İlk 200 satır.
Olje utgjør en tredjedel av våre primær-ressurser.
Vår sivilisasjon ville kollapse om oljen sluttet å flyte.
Olje er årsak til kriger og finansierer terrorhandlinger.
USA bruker 81 milliarder dollar årlig på å beskytte landets oljeforsyning.
"Olje er som et vilt dyr. Den som fanger den får den." - J. Paul Getty.
AMERIKANSK MILITÆRBASE AL-TANF, SYRIA
Hoorah!
-Paxton, vi trenger deg her inne. -På vei, sir.
God morgen, sir!
Hjelp til her!
Sjef!
Kaptein.
-Er du sikker? -Det kommer fra ledelsen.
Prosjektet til noen i Washington.
De har forhandlet med IS, så de vil ikke hindre dere.
Det medisinske utstyret må dit raskt.
Barn dør der.
Ja vel, sir.
-Vær forsiktig. -Jeg skal prøve.
-Samling, karer. Vi skal ut! -Ja vel, sir!
-Pinto, ta med vesten min. -Mottatt.
Bra.
-Hei, Younes! -Bror.
Godt å se deg. Godt å ha deg med oss.
-Står til? -Bra.
Litt ruskete vær der ute i dag.
-Ikke helt enkelt. -Nei.
-Hold deg våken og på veien. -Vær forsiktig.
Da drar vi, damer!
Kom igjen!
Vi trenger forsterkninger straks!
Dekk meg!
Er du ok?
Vi skal få deg vekk herfra.
Er du klar? Kom igjen.
Elskling?
Brad?
Brad, det er Kate. Du er hjemme, ok?
Du...
Brad.
-Hei. -Hei...
Kaffe?
-Takk. -Ja.
Vil du snakke om det?
-Hei, jente. -God morgen.
Hei, vennen.
Jeg har savnet deg.
Jeg har savnet deg også, marihøna. Jeg har lagd yndlingsfrokosten din.
Ja!
-Pannekake. -Pannekaker...
Ta din egen!
-Herregud, så gode de er. -Pappa, kjører du meg på skolen?
I dag og alle andre dager.
Pannekake?
Ja takk.
-Hva skjer, Nel? -Hva skjer?
Gi meg to.
Gi meg tre.
Ikke verst, av en gammel mann.
Kom hit, gutt. Så jeg kan grisebanke deg, drittunge.
Hva skjer?
-Det går bra. -Du ser bra ut.
Kom igjen. Vis hva du kan. Gi meg to.
Hva er det med deg? Du slår som en jentunge.
Jeg varmer bare opp. Kom igjen.
Jabb, rett høyre. Kom igjen! Sånn, ja.
Hør her. Jeg er faren din.
-Ja, jeg har hørt det. -Og jeg vet hva jeg snakker om.
Du, de marerittene dine...
De kommer ikke til å forsvinne. Du må gjøre noe med dem.
Sånn dritt kan knekke deg.
Det sitter dypere enn en tror.
Du må la noen, jeg eller noen andre, hjelpe deg.
Kan du det?
-Jeg har det bra, fatter. -Gi meg to.
Gi meg to, kom igjen!
Hva som helst kan utløse det.
-Jeg lar det ikke skje. -Gi meg to.
Kom igjen.
Og én ting til, gutt.
Jeg snakker ikke om kona mi i ringen.
Gi meg to. Ok...
Hør her. Kate er en fantastisk mor.
-Hun har tatt på seg mye. -Kom igjen, pappa.
Stol på meg for hennes skyld. Respekter kjærligheten hennes.
-Kan du gjøre det? -Ja.
Sånn skal det være!
Vis hva du har.
Sånn, ja, kom igjen!
Hva har du, da?
Ok...
Vi sparte det beste til slutt.
I Marokko, i utkanten av Sahara, nær det som nå er grensen til Algerie
utforsket et arkeolog-team en nedlagt gruve.
De fant noe helt utrolig.
Det var 315 000 år gamle menneskebein der.
Noe som ryster ved grunnlaget for menneskets historie.
Man har hittil trodd at mennesket er 200 000 år gammelt.
Og fra Øst-Afrika.
Man trodde mennesket spredte seg derfra og befolket jorden.
Men oppdagelsen i Marokko forandrer det.
Nå må vi revurdere hvor og når mennesket først gikk på vår jord.
Så jeg kontaktet mine venner i NASA.
Og ba dem om hjelp. Dette er det vi fant.
Mine damer og herrer, vi har uten tvil
funnet en stor, urgammel by av ukjent opphav under ørkensanden.
Jeg har samarbeidet tett med marokkanske myndigheter.
Og jeg kan med stolthet fortelle at jeg og teamet mitt
har fått tillatelse til utgraving på stedet.
Bli hos meg, hold ut!
Younes!
Ta ham med til basen! De vil bare ha medisinene og legene.
-Jeg forlater deg ikke her! -Hent forsterkninger!
Presidenten tildeler medaljen...
-Claire, kom nå! -...til kaptein Bradley Paxton.
Under tjeneste i Syria holdt han stand mot et IS-overfall.
Du lå på bakken.
Halvdød. Og så?
-Jeg så kona mi. -Kate.
-Sett deg her. -Visste jeg måtte komme meg hjem.
-Så jeg holdt ut. -Ja, et øyeblikk.
Godt å se deg igjen.
-Lenge siden sist. -Du reddet livet mitt.
Bare hyggelig. Du hadde gjort det samme for meg.
Gi meg et øyeblikk med kona.
Takk.
Hei, bjørnemamma.
Hvem er alle disse menneskene?
Alle er her for din skyld.
Alt i orden?
Jeg bare...
Jeg vet ikke om det egentlig...
...er riktig tidspunkt for meg å dra.
Jeg mener...
Jeg elsker jobben min.
Men jeg elsker deg mer.
Du må stole på meg, ok?
Ok, men du må love meg...
Om du trenger meg,
samme hva det er, så sier du fra.
For da dropper jeg alt annet. Og så kommer jeg hjem.
Jeg lover. Ikke bekymre deg.
Dessuten lar jeg deg ikke droppe dette.
Så du kan gi en annen æren?
Det blir fantastisk, ikke sant?
Ja.
-Ja, det kommer til å bli bra. -Selvsagt!
Og Marokko er utrolig vakkert. Du kommer til å elske det.
Jeg har vært så nær, men aldri fått dra.
Det kommer til å bli strålende.
Claire og jeg trenger litt pappa-datter-tid.
Ja.
Få alle ut av huset mitt nå.
JEBEL IRHOUD MAROKKO
Verste kampen jeg har sett.
Han går for poeng!
Kom igjen!
Elendig spill.
Moren din ringer.
-Hei, kjære. -Hvordan går reisen?
Bra...
Jeg pakker opp nå. Men du har rett, det er...
-Det er så vakkert her. -Jeg sa jo det.
-Hei, mamma. -Hei, Kate!
Hei, vesla! Hei, Ed.
-Hva gjør dere på, da? -Jeg og farfar bygger en antikk by.
Fantastisk.
Hvordan er det der borte?
Det er vakkert. Det er... Jeg har ikke sett maken...
Ok, mamma. Ha det. Glad i deg.
-Hun er opptatt. -Hun er 11 og blåser i meg alt.
Det er ikke sant, hun savner deg. Det gjør vi alle.
Jeg savner dere også.
-Går det bra? -Det går fint.
-Jeg ringer før jeg legger meg. -Gjør det.
-Jeg elsker deg. -Jeg elsker deg mer.
Ms Paxton?
Jean Rashidi. Hyggelig å treffe deg.
-Gleden er på min side, Rashidi. -Kall meg Jean, er du snill.
Jean, for et funn dette er. Det er helt utrolig.
Takk. Mine kolleger og jeg har ikke opplevd slik spenning på mange år.
-En ære å få være med på det. -Jeg er så enig.
-Jeg ser fram til å... -Jean. Mrs Paxton.
Achour, tusen takk for gjestfriheten. Det er utrolig.
En fornøyelse. Får jeg presentere din marokkanske kollega.
Dette er Amir Jadid, guiden deres.
Han skaffer alt dere trenger, får dere dit dere vil.
Jeg står selvsagt til disposisjon, det er bare å ringe.
-Mrs Paxton? -Ja.
Hakim Zaydan, politisjef.
Hyggelig å treffe deg. Har vi gjort noe galt alt?
Nei da.
Jeg er sendt av min overordnede, Younes Laalei.
-Er han vår regjeringskontakt? -Nei, henne får du straks møte.
Laalei har tjenestegjort med mannen din.
Han har bedt meg passe på deg.
Du kan ringe meg når som helst. Døgnet rundt.
-Takk Laalei fra meg. -Det skal jeg gjøre. Lykke til.
Dette er viktige folk. Vi skal samarbeide tett med dem.
Ikke gjør noe dumt, greit?
No comments yet. Be the first to leave one.