkanfall da jeg ble undersøkt med MR.

Frykten er over ti på en skala fra 1 til 10.

- Hei. Hvordan går det? - Hei. Hyggelig å treffes. Bra.

Så hyggelig. Velkommen. Jeg er dr. Lee.

Jeg kan se at du har noe der som også vil treffe oss.

- Er du Gabriel? - Ja. Du kan si Gabe.

Hyggelig å treffe deg, Gabe.

Du har utveksten der, og den må påvirke livet ditt.

Ja, helt klart.

Den dukket bare opp en dag på jobben.

Jeg fikk den undersøkt, og det var et lipom.

Det er masse fett. Et lipom-

som sitter fast i flere muskler.

Har du snakket med noen om å fjerne den?

Jeg besøkte en hudlege. Med tanke på hvor den sitter-

- syntes hun at en operasjon var den beste metoden.

Jeg er livredd for å bli bedøvet.

Jeg har aldri blitt bedøvet. Jeg er redd for leger. Punktum finale.

- Du ser ut til å takle det bra nå. - Du vet ikke hva jeg føler.

Jeg beklager.

Jeg skjønner. Jeg tror folk føler at de mister kontrollen.

- Kan jeg få se på den? - Definitivt.

Jeg forstår frykten for å bli bedøvet.

Mange liker ikke tanken på å ikke være bevisst under en operasjon.

Jeg håper lokalbedøvelse holder.

Men CT-bildene viser at utveksten sitter fast i muskler.

Den er myk og fin. Jeg skal kjenne hvor langt den går.

Kjenner du at den går denne veien? Den er som en liten ball.

- Man kan ikke skjule den. - Nei.

Det er ikke uvanlig å se blodårer.

Jeg håper at lipomet ikke har vokst sammen med muskelen.

Det er noe jeg ikke vil gjøre noe med-

- og noe som ikke kan fikses med lokalbedøvelse.

Det kjennes som et lipom. Det er stort.

Det er større enn man kan se. Det hadde vært fint å fjerne det.

Jeg forstår hvorfor du ikke vil gjøre det og bli bedøvet.

Men vi kommer til å gjøre det med lokalbedøvelse.

Da føles det bedre for deg. Det er det viktigste for meg.

Jeg ville aldri gjort noe der du utsettes for fare.

Ser jeg noe jeg ikke liker, kommer jeg ikke til å fortsette.

- Vi får ta tak i det. - Det høres bra ut.

Jeg ble glad da dr. Lee sa at hun kan hjelpe meg uten å bedøve meg.

- Er du klar? - Mer enn noensinne.

Det er en liten stemme i hodet som er litt nervøs.

Min angst er skyhøy. Jeg prøver å være rolig.

Er alt i orden? Døren er rundt hjørnet.

Jeg skal begynne med å tegne på deg.

Det viktigste for meg er at du føler at du har kontrollen.

Jeg må tenke på den tekniske delen av operasjonen-

men også det følelsesmessige aspektet.

Talenarkose er en måte å bedøve noen gjennom tale.

Det er en måte å distrahere folk på.

Hvis jeg kan holde Gabe rolig, kan jeg fokusere på oppgaven-

som er å fjerne lipomet i ett stykke.

Jeg sprøyter inn bedøvelsesmiddel så blodårene trekker seg sammen.

Det kommer til å bli anspent. Det er det verste.

Lokalbedøvelsen jeg gir Gabe-

- løfter lipomet fra deler som sitter dypere og som jeg ikke vil røre.

Da må han bedøves, og det er det siste han vil.

Jeg kjenner trykk over brystet. Jeg er ikke rolig.

Jeg er ikke så rolig som jeg virker. Jeg tenker på pusten.

Jeg skal sørge for at det ikke gjør vondt.

Ja, ta den bort.

Jeg kjenner med fingrene hvor kulen sitter.

Den sitter under her.

Gabe er en ekstremt nervøs pasient. Jeg prøver å holde ham rolig.

Jeg tror det er en perfekt lipomkule.

Forhåpentlig kan jeg bare trykke det ut.

Jeg prøver å være forsiktig, for det er små kar som sier:

"Vil du virkelig krangle med meg?" Jeg skal ikke erte dem.

Det er som folie.

Alle lipomene er ulike. Dette har interessante trekk.

Det er nesten som innpakket. Det holder lipomet sammen.

Det går også en stor blodåre.

Jeg prøver å unngå å skjære i dem hvis det går.

Jeg prøver å fjerne lagene.

Han liker deg. Du er en fin fyr, så jeg kan forstå det.

- Imponerende. - Ja, virkelig.

Har du kjøpt noe som er plastpakket?

Det er pakket inn i cellofan. Dette lipomet er også det.

Når man skjærer i det, vokser det.

Det er et mye større lipom enn det så ut til å være.

Har du kjøpt en pose fra Kina som er stappet inn i en pose?

Så når man åpner den, blir den større.