Send Me No Flowers

VENNLIGST INGEN BLDMSTER

"Ønsket om å ta medisin

er det vesentligste karaktertrekket

som skiller mennesker fra dyr."

Føler du deg dårlig?

Kaster du deg rundt i sengen hele natten?

Problemer med å sovne?

Vet du hva? Du har hodepine.

Ta den nye Nipsarin som ni av ti leger foreskriver,

og på null komma niks er du… frisk.

Plages du av verkende bihuler?

Er nesen din tett?

Ikke tenk mer på det! Prøv den nye Nauseadrin,

tabletten med de nye ingrediensene N.U. 202, og smertene dine

forsvinner på null komma niks.

Vondt i magen? Dg ikke lite heller!

Så du tar noen ekle tabletter.

Ingenting hender. De ligger bare der.

Men nå skal du se hvilken utrolig virkning Garbagin kan ha.

Prøv hvor mye raskere de nye, forbedrede

Garbagin-tablettene virker i forhold til andre legemidler.

George, frokost!

God morgen, Arnold.

Mrs. Kimball!

Hei, Ernie! - Er det ikke en herlig morgen? - Ja, nydelig.

Yoghurt, gulrotsaft, cottage cheese,

økologisk honning… uten fett, og egg, fruktbare.

Fishers, i Maple Street, fikk den nye bilen i dag, en bruktbil.

Ikke si dette til noen, men kjenner du Bullards?

Men husk å ikke fortelle det til noen.

George!

Hei, Nash, her er Vito fra renseriet.

Jeg har med tingene dine fra renseriet.

Ruth!

Trenger du hjelp, Mrs. Kimball?

Judy? - Jeg hørte det, du sa "uhh".

Bekymrer det deg ikke at jeg har smerter i brystet mitt?

Jo, hele tiden.

Men jeg hadde en fæl morgen. Du kommer ikke til å tro det.

Jeg ringte til Dr. Morrissey for at han skal sjekke meg.

Det er sikkert ikke noe alvorlig. - Du var jo der for to uker siden!

Mye kan skje på to uker. Bare sånn uten videre.

I mellomtiden kan du jo spise frokost. - Ikke før Ralph har sett på meg.

Spis i det minste en toast. Den kan man ikke se på røntgenbildet.

Den er rik på fiber. - Jeg skjønner ikke hvorfor jeg gidder å lage mat?

Ja vel, kanskje en toast.

Jeg må fortelle deg noe. Gjett hva.

Bullards'ene skal skilles.

Å ja? - Melkemannen fortalte det. - Hvem er Bullards'ene?

De bor et kvartal lenger bort. Jeg kjenner dem ikke,

men jeg bare ventet på det.

Du forventet det, selv om du ikke kjenner dem?

Jeg vet alt om dem. Marjorie, i bridgeklubben har fortalt meg det.

Stakkars henne! Det er noe riktig galt med den mannen.

Hvordan vet du det? Kanskje det er noe galt med henne.

Nei, hun er virkelig koselig. Jeg traff henne i butikken.

Kanskje hun er koselig i butikken, men ikke hjemme.

Vet du… - Nei, ikke smør! Det har for mye kolesterol.

For to år siden visste du ikke en gang hva kolesterol var!

Bare le du! Menn i min alder dør som fluer!

Leser du aldri dødsannonsene? Det får man jo dødsangst av!

Hvorfor leser du dem da? - Skal jeg stikke hodet mitt i sanden?

Nei. Men hvorfor tror du alltid at du har alt som alle andre har?

Hva mener du med det?

Å, kom igjen! Husker du da Whitey Ford ble operert?

Da trodde du at du også hadde beinsplinter i albuen.

Jeg hadde i hvert fall vondt i albuen.

Du er en skikkelig hypokonder.

Jeg er ingen hypokonder! Vet du hva?

Når jeg en dag ligger på sykehuset, sier du ikke slikt mer.

Skynd deg, ellers mister du toget ditt! Ha det!

Hvilken dag er det i dag? - Fredag.

Jeg dropper nok lunsjen med Winston Burr i dag, slik som jeg føler meg…

En kopp te kommer sikkert ikke til å drepe deg, skatt.

Ja, en kopp svak te gjør sikkert ingen skade, uansett hva jeg har.

Samtalen til Mrs. Bullard er klar, Mr. Burr. - Bullard?

Er det hun som skal skille seg? - Ja. Hvordan vet du det?

Vi har den samme melkemannen. - Sjekk dette,

Winston-Burr-patentet for potensielle skilsmissevillige:

Hallo, Linda!

Winston. Winny Burr.

Linda, jeg har hørt den forferdelige nyheten… Jeg er utrøstelig!

Ja. Du og David har alltid vært mine beste venner.

Er det noe jeg kan gjøre, må du bare ringe.

Ja. De neste par ukene kommer til å bli vanskelige.

Du vil føle deg… ensom.

Ja. Hva om vi tar en drink sammen i kveld?

Kanskje jeg kommer på noe så dere finner tilbake til hverandre igjen.

Dk, jeg henter deg rundt klokka åtte. I kveld. Hva sier du til det?

Dk, skatten min. Dg… ikke heng med hodet!

Du er en hundreprosentig utspekulert, skruppelløs drittsekk!

Ja, men ugift.

Vi ses på klubben i morgen, lykke til hos legen!

Regningen, takk!

Herregud, så sliten jeg er!

Jeg har hatt åtte hjemmebesøk i dag morges.

Hvorfor spesialiserte jeg meg ikke, så hadde jeg hatt tid til å sove

slik som de heldige allergologene.

De har arbeidstider som bankmenn og tjener også like mye.

En fikk bygd et $100000-hus bare på inntektene av ambrosiaurter.

Når pollenet stiger like fort som aksjekursen…

Ralph, jeg har disse smertene… - Heldigvis er det fredag i dag.

Jeg skal fiske i helgen. En venn av meg har en cabine cruiser.

Gastroenterolog. Han ser på alt mulig, bare ikke på galleblærer.

Han bader i penger.

Skal du være borte i hele helgen? - Riktig.

Dg hvis det kommer et nødstilfelle? - Et nødstilfelle?

Hva skulle det være?

Nitti prosent av pasientene mine feiler det ingenting.

Dg de ti prosentene som har noe alvorlig,

sender jeg til en spesialist.

Hva er ditt problem? - Hva?

Jeg har disse smertene… - Kan du vise meg,

hvor? - Akkurat her. Det gjør så fordømt vondt når jeg trykker der.

Så ikke trykk der. Altså, George,

er det en stikkende smerte, en dump smerte,

eller føles den som en skrustikke? - Ja.

Nei, velg en!

Det er mer som en skarp smerte.

Da må vi nok lytte litt på deg.

Har du en anelse om hva det kan være? - Ikke ennå.

Det er sikkert ikke noe alvorlig, men Judy er bekymret.

Trekk pusten dypt inn.

Pust ut.

Pust inn.

Pust ut.

Pust inn.

Pust ut.

Du kan kneppe igjen skjorta. - Er det noe alvorlig?

Hva? - Smertene i brystet, fins det noe navn på det?

Ja.

Fordøyelsesplager.

Ta

disse tablettene. En før hvert måltid, og en før du legger deg.

Hva slags tabletter er det? - Du kjenner nok ikke til dem.

A, Ralph… EKGen som du tok for litt siden…

Ja, hva med den? - Det skulle jeg akkurat til å spørre om.

Hva mener du? - Hva fant dere ut?

Det vet jeg ikke. Resultatene kommer først om en uke fra dr. Peterson.

Han har hatt dem i to uker allerede!

Det tar jammen lang tid. - Dr. Peterson har veldig mye å gjøre,

han er den beste kardiologen her. Praksisen hans er en gullgruve.

Dg hva mener du? Alt i orden?

George, du er frisk som en fisk.

Jeg skulle ønske at alle mine pasienter var like friske som deg.

Ikke som lege, selvfølgelig. - Hva med smertene? Tror du

at jeg kan føre et normalt liv? - Ja.

Hvis du vil, kan du ta en tablett nå med en gang.

Med en gang? Haster det sånn? - Det er det samme, gjør som du vil.

Nei, jeg tar den med en gang hvis det er så viktig.

Er det mitt kort, Ralph?

Du skriver temmelig mye til at det bare er en fordøyelsesplage.

Jo mer jeg skriver, desto høyere regning.

Bra.

Hallo? Å ja, det er ham.

Jeg vet hvor mye du har å gjøre, derfor ville jeg ikke mase om det.

Hvem sin EKG?

William Malone?

Ja, jeg er litt bekymret for ham, han begynner å bli gammel.

Hvordan ser EKGen ut, dr. Peterson?

Hva?

A, det er virkelig trist.

Men… hva kan man gjøre. Man kan bare gi ham tabletter,

for å lindre smertene i brystet.

Stort mer kan man ikke gjøre når pumpa ikke vil jobbe mer.

Hvor lenge har han igjen, doktor? Noen uker.

Ja, ja, de dør vel bare.

Nei, jeg skal ikke si noe til ham. Jeg tror at det er bedre for ham.

Dk.

Ja, ha en god helg du også, doktor. På gjensyn.

Her er jeg igjen, Ralph. - Bra.

Skal jeg virkelig ta tablettene? - Ja, mot smertene i brystet.

Ralph?

Kan jeg stille deg et par spørsmål?

Ja, selvfølgelig, bare spør. - Altså…

Hvis du hadde hatt en pasient

som bare hadde noen uker igjen å leve,

og som kunne dødd fra den ene dagen til den andre,

ville du da sagt det til ham? - Jeg ville ha sagt det,

men det kommer an på omstendighetene. - Dmstendighetene? - Ja,

hvis jeg visste at han hadde satt opp et ordentlig testament,

og at han hadde betalt forsikringen sin, ser jeg ingen grunn til å si det.

Men hvis det var en gammel venn, sånn som meg?

Har du satt opp testamentet ditt og betalt forsikringen din?

Da ville jeg ikke ha fortalt deg det. Er det noe mer jeg kan hjelpe deg med?

På gjensyn, Mr. Kimball.

Vi ses i kirken.

Judy? - Ja.

Kom, Judy, vi spiller klokka halv tre. - Et øyeblikk! - Hva er det du gjør?

Lager sovetabletter til George. - Hvorfor? Er du apoteker?

Nei, en klok kone. Du kjenner jo George.

Han tror at han ikke kan sove uten medisiner, så jeg lager dem til ham.

Dg det fungerer? - I fem år. Dg vet du hva?

Når han tar to av dem, sovner han dobbelt så fort.

Det skulle stått i legetidsskriftet! - Det ville ødelagt alt. - Hvorfor?

Han leser det hver uke. - Å, nei!

Hei, George! - Hallo, Arnold!

Ruth har reist bort, barna er på ferieleir, og jeg er alene.

Dg jeg er ikke redd.

Hva gjør du? - Jeg spiser.