The Devil All the Time

NETFLIX PRESENTERER

Hvis du spurte folk flest hvor Knockemstiff i Ohio

eller Coal Creek i West Virginia var,

ville de nok ikke funnet dem på et kart.

Men jeg lover at de er der likevel.

Hvordan og hvorfor så mange fra de to ubetydelige stedene på kartet

ble knyttet til hverandre, har mye med historien vår å gjøre.

Noen vil påstå at det var en tilfeldighet, mens andre bedyrer at det var forsynet.

Men jeg mener at slik ting ble, var det litt av begge deler.

I 1957 ville det tatt om lag ti timer

å kjøre fra Coal Creek til papirfabrikkbyen Meade sør i Ohio.

Fra Meade var det bare en kort kjøretur til Knockemstiff.

Det bodde om lag 400 mennesker i Knockemstiff i 1957.

Nesten alle var i slekt

gjennom en eller annen gudsforlatt katastrofe,

det være seg begjær, nødvendighet, eller bare ren uvitenhet.

Russell-familien hadde leid et hus over Mitchell-leilighetene i ni år.

Men de fleste naboene nedenfor anså dem som utenforstående.

Hei, pappa.

Du blir med meg ut i dag.

Mange år tidligere hadde Willard montert et værbitt kors

over et veltet tre på en liten lysning bak huset sitt.

Morgen og kveld gikk han dit for å snakke med Gud.

For sønnen virket det som om faren sloss mot djevelen hele tiden.

Nå. Be om det som har skjedd i dag.

Husk å være ærlig.

Ikke kødd, det oppdager han.

Når han ba, vandret tankene ofte tilbake

til krigen i Sør-Stillehavet,

og til den dagen han og et par andre soldater kom over liket

av artillerisersjant Miller Jones.

SOLOMONØYENE I SØR-STILLEHAVET. 12 ÅR TIDLIGERE

Dæven.

Faen.

Hva står det?

Miller Jones.

Faen!

Vi må gjøre noe.

Japsene forlot ham der.

Neste stopp, Meade i Ohio.

-Vær så god. -Takk.

Rett før Willard ble forelsket,

møtte mannen hvis sete han tok, også sin match.

-Jeg glemte nøklene. -Det går bra.

Fyren ved vinduet.

Hva skal det være?

Ost og skinke.

Ost og skinke.

-Ok. -Du er ny i jobben.

Er det så tydelig? Broren min skaffet meg jobben, så…

Ost og skinke.

Tar du bilder?

I de følgende årene kalte Carl Sandy for "agnet",

og hun kalte ham "skytteren".

Bare når jeg finner et smil pent nok til å fotograferes.

De kalte ofrene sine for "modellene".

Jeg må tenke på det.

Hva skal det være?

Dagens er kjøttpudding.

Bare kaffe og en smultring.

Takk.

-Det ser bra ut. -Nei!

-Kom deg ut. Jeg sa det sist. -Gi deg.

-Neste gang kommer politiet. -Jeg er kristen.

-Unnskyld. -Hedninger!

Jeg tar pause utenfor.

Greit.

Greit!

Takk. Gud velsigne deg.

-Trenger du noe mer? -Nei, det går bra.

Det du gjorde, var fint.

Noen trenger bare litt hjelp av og til.

Skjønner du?

Jepp.

-Er du kommet hjem fra krigen? -Nei, jeg er bare på gjennomreise.

-Jeg skal til West Virginia. -Folkene mine er fra Coal Creek.

Det var synd.

Du har et pent ansikt.

Vel… hyggelig å treffe deg.

Fint å savne deg også.

Er det sant at japsene spiste sine døde?

-Hvor har du hørt det? -Det sto i avisen.

-Herre, det er bra saker. -Jeg har tre til i opp-pakningen.

-Ja? -Ja. Jeg har mer til deg, onkel Earskell.

Dette skal være pistolen som Hitler skjøt seg i hodet med.

Har du fortsatt det tøvet i deg?

-Tror du fyren løy for meg? -Ja.

Men det er en fin gave.

-Ja. -Takk.

Den er tysk.

Det er en Luger.

Å, dere er fremme!

Gud, jeg var så bekymret.

Det var ikke så ille, mamma.

Jeg ville bedt deg knele og takke Jesus med meg,

men jeg lukter spriten av pusten din.

Ja, men jeg…

…følte behov for å feire.

Jeg er forelsket.

Hva heter jenta?

Jeg fikk ikke navnet hennes.

Earskell. Fikk du ikke navnet hennes?

Men jeg ga henne én dollar i tips.

-Hva? -For en kopp kaffe?

Hun glemmer ikke det.

Jeg vet at du liker den servitøren.

Men det er en jente fra kirken som jeg vil at du skal møte.

Jeg vil ikke gå i kirken, mamma.

Hvil deg litt. Du vil føle deg bedre i morgen.

Selv om han ikke kunne se på et kors uten å tenke på Miller Jones,

sa han aldri noe om den korsfestede soldaten.

-Velkommen. -Willard.

Jeg ba Helen om å sitte med oss. Kom igjen, Helen.

Hei, hvordan går det?

-Willard kom nettopp tilbake. Helen… -Velkommen hjem.

For fire dager siden.

Willard visste ikke at Emma hadde lovet Gud

at i bytte mot å få ham trygt hjem,

skulle hun få ham gift med Helen Hatton.

Jentas familie var brent opp i en husbrann og hadde etterlatt stakkaren helt alene.

Kjære vene.

-Det er varmt, ikke sant? -Amen.

Det blir nok varmere.

Vi har to gutter fra Topperville som skal lede andakten i dag.

-Greit. -Jeg hører de har et godt budskap.

La oss få dem opp. Gutter, kom hit.

La oss ta godt imot dem.

Velkommen, gutter.

Ser du ham i rullestolen?

Han drakk for mye stryknin eller frostvæske, så han kan ikke gå.

Så fint at dere kom. Takk.

De utfordrer skjebnen, sier de. Det går for langt etter min mening.

Takk, pastor.

Jeg heter Roy Laferty, og dette er fetteren min, Theodore.

Den hellige ånd vil besøke denne lille kirken

som bærer hans hellige navn!

Er du renset

I blodet

Kom igjen, Theodore!

Hva er dere mest redd for?

Hvis deres verste frykt er rotter, vel…

Satan vil sørge for nok av dem.

Det stemmer.

Brødre og søstre…

…dere vil få se

at de spiser på dere mens dere ligger der, ute av stand til å løfte en finger.

Og det slutter aldri.

En million år

i evigheten.

Ikke prøv å regne det ut.

Gi deg, Herre.

Intet menneskehode er stort nok til å beregne en slik elendighet!

Ja?

Og brødre og søstre, ingen har vært onde nok,

-selv ikke den Hitler-fyren… -Nei.

…til å tenke ut hvordan Satan vil la synderne betale

på dommens dag!

Ja!

-Det stemmer, mine venner! -Ja, pris Herren!

Amen.

La meg si dere noe, venner.

Før jeg fant Den hellige ånd

var jeg livredd for edderkopper.

Stemmer ikke det, Theodore?

Jeg var en spjæling

som gjemte meg i min mors skjørter.

Edderkopper kravlet i drømmene mine og la egg i marerittene.

De hang overalt i nettene sine…

…og ventet.

Jeg var redd hele tiden om jeg sov, eller var våken.

Det er slik helvete er, brødre og søstre!

-Pris Herren! -Ja.

Jeg fikk ikke fred for de jævlene!

Amen!

Ikke før Herren ga meg styrke!

Amen!

Brødre og søstre…

…se!

Herren passer på meg nå!

Amen!

Merk dere mine ord, folkens!

Ånden tar bort din frykt om du er villig!

De edderkoppene var en fin detalj.

Jeg vil ikke få sove i kveld.

Jeg skulle ønske Helen dro med oss.

Kanskje ville hun kommet om du hadde gitt henne mer oppmerksomhet.

Den rette mannen kunne gitt Helen et godt liv.

Emma var bekymret for at noe fælt ville skje

om hun ikke holdt sitt løfte til Gud.

Men Helen møtte ham hun skulle gifte seg med den kvelden.

Velsign meg, pastor.

Velsign meg.

Og Willards sinn var allerede hundrevis av kilometer unna.

Kommer straks.

Jeg har ingen hast.

-Er det ikke… -Jeg fikk ikke navnet ditt.

Charlotte, kylling med erter for andre gang.

Straks tilbake.

Jeg er advokat på heltid.

Jeg driver ikke med eiendom,