İlk 180 satır.
Herr ordstyrer, ta imot de forente staters president!
Takk for at vi skrev historie sammen! Den første kvinnelige presidenten!
Som altså er meg, Michael, og ikke deg. Au! Du klemmer hånden min!
Og deg ser jeg godt, ja!
Takk, jeg begynner å få dreis på det! Du skal få tilbake Philip Roth-boken.
Jeg kan knapt høre meg selv snakke her. Snakker jeg nå? Jeg hører ikke!
Takk, herr ordstyrer, herr visepresident,-
-kongressmedlemmer, og mine kjære landsmenn.
I dag vil jeg gjerne begynne...
...med å si noen ord...
24 timer tidligere
Talen hadde tjent på litt innhold. Dette er bare lydformet luft.
Jeg vet. Og i morgen skal hun lese den høyt for et stort publikum.
-Hei, sjef. -Går du fortsatt på den juicedietten?
Han forsøker å leve sunt. Fåfengt.
Lever jeg til jeg er 50, får jeg slutte med frukt, sier Wendy.
-Hva synes du om utkastet? -Altfor vagt, mener presidenten.
-Men hun ville jo ha den vag. -Vi var vel for flinke!
Hva gjør vi med innholdet? Googler oss frem, som med en bryllupstale?
Det ordner seg. Det har det gjort med alle presidentene jeg har jobbet for.
Dette er min andre, og med Hughes ordnet det seg faktisk ikke alltid,-
- men jeg vennet meg til å mislykkes. -Takk for oppmuntringstalen, du!
Du må godkjenne Amys utsendelsesplaner.
Så skal du treffe justisministeren, før du innsetter bostedsministeren.
Du har fem samtaler som venter og kan tas innimellom Moldova og hudkreft,-
før du kan få et kvarters pause.
Da jeg kan sove mens du propper meg full av ernæringsstoff.
Et amerikansk krigsskip på øvelse har kollidert med en gresk fiskebåt.
To omkomne. Det vil nok bli en stor, fet gresk begravelse.
-Jeg ordner en uttalelse til deg. -Ja, for alt er jo presidentens feil!
-Kan jeg prate med Jim, Dan og Mike? -Nei.
-Men jeg vil! -I så fall går det greit.
Åpningen er god; Seksjon A om Hughes og førstedamen.
-Ingen A; seksjonene har nummer nå. -Jaha?
Ja, vi ble enig om nummerering. Seksjon A er nå Seksjon 1.
Det er sånt man lærer seg på Harvard.
-Men hei, hvem er det der? -Chloe eller Ellie.
Allie. Det er Allie.
-De ser alle sammen like ut uansett. -Du er en stor kvinnerasist.
Hør her, folkens, jeg har en idé...
-Det lukter som Puerto Rico her inne. -Jeg er på juicediett.
Greit: Hva om vi setter sammen delene som ble kuttet fra Hughes-utkastet-
-med utgiftsdelen fra Familien Først- utkastet, pluss det der med ammingen.
Det er filene Mike 1.1.A.1, samt Mike 1.1.A.1.1. Så jeg selv har styringen.
De tre savnede turgåerne er ennå ikke funnet. Kathy holder deg underrettet.
Åh. Takk!
-Hvem var det der? -Hvem er Kathy?
Jeg må stikke. OK, kom igjen!
-Det var faktisk USAs president! -Det er fortsatt artig.
-Hun kaller meg Mike! -Som er navnet ditt.
Vi må selvsagt også nevne President Hughes.
Tusen millioner takk, og fatt dere i korthet.
Og så, akkurat der, kan vi legge inn min visjon for fremtiden.
Enn så lenge, bare skriv: "Et eller annet om fremtiden." Jeg må gå nå.
Vi er nødt til å prioritere. Her er både nedskjæringer og utbetalinger.
Tusseladder...
Jeg kan ikke bli med inn. Trenger du noe? Disse hollandske øyedråpene...
-Nei, jeg trenger deg ikke, Gary. -Jeg ville bare spørre. Kaffen din!
-Nei. -Nei, greit.
Har du tenkt over om visepresidenten skal være til stede på disse møtene?
Nei, han skal ikke få samme elendige opplevelse i den jobben som jeg fikk.
Men deltagelsen er allerede fastsatt for møtet; jeg vil ikke endre noe nå.
-Ikke på et så tidlig stadium. -Nei, nettopp.
Presidenten trenger vesken.
-Bare vesken. -Men det er ikke så enkelt...
Hei! Ta det rolig! Du holder den feil...
Damene skriker, hallikene piper. Jonah Ryan er på plass!
Ja, jeg syntes jeg hørte en liten pikerøst her!
Følg meg!
Nå er dette en mannegreie. Vi slipper stanken av hudkrem og vaginaspray.
-Og dét var jo bare Dan! -Åssen henger'n, storegutt?
Jo, som en løspenis i en pornohule. Steinhard og dekket av fittesaft!
Jeg har mer på lager! Spør igjen!
-Åssen henger'n? -Som et kjøttberg...
-Mr Ryan. -Herr visepresident, hallo!
Takk for at du ba meg stikke innom.
-Vet dere hvem som vant krigen? -Det var vel oss?
Nei. Ikke kavaleristene ved fronten. Det var karene bak i kulissene.
Informasjonssamlerne og kodeknekkerne.
Dere skal være min avlyttingsenhet i Det Hvite Hus, og spionere for meg.
-Så Selina fryser deg ut, gamlingen? -Ja, misbruket fortsetter stadig.
-Akkurat som den katolske kirke. -Eller et bryllup i Arkansas.
Bingo. Kom hit, og gi meg fem.
-Det var alt, Jonah. Takk. -Ja, sir. Takk selv, sir.
-Jo, han er en fin gutt. -Unnskyld meg et øyeblikk.
-Du hater meg, eller hva? -Unnskyld?
Nei, vi er kompiser. Men jeg er visepresidentens stabssjef.
Du kom for å treffe ham; jeg visste ikke at du kom...
Beklager, jeg mente ikke å tråkke noen på tærne her!
-Ingen fare, vi er venner for livet! -Kult! Takk!
Vi trenger sånne fine folk som deg, Jonah. For dette spillet krever mot.
Og det krever baller. Oi.
Og det har du saktens, kompis.
-Ja... Heisen er her. -Visepresidenten liker deg.
Jeg liker når han liker folk. Send melding før du dukker opp.
Jeg kommer alltid til å slippe deg inn!
-Greit... -Det var flott å snakke med deg!
Jeg vil ikke bli sittende med en oppbrukt plan signert en død fyr.
-Han er ikke død. -Men det var moro å si.
Hva er de siste opinionstallene våre for Familien Først?
Hjelpe fattige barn og mødre i jobb? Fattige, jobbende mødre har sansen!
Men de stemmer bare med telefonen. På andre mødre, som ikke kan synge.
Takk for tallene i alle fall, gutter. Takk skal dere ha.
Men det må være mulig å kombinere nedskjæringene med Familien Først.
-Vil hæren godta flere nedskjæringer? -Vi kjører bare en kuktommel.
Unnskyld? Hva er en kuktommel? Forklar det, ikke vis det.
Vi foreslår radikale nedskjæringer. Kutter kuken.
Da foreslår hæren selv noen rimeligere kutt. Kutte tommelen.
Det som vanligvis kalles "å forhande"?
-Greit, da får vi kuktomle. -Jeg liker virkelig ikke det ordet.
-Denne er fra Indias statsminister. -Hvorfor?
Jeg vet ikke, men du skal få tid til å takke ham.
-Nei, jeg vil ikke ha den. -Ingen and? I så fall er anden død.
Det går altså fint an å kombinere både nedskjæringer og satsinger.
Jeg vet det! Man klarer å gjøre to motstridende ting på én gang.
Jeg er veldig glad i moren min,-
-men det er bedre for henne om jeg ikke besøker henne på pleiehjemmet!
Denne jobben vil aldri være lett.
Det vet jeg vel! Herre, det føles som om jeg har et hamsterhjul i skallen.
Hørt teorien om at Reagan leide Hinckley for å få hvile et par uker?
Tror deg! Men hva sier den militære sjefsnemnden når vi kuktomler dem?
Tja. 2-3 milliarder? Salg av en ubrukelig flystripe?
Vi kan jo legge ut Afghanistan på Ebay. Det får vi nok 10 dollar for!
Louis, tallene for Pennsylvania. Som jeg ville ha for 2 dager siden.
-Jeg har forhåndsstemmingstallene. -Flott. Legg dem øverst i bunken min.
-Hva skjer med direkteutsendelsene? -Presidenten må fatte en avgjørelse!
Kutte eller gi til Familie-forslaget. Det er hønen og egget.
Ja, om hønen nekter plent å få eggløsning.
Hva handler talen om? Nedskjæringer eller storsatsing på familie og barn?
Hun overveier mulighetene. Eller så er hun helt rådvill.
Vi har ikke anledning til å havne bakpå. Vi ligger likt med Chung.
Og har du hørt ryktene om Thornhill?
Selvsagt! Jeg er presse- sekretær for Det Hvite Hus!
Men si at jeg ikke hadde det.
Han trekker kanskje kandidaturet sitt til nominasjonen.
Og assistenten min skriver på lapper til meg at Ericsson vil ha et møte.
Men at Thornhill trekker seg er vel en god ting? Eller... Jo?
Nei, om han gir seg, får Chung stemmene hans. Kandidatpoker!
Ikke klandre meg! Ikke skyt bubringeren!
Jeg ga deg budskapet! Du blir beskutt av budbringeren!
Vel, det lover uansett ikke godt.
Talen er stadig like innholdsløs som en lett-sufflé.
Har Presidenten tid til overs til et ekstra talemøte i ettermiddag?
Kan mus fly, Mike? Og skyte laserstråler med øynene?
-Nei. -Det var et like idiotisk spørsmål.
Vesken ble ikke levert tilbake i god nok stand. Flere av lokkene var åpne!
-Mange forandringer på ferde, hva? -Ja.
Jeg har ikke nok klareringer til å gi henne kaffe. Jeg ser henne knapt!
Bruk presidentfruens vindu. Derfra ser man rett ned på det Ovale kontor.
-Mange nervøse førstedamer gjør det. -Den velger jeg å ignorere, men takk.
-Hva synes du om situasjonen, Mike? -Jeg er faktisk litt berømt nå.
-Virkelig? Er du sikker på det? -Jeg ble gjenkjent på gaten i dag.
Han hadde glemt at vi hadde møttes. Siden så han meg på TV og husket meg.
Fin historie, Mike.
Om dere ikke finner pattene, valper, spør den som har erfaring på bruket!
Hvordan er ståa hos den nye visepresidenten?
Det er toppers. Behøver dere overhodet å spørre om det?
Det er helt fantastisk. Det er meg, og Doyle. Også Teddy, selvfølgelig.
Det er utrolig flotte tilstander der borte.
-En glede å treffe deg, mr Ericsson. -Bra.
Flott rom. Godt egnet for ensomme selvmord og affærer med sekretæren.
-Det er skjermet. Ingen folk fra DC. -Jeg booket under "Lazlo Whitaker".
-Var ikke Vladimir Overtydelig ledig? -Kaffe, noen?
-Skinny latte. -Trippel americano.
-Og en sandwich til, kanskje? -En poroteinbar uten macadamianøtter.
-Ingen macadamianøtter til deg. -Mandelcroissant og mineralvann.
Jeg skal hente penn og papir så jeg får skrevet ned dette.
Eller bruke hodet og klare å huske det.
Jeg fikk gode skussmål fra Illinois Institute of Technology.
-Jeg skal gå rett på sak. -Bra. Det siste minuttet varte lenge.
-"Skal Joe Thornhill trekke seg?" -Ja, som jeg ville spørre om.
Nei, men ryktet stemmer delvis. Jeg har sluttet som valgkampleder.
-Hvorfor i helvete gjorde du det? -Joe har nådd toppen.
-Innser han det selv? -Nei, han er veldig, veldig treg.
Han er ingen spennende utfordring, men en kjedelig plikt.
Jobben din, derimot, er interessant. Utfordrende og veldig spennende.
Ja, det er den. Jobben som jeg har, er en veldig god jobb.
Gary.
Hei, Sue! Står til? Jeg kom nettopp. Du ser godt ut!
Ikke prøv deg. Har hun flyttet på den svarte permen på skrivebordet?
No comments yet. Be the first to leave one.