March or Die

Ved begynnelsen av 1. verdenskrig forlot Den franske Fremmedlegion -

- sine leirer i Marokko, og sluttet seg -

- til de allierte mot tyskerne på Europas slagmarker.

Deres tapperhet gjorde dem til -

- Frankrikes mest dekorerte soldater i 1. verdenskrig.

Etter våpenhvilen vendte de overlevende legionærer -

- tilbake til Paris 14. november 1918.

Hvis dere slutter dere til Den franske Fremmedlegion, -

- skal dere ikke stille noen spørsmål.

Kom! Slutt dere til Legionen.

Dere er redde for å bli med oss nå.

-Hva synes du? -Hvorfor ikke?

Vi har tapt... Vi har ingenting å dra hjem til.

Tosk!

-Hva har han gjort? -Han er smykketyv.

På Rivieraen er han meget berømt.

-Ikke sant, Sigøyner? -Vi brukte tre år på å fange ham.

-Ligner jeg på en forbryter? -Det synes jeg ikke.

-Ligner han på en forbryter, Maurice? -Næ...

-Hva med deg? -Nei.

-Og deg? -Nei.

Han ligner på en general.

-Hvem er den engelen? -Her stiller vi jo ingen spørsmål.

Mor deg sammen med vennene dine!

Han er russer. Han ville ha sluttet seg til Legionen senere.

Etter å ha rasert to kafeer på Montmartre...

-...og sendt fire menn på sykehus. -Er det alt?

ARABERE ANGRIPER I MAROKKO LEGION MASSAKRERT

TO KONSERVATORER FORSVUNNET FRA UTGRAVNING I ERFOUD

Og den eneste overlevende offiser ellers, -

- bortsett fra Dem, som var i tjeneste i Marokko... major Fresson...

...er allerede på vei til Martinique.

Det var ingen annen utvei.

Herr minister, får jeg presentere major Foster.

God dag.

Major Foster, hils på herr Marneau, -

- som har ledelsen av Louvres nordafrikanske avdeling.

Følg med meg, mine herrer. Sitt ned.

-Har De orientert major Foster? -Ja.

Utgravningen ved ERFOUD har vært stengt siden krigens start.

-Hvorfor åpnet vi den igjen? -Alt i september...

Kunne De fornemme at det ble krig? Mine soldater i skyttergravene...

-De kunne ikke det. -Vær så snill, major Foster!

Deres Eksellense, jeg har viet mitt liv til å øke Frankrikes prestisje.

Ikke kun for fornøyelsens skyld.

Men også fordi disse skattene skaper enorme beløp.

Omkostningen var et av Legionens kompanier. Og to av Deres egne folk.

Det er prisen. Skatten ved ERFOUD er uvurderlig!

Ikke for meg.

Herr Marneau, hva lå begravet ved ERFOUD?

En by som har vært dekket av sand i nesten 3000 år.

Berbernes Jeanne d'Arc er begravet der.

De kaller henne Ørkenens Engel.

Ifølge legenden inneholder graven også en stor formue i gull og juveler.

Verdien overgår langt det Frankrike har brukt på å vinne krigen.

-Unnskyld. -Er De sikker på at skatten er der?

Absolutt. Nå er det kun et spørsmål om å grave, og passende sikkerhet.

Major Foster, kjenner De den arabiske lederen EI Krim?

I begynnelsen av krigen var jeg blant de offiserer...

...som lovte ham at utgravningen ikke ville fortsette uten hans aksept.

-Tror De at De kan styre ham? -Jeg kan snakke ham til fornuft.

Jeg kan forsøke å drepe ham, men ingen kan styre ham.

Herr Marneau handlet kanskje overilt. Men det kan vi ikke endre på nå.

Hans mål er fornuftig nok. Vi fortsetter med å grave.

Vi kjempet tross alt i fire grusomme år, -

- og fikk endelig ydmyket det tyske imperium.

Unnskyld, herr minister. Vil De ha meg unnskyldt?

Vi kan saktens risikere et par legionærer. Det gavner jo Frankrike.

Og de fleste av dem er tross alt utlendinger.

La det være.

Sett deg ned.

Er du marokkaner?

Jeg har vært i Marokko i 12 år.

Vet du hva en skyttergrav er?

Jeg gravde skyttergraver overalt i Europa. Jeg spiste og sov i dem.

Jeg skulle ha vært general i den amerikanske hær.

Jeg er oppkalt etter en general. William Sherman.

-Skal jeg slukke lyset? -Nei.

-Som De vil. -Det har du rett i.

Nå er Fremmedlegionen min hær. Ikke den forherligede amerikanske hæren.

De jævlene kastet meg ut. Jeg så bare min mening om dem.

-Jeg skulle ha vært der. -Hvor?

Jeg meldte meg fordi jeg savnet krigen.

Jeg fortalte foreldrene mine at jeg ville se slagmarkene i ferien min.

Det er første gang jeg ikke reiser på 1. klasse.

-Du ligner en som pleier å gjøre det. -Næ...

Triand! Hvordan har Foster det?

Foster reddet Triand fra livsvarig fengsel.

Triand hadde slått en offiser som drepte en legionær uten grunn.

La meg...

Major Foster, herr Marneau, herr Mollard...

Får jeg presentere madame Picard.

En amerikaner i Den Franske Legion?

Det er derfor den blir kalt Fremmedlegionen.

-Major Foster er krigshelt. -Kriger har kun overlevende.

-Vær nå ikke så beskjeden. -Beskjeden?

Jeg dro av sted med 8.000 mann, og vendte hjem med 200.

Jeg har fortjent å være beskjeden.

Nei, takk.

Er De syk, madame?

De skal foreta utgravninger i Marokko, ikke sant?

Det er faktisk gravplyndring. Det kaller vi det hjemme hos oss.

Vi er i grav-bransjen.

De graver dem opp, og jeg fyller dem opp.

”gravplyndring” er en søken etter vår gamle arv.

Våre forfedres hemmeligheter.

-Jeg foretrekker de levendes selskap. -Det er lett å skape liv.

Det kan enhver arabisk bondepike gjøre.

Men å skape en skatt som gjør livet rikere... det er vanskelig.

En interessant antagelse.

Fremfør den overfor enkene etter mine legionærer.

Unnskyld meg.

-Jeg trenger en drink. -Bare vi hadde reist på 1. klasse.

Jeg er straks tilbake.

Kan jeg be om en drink?

-Selvfølgelig. -Mange takk.

Denne vei, monsieur.

Kan jeg få denne dansen?

-Jeg danser ikke med fremmede. -Er jeg en fremmed?

Jeg er Marco.

Gled meg ved å ta imot det her. Det har tilhørt min mor.

Sigøyner, en flaske til!

Tjener...

Ta imot!

Stans!

Kan jeg få en forklaring? Hva gjør De på 1. klasse?

Jeg var tørst og ville hente noe å drikke.

Jaså.

-Hva er Deres navn? -Marco. ”Sigøyneren.”

Sigøyneren Marco... Er den her god nok?

Sersjant, hell i et glass til herr Marco.

-Hva synes De om Legionen? -Jeg vet ikke så mye om den.

Sir...

Takk.

Sersjant... Herr Marcos glass er tomt.

Drikk det.

Legionen er den mest disiplinerte hæren i verden.

I hele verden, herr Marco.

Ta et glass til.

Jeg gir Dem en leksjon i disiplin.

-Nå er det nok, major. -Det gjør ikke noe.

Drikk, herr Marco. Det er en ordre.

Tre av.

Perlekjedet mitt, Henri. Hvor er perlekjedet mitt?

-Det må være her et sted. -Er det Deres? Det lå på dekket.

Mange takk, madame.

-Hvor er min mors perlekjede? -Deres mor ba om å få det tilbake.

Hva mer kan du, bortsett fra å stjele og klatre?

Jeg kan lese i håndflaten. Jeg har sigøynerblod i årene.

Hva kan du se?

En drastisk endring i din tilværelse.

Til det bedre, naturligvis.

-Det kan du si til alle. -Ja, men også at vi møtes igjen?

-Hvor kan du se det? -Det så jeg ikke.

Det kunne jeg fornemme.

Nå er jeg sikker.

Behold dem. De skal bringe deg lykke.

Foster! Foster!

Jeg regnet ikke med å se deg i ørkenen igjen.

Soldater må dra dit de blir sendt.

Du bærer ikke medaljen din for triumfen ved ERFOUD.

-Det var ikke noe stort slag. -Det var ikke bryet verdt.

Men du har tydeligvis tid nok.

En gang sa du at du ville forene alle Marokkos stammer.

-Men du har tid til å ta imot meg. -Du er jo en gammel venn.

Jeg har en gave til Frankrikes statsminister.

Deres konservatorer fra ERFOUD.

Det er Marchant og Delacorte!

De har blindet dem og skåret av dem tungene.

Du har lært å nyte ...å se menn lide.

Jeg har ordre om å fortsette utgravningen.

Og jeg har ordre om å stanse deg ...en ordre fra Allah.

Franskmennene er utrolig frekke.

De tror at de har rett til å dele andre land og folk.

Bare kom med titusener av tog med legionærer.

De kan ikke ta noe fra vårt land.

Ørkenen hilser deg velkommen.

Hvorfor hadde han så få folk med? De kunne ha drept oss med det samme.

Major Foster, De bør vite -

- at en av de mennene De drepte er madame Picards far.

LEGIONENS HOVEDKVARTER ved Bousaada, Marokko

-Navn? Yrke? -Hastings, Frederick. Fhv. student.

Deres nummer er 26891. Glem det aldri!

Kaller De det rent? Stå stille!

-Navn? -Francois Albert

Gi meg den.

Hvor tror De at De er? Er De gal?

-Yrke? -Musiker.

Deres nummer er 26892. Glem det aldri!

-Navn? -Marco Segrain.

-Yrke? -Frankrikes statsminister.

Deres nummer er 26893. Glem det aldri!

Nå har dere fått uniformene deres, og dere tror at dere er legionærer...

Men det er dere ikke. Dere er ingenting!

Tre av!

Madame Picard!

-Jeg var på vei over til Dem. -Hva vil De?

-Jeg... -De skal ikke unnskylde.

Jeg unnskylder ikke.

Jeg er likeglad. Min far var kunsthistoriker.