BloodRayne: The Third Reich

Mor. Voldtatt flere ganger av far.

Et monster som prøvde å herske fra skyggene.

Et monster Jeg fulgte etter og drepte.

Et monster som videreførte sin udødelige forbannelse fil meg.

Det er jeg som går gjennom menneskenes og vampyrenes verden.

Tidlig i mitt andre århundre fikk et annet monster ta makten.

En mann som gikk blant menneskene, men hvis sjel krøp blant demonene.

Drevet av desperasjon og våset til en ideolog-

-ble mannen raskt uforholdsmessig mektig.

Mannens mørke soldater spredte seg på kontinentet-

og voldtok og slaktet millioner-

-mens hans grusomme ordrer ble utført med skremmende presisjon.

Ikke prat.

Heng i.

Fremad.

Fremad!

Få opp farta!

Nazismen spredte fangarmene sine over hele kontinentet,-

-knuste all motstand og drepte med rase og religion som et påskudd.

Til og med her på østfronten, på randen av undergangen,-

-driver den tyske hæren på som om de ikke vil få straff-

-og utsvevelsene deres er uklanderlige.

Til og med her tror de at de trygt kan gjennomføre planene sine.

De far fryktelig feil. Jævla nazister.

Hvorfor står toget stille? Hvor er den andre?

Stopp!

Faen.

Og hvem har så æren av å overmanne meg I dag?

Ære? Dette har ikke noe med ære å gjøre.

Beklager, men de lokale folkene er snart ferdig der ute,-

-så la oss gjøre dette kjapt og blodig.

-Sverd. -Bare glem det.

-Ikke lag bråk. -Vasyl!

Deg hadde jeg husket fra møtene. Jeg heter Nathaniel.

Du har allerede møtt mine kompanjonger Vasyl og Magda.

-Har aldri sett noen bevege seg sånn. -Sier du sikkert til alle jenter.

Jeg tviler på at du er ei hett vanlig jente.

-Bare den gode halvparten. -Er du dampyren?

Og kommandanten deres?

Kebabkjøtt. Dere gjorde reint bord her ute.

Det er ikke det første toget vårt.

Da setter vi i gang! Vi har vogner fulle av våpen å losse.

Hvor er våpnene?

Det fins flere utryddelsesleirer. De er dødsens når neste tropp kommer.

-Da tar vi dem med oss. -Vi må gå. Det kan ta flere timer.

Til skogen! Så gjennom passet før daggry!

Jeg ble født av vold og har aldri vært fri fra mørket i de svake.

Halvt vampyr, halvt menneske. En dampyr.

Mine medfødte magiske evner gjør at jeg tåler det som dreper vampyrer.

Jeg har holdt meg i det skjulte og nådeløst drept de som dreper.

Det har vært mitt kall og min skjebne.

Kommer jeg aldri til å bli fri?

-Jeg har aldri... -Hvem andre har vært på toget?

-Ingen. -Nå må du følge med. Klarer du det?

Kan jeg stole på at du følger ordre og er sterk og klar?

Han sitter der og burde sant å si være død.

-Konsentrer deg. -Mottatt!

Kan jeg stole på deg? Jeg trenger to sterke og tause menn.

Du har fem minutter på deg. Bruk dem godt.

-Skal vi spise i kveld? -Varmen er akkurat passe.

Det tar tid å koke bønner, og jeg vil ikke svi maten din.

Selv når det er griseblod?

Ja, ja, ja...

Jeg er takknemlig for at du skaffet blod til meg.

Det faller seg virkelig naturlig for deg.

En sprekk i fasaden...

Vi fryktet at dampyren var en drapsmaskin uten humor.

Hvor mange tog, tror du?

Så mange de mener må til. Jeg hørte at de tømte noen gettoer.

Vi har dårlige odds. Tyskerne blir bare sterkere.

Vi taper mens vi blir plukket ned som rotter i et bur.

-For en lystig tanke. -Jeg tenker på menneskene på toget.

-Som vi reddet. -Enn neste tog? Det tar aldri slutt.

Vi gjør så godt vi kan. Resten må man bare la passere.

-Jeg har aldri latt noe passere. -Åpenbart ikke.

Sausen begynner å bli varm.

-Venter ikke dampyren vår? -Jeg har mistet matlysten.

Ja vel... Jeg svidde visst blodet.

Faen.

Gå vekk!

-For en ære. -Leiren din er for mørk.

Slovakiske generatorer, eller noe sånt tull.

-Jeg regner med du fikk meldingen min. -Naturligvis, din fjott.

Et øyeblikk, bare.

Doktoren er på laboratoriet.

Doktor?

-Herregud! -Det håper jeg virkelig ikke.

Det fins drøssevis av verdiløse guder å dyrke.

Hvis du har hang til slikt. Dette er ikke en av dem.

-Er det en vampyr? -Ja.

Streifvaktene fant den nær vestgjerdet for noen døgn siden.

Snakk om tilfeldigheter. Jeg tror den var sigøyner en gang.

-Jeg har aldri sett en før. -Det er derfor du er i live.

Disse skapningene bryr seg ikke om menneskemoral mer.

Derfor skal man aldri stole på en vampyr.

Må du lemleste ham mens jeg er her?

"Den", løytnant. "Den"!

Jeg tester bare hva den tåler. Og det skal jeg si deg:

Denne skapningen er jammen seiglivet.

Bli med utenfor!

Jeg kommer tilbake.

Jeg nekter å stå der mens du dreper den skapningen-

-som en de! i et godkjent eksperiment.

Den fascinerende innvendingen er at de er vanskelige å drepe.

Bare påle, ild, sollys og vievann fungerer.

Vampyrer tåler alt annet. Det er et vitenskapelig under.

Jeg holder på å oppdage store ting om livets lengde.

Oppdagelser som kan være til gagn for riket.

Til gagn for rikets ledere. Jeg tror jeg kan gjøre Hitler udødelig.

Noe har hendt. Pakk reisevesken, vi drar om 20 minutter.

Arbeidet mitt her krever at jeg fortsetter. Jeg har prøvd...

Min kjære gutt! Hva har dere funnet?

20 minutter.

Da var det gjort. Nå venter vi.

Vente? Jeg trenger et svar.

Hva kan jeg si? Jeg forstår ikke denne vitenskapen.

Jeg må vite hvordan mannen jeg har jobbet med i tre år,-

kan ha overlevd å bli spiddet.

-Han er en vampyr nå! -Det vet jeg.

Da forstår du at selv om den er hardt skadet, kommer den til å bli frisk.

Jeg foreslår at du lenker den fast før den tid.

Eller hogger hodet av den. Eller begge deler.

-Jeg forstår ikke. -Han er en vampyr! Nosferatu!

Det er forbløffende at en løytnant i Førerens hær ikke begriper dette.

Han er smittet. Jo før du tar farvel med din venn og tar livet av den,-

-desto tryggere er du og dine menn. Snart vil den være på beina.

Jeg kom hit fordi du hadde funnet noe høyst uvanlig.

Høyst uvanlig, løytnant!

Hvem han enn var il sitt tidligere liv, er han nå en simpel vampyr.

Det i seg selv er ikke uvanlig.

Jeg forventer å få skyss. Øyeblikkelig!

Doktor! Angrepet på toget skjedde i fullt dagslys.

La meg spørre om den skapningen som plyndret toget deres.

-Rørte den seg som en vampyr? -Jeg var ikke der, men det sies så.

To overlevde lenge nok til å gi oss opplysninger.

-Denne skapningen forvirrer meg. -La oss ta det som haster først.

Hvis dagvandreren smittet kommandanten, kan han ha fått noen av dens evner.

-Det vil hjelpe min forskning enormt. -Forskningen din interesser meg ikke.

-Jeg går inn. -Vær framfor alt forsiktig.

Skapningen har hatt tid til å gjenvinne kreftene sine.

Studiene mine viser at de blir aggressive.

-Tror du at det vil virke? -Jeg aner ikke hva som virker.

-Jeg hopper il det. -Jeg aner ikke...

Kommandant?

Jeg kan hjelpe deg med forvandlingen din!

Du kan virkelig trylle, Ninoslava.

Hjelp meg!

Jeg kommer straks.

Bli her.

-Jeg slappet av og fikk massasje. -Pell deg ut av rommet mitt!

-Rommet hennes. Du er bare naziturist. -Dere fitter hører aldri...

Jeg kan ikke straffe deg for alle mishandlete kvinner, men jeg kan prøve.

Kom, så går vi.

-Det er best å låse den døra. -Vi stenger tidlig i dag. Gå!

-Men tyskerne blir mistenksomme. -Gjør som jeg sier!

Jeg håper ikke aggresjonen din gir meg bråk.

Bare hyggelig.

Sjakk matt.

Nå er det nok.

Du forsikret meg at du ville hjelpe meg å bli frisk.

-Det garanterte du! -Jeg vet bare det jeg har lært meg.

Se på meg. Se på meg!

Vi må ta en beslutning.

Vi tar affære når og hvis jeg godkjenner det.

-Når og hvis jeg godkjenner det! -Ja vel.

Nei... Jeg har en gave til deg.

-Jeg har allerede fått massasje. -Det er som takk for det du gjorde.

-Huset spanderer. -Takk.

Kos dere.

-Vent. -Jeg har informasjon til kommandanten.

Jaså?

Da så. Følg meg. Hold hendene synlige.

-Nå, hva gjelder det? -Hora fra bordellet.

-Ut med språket, da! -Informasjonen er til kommandanten.

Jeg avgjør hvilken informasjon som meddeles kommandanten.

Unnskyld at jeg forstyrret.

Du bør stoppe hvis du ikke vil bli skutt i hodet.

Godt. Jeg kan ha undervurdert verdien din.

Kommandanten vil sikkert gjerne høre hva du har å si.

Og hva vil du ha for denne sikkert svært så graderte informasjonen?

Jeg hater kvinnen jeg arbeider for på bordellet.

Jeg vil drive virksomheten. Jeg vil ha henne fjernet.

En liten kuksuger-gründer.

Man får bare én sjanse her i livet.

Ja, akkurat der. Ja...

-Går det bra med han? -Kjempefint.

Kommandanten gjennomgår bare en slags metamorfose.

Hva skyldes denne hyggelige visitten?

Jeg har nyheter om kvinnen du er ute etter.

-Jeg er ute etter mange kvinner. -Det var snakk om togoverfallet i går.

Og nå den tyske soldaten. Jeg vet hun er av interesse.

-Soldat? -På bordellet der jeg arbeider.

Han voldtok nesten en massøse, og denne kvinnen skadet ham.

Ganske stygt, faktisk. Skikkelig ille.

-Hvor kan jeg finne kvinnen nå? -Hun er fremdeles på bordellet.

Det var en veldig god nyhet.

Du ser så ung ut.

Og dufter så godt.

Jeg kjenner blodet i årene dine.

-Raskere og raskere. -Vær så snill...