Extinct

Dagen er den 17. august. Året er 1835.

Mannen er meg, Charles Darwin.

I dag seiler vi ut på vårt neste store eventyr, Galapagosøyene -

- og de utrolige skapningene som venter meg på disse øyene.

Der har vi en. En blåfotsule.

- Blå. - Sule.

Sule.

Sule.

Sule.

Sule.

Ed, det er litt flaut, men du har en ørliten ...

- Ja, der. - Jeg vet det.

Hold fast, da.

Sule.

- Han har det bra. - Kom. De andre flumlene venter.

Vi er sene. Hva er det verste som kan skje?

FLUMLENE

Har den.

Hør her, flumler. Nedtellingen til blomsterfestivalen har begynt.

Så nå må vi stå på.

Hei, Mali. Her er vi. Nesten tidsnok.

- Vi har ikke så mange blomster ... - Men de er annerledes, sterke og ...

Rare. Blomstene, og du, og broren din.

Dere er rare. Derfor vil ingen ha dere her.

Rare, rare, rare. Rare, alle som en.

Vi prøvde, Ed. Jeg syntes de var fine.

Samme det. Jeg bryr meg ikke om hva Mali syns.

Hva er det du sier? Du bryr deg om hva alle syns.

Ikke akkurat nå, for jeg har en stor overraskelse til deg.

- Oi, en hattedings. - Det er ikke en hattedings.

Det er hodeplagget til den nye jobben min.

Når vi går opp på fjellet på festivalen, -

- får jeg en av de viktigste plassene.

Aller bakerst, for jeg er blitt valgt til ...

... vennen i enden!

- Men bakenden? - Det er en begynnelse.

- Nei, det er slutten. - Det er en ære.

- Hvordan ble du valgt? - Tilfeldig.

Jeg er glad på dine vegne. Hva ville gjort det enda bedre?

Opp, jeg elsker deg. Men det er siste sjanse til å gjøre et godt inntrykk.

Ikke misforstå. Men ikke ødelegg det for meg.

Hva skal det bety?

Når du hjelper, pleier det å gå galt.

- Jeg? Aldri. - Alltid.

Gi meg et eksempel.

Fossefiaskoen, steinen i hullet, -

- den store brannen, sølemiddagen, treskirennet, -

- rapefesten, fiskehendene, ringgreia, -

bietornadoen, bietornadoen 2 -

- og selvfølgelig Kokosnøtt-Charlie og Jackfruit-bandet.

- Det har vært opp- og nedturer. - Mest nedturer.

Men tenk på de herlige oppturene, og slutt å leve i fortiden ...

... og se fremover.

Hei, Opp.

Jeg liker når du snurrer rundt.

Takk. Jeg kaller det Opp-hoppet. Jeg kan godt lære deg det.

- Kan du? - Klart. Bare gjør som meg.

Bo, hva har jeg sagt om å gå din vei?

- At jeg ikke får. - Riktig. Særlig ikke den veien.

- Fred, du ser godt ut. Trener du? - Hva har du gjort med pelsen?

Hullet frem, alle sammen.

Gi den rundeste av oss alle deres udelte oppmerksomhet.

Kongen av Ringerike, Je-Je-Je-Jepson!

Hei. Takk, Mali. Flotte greier. Hei, alle sammen.

En liten historie før vi begynner. I kveld lå jeg og regnet litt.

Så gikk det opp for meg at dette er blomsterfestival nummer 100.

For et rundt tall. Tok dere den?

Han skjønte den. Jeg liker ham.

Jeg har bestemt at årets tema som alle andre år er ... blomster.

Bang!

- Ja vel, nok jubel. - Sånn!

Som alltid vil jeg og den store blomsterflumlen føre oss -

- til toppen av fjellet for å feire det.

Alle sammen er der. Gamle og unge flumler, -

- store og små flumler, flumler som elsker stranden, -

- men særlig det stedet der sanden er litt fastere ...

- Jeg sa at grenen ikke holdt. - Det kan jeg ikke huske.

Jeg tenkte det.

La meg gjette: raringene.

Flotte greier. Vi er degradert til krabbejagere.

Du har fortsatt jobben din bakerst i banden.

Vennen i enden.

Med det hodeplagget vil mange danse med deg.

Det går ikke. Jeg er redd for å snakke med andre jenter enn deg.

Jeg kan ikke snakke med Vinny etter at han fikk langt hår.

- Hva skjer? - Hei, hva ... Du ser bra ut.

- Se, det er Wally! - Wally? Virkelig? Nå?

Vi skal jo jage krabber.

Kom hit, kompis. Jeg vil høre hva som har skjedd.

Hva? Hei, Opp. Jeg kommer.

Vi har ikke pratet siden i går, så vi har mye å snakke om.

Han har god fart mot stranden, der alle flumlene arbeider.

Du har rett. Jeg får vinke ham litt vekk.

Det er svømming. Man kan ikke kalle det skole og tro at ungene liker det.

- Du gjør jo det samme! - Nei, nå vinker jeg vekk.

Nei, gjør det du ikke. Sånn vinker man noen vekk.

Vi er ferdige. Godt arbeid, alle sammen.

Og du er en flott modell, Kim.

- Sjøhesten skal ha barn! - Sånn vinker man noen vekk.

- Det er det jeg gjør. - Nei.

Du blir gal av å drikke sjøvann, men annet har jeg?

- Jeg vinker ham vekk! - Du vinker ham frem!

Jeg vinker ham vekk!

Jeg vet det heter spekk, men det sårer likevel.

Redd den store blomsterflumlen!

Sule.

Bare et spørsmål. Vinket dere meg frem eller vekk?

Hei. Jeg kan forklare det.

Nå har dere virkelig klart det. Hvor er broren din?

- Jeg håper Jepson ikke så det. - Jepson!

Ja, jeg er tålmodig.

Men noen ganger må en leder lede, og derfor, Opp og Ed, -

- forbyr jeg dere å delta i blomsterfestivalen!

Mens vi går opp på fjellet, kan dere tenke på hva dere har gjort, -

ute på Ødeklippen.

Å, så det er derfor den heter det.

Kom, alle sammen.

Der røyk min siste sjanse til å høre til.

Hør her, Ed. Jeg vet det virker ille, men ...

Blås i det. Det er greit. Jeg er ikke sur.

Jeg er bare ... vant til det.

Sule.

Ikke nå.

Jeg har en idé.

Hvordan får du overtalt meg?

Nå vet jeg hvorfor det heter Forbudt-altfor-farlig-stedet.

Vi ødela alle blomstene.

Nå henter vi masse nye blomster, og da må de tilgi oss.

Kom, vi må bare litt lenger ...

Opp! Å nei, jeg visste det!

Jeg er redd, sitter fast, er alene og litt overvektig.

- Hva er det? - Du er i live.

Det var bare litt småprat. Det regner visst. Nei.

Se på denne! Og på denne!

Den blomsten har jeg aldri sett før. Det betyr at jeg får gi den navn.

Oppadille. Nei, det er dumt. Oparanium. Magnolia.

De er virkelig fine.

- Dette kan faktisk virke. - Det vil helt sikkert ... Jøss!

Bare glem det.

- Litt mer tau, Ed! - Det er ikke mer!

Samme det. Jeg tror jeg rekker den.

Sånn er livet mitt.

Hva er det?

- Hva er det? - Ser du det jeg ser?

- Ja, og det er fantastisk! - Det er fantastisk. Hva er det?

Ingen anelse. Jeg har ikke sett maken.

- Tror du det er en ny slags hval? - Hval? Hva snakker du om?

- Hva snakker du om? - Hva snakker du om?

Hva snakker du om?

Den skjønne, lysende, snurrende ... Okay, det er ikke bra.

Ed! Hjelp! Dra meg opp!

Jeg er sliten i armene etter å jage krabber.

Sule.

- Sule. - Å nei ...

Hva er dette?

Hjelp meg!

Å, jøss! Hva i ... Jøss! Okay.

Ed, ta det rolig. Tenk deg om.

Vi falt ned i en blomst på Flumleøya og kom ut av en blomst her.

- Forstår du hva det betyr? - Ja! Nei, gjør du?

Nei, men det er temmelig vilt.

Vent her.

Noe har satt seg fast.

Hvor er lesebrillene mine?

Bra reflekser.

- Å, så søt. - Å, så søt.

- Virkelig søt. - Virkelig søt.

- Ikke så søt. - Ikke så søt.

Au da.

Vent litt. Stans!

Hva foregår? Hvordan ble blomsterplukking til dette her?

- Ta det med ro. Jeg ordner det. - Jaså? Ordne det der.

Ordne det? Det er fantastisk.

Fantastisk? Hvor skal du?

Fjellet du sitter på beveger seg!

Ed?

Opp, opp, opp!

Bare typisk.

Takk for skyss. Hei. Er ikke dette stedet herlig?

Vi skulle aldri ha forlatt Ødeklippen.

Kom igjen. Det blir bare bråk av påfunnene dine, -

- så nå gjør vi det på min måte, på Eds måte.

Hva er dere for noen? Dere er det søteste jeg noen gang har sett.

Vil du gifte deg med dukken min? Og du kan gifte deg med katten min.

Hvorfor fikk du katten? Jeg vil ha katten.

- Du igjen. - Dere misforstår. Jeg vil hjelpe.

Beklager at jeg var så uhøflig. Hunder vokter reviret sitt, vet dere.

- Nei. - Vi vet ingenting.

Da tar vi det forfra. Jeg heter Clarance og er en hund. Vov, vov.

Hei, Clarance. Jeg heter Opp, og det er Ed, og vi er ...

Flumler!

Vi redder dere!

Venner? Vent litt, dere forstår ikke.

Nå skal dere se.

For en søt liten bisk. Vær så god.

- Han vil spise en flumle! - Ditt uhyre!

Vi lar deg ikke dø! Jeg kjenner ikke noen puls!

Det er bare en donut.

Mat, raffinert sukker, mettede fettsyrer.

Jeg må innrømme at vi er ganske lekre.