Red Dust

Som du har skitnet til her...

Ingen pose i kveld. Du hadde en god dag il dag.

I nesten 50 år regjerte en hvit minoritet i Sør-Afrika.

Den svarte majoriteten kjempet for frihet fra brutal undertrykking.

På 90-tallet løslot myndighetene Nelson Mandela-

-og gikk med på å ha demokratiske valg.

Sikkerhetsstyrkene ville slippe for- følgelse for menneskerettsforbrytelser.

Men amnesti ble bare tilbudt dem som tilsto, for å unngå borgerkrig.

Sannhets- og forsoningskommisjonen behandlet amnestisøknadene.

Fortalte man sannheten om sine for- brytelser, ble man ikke siktet for dem.

Da sannhets- og forsoningskommisjonen dro landet rundt, ble mange sår åpnet.

ÅR 2000, THE GREAT KAROO, SØR-AFRIKA

Kom!

SANNHET & FORSONING

Kom ut.

Piet Muller, din kødd. Hvordan går det med deg?

Dirk... Oi, se hva de har gjort med deg.

-Jeg trodde du var pensjonert. -Slipp ham.

Jeg sluttet i politiet for 6 år siden. Jeg driver et lite vaktselskap.

-Hva er dette? -Kylling til deg.

Ikke sant det er godt?

-Hva vil du, Piet? -Jeg lever rolig og holder lav profil.

Og så ser jeg at du står for tur hos sannhets- og forsoningskommisjonen.

Det stemmer, Piet.

Jeg krever amnesti for det med Alex Mpondo i 1986.

-Det er 14 år siden. -Enkelte ting glemmer man aldri.

Sånt som må glemmes, glemmer man.

-Jeg trenger amnestiet, Piet. -Ja visst...

Hvis jeg husker riktig, ble du ikke engang anklaget.

-Hvorfor krever du amnesti? -Jeg fikk 18 år for drapet på Goweni.

Jeg vil ut!

Jeg ba om amnesti, men jeg fikk det ikke hvis jeg ikke ba om det for alt.

Det er derfor jeg er her... For å tilstå alt.

Bare du holder meg utenfor. Det er alt jeg bryr meg om.

Han har vendt tilbake! Han har vendt tilbake!

Godt gjort, Alex Mpondo!

-Alex Mpondo! -Jeg trodde ikke vi ville se deg mer.

-Du er jo stort parlamentsmedlem nå. -Ja, en strålende stjerne.

-Kler de seg sånn i Pretoria? -Jeg trodde jeg var glemt.

-Du ønsket kanskje det. -Tante!

Alex, min brors barn. Velkommen hjem!

-Hei. -Hei sann.

Jeg heter Sarah, jeg vokste opp her. Får jeg se meg rundt?

Mannen min er ikke her, så du kan ikke komme inn.

-Men du kan godt se deg om i hagen. -Takk.

Ikke bry deg om hundene, de biter ikke. Sitt, Bullet man.

-Det gamle gjerdet er borte. -Ja, det var det første vi byttet ut.

-Hva slags hunder hadde dere? -Vi hadde ingen hunder. Eller våpen.

Eller noen mann. Det var bare jeg og mamma.

-Det var virkelig å utfordre skjebnen. -Vi visste vel ikke bedre.

De er her fortsatt... Johnny Nyaniso, min første kjæreste.

-Du er Barcants jente, ikke sant? -Ja.

Du var kjent for å fly rundt med ungene fra den svarte bydelen.

-Hva var i veien med hvite gutter? -Ingenting. Jeg fant ingen jeg likte.

-Hva gjør du nå? -Jeg er advokat.

Min klient Dirk Hendricks er her for å søke kommisjonen om amnesti.

Han tilstår at han på denne politi- stasjonen, mellom 5. og 31. mai 1986,-

brutalt forhørte mr Alex Mpondo.

Han forstår behovet for full åpenhet.

Min klient er faktisk svært lei seg for skaden han påførte mr Mpondo,-

-og han ber oppriktig om unnskyldning for den uretten.

-Spørsmål? -Mr Mpondo vil motsette seg søknaden.

Min klient håper at i kommisjonens ånd-

-vil mr Mpondo finne at han kan tilgi ham.

Vil dere bringe klarhet over Sizelas forsvinning? Mr Bester?

-Sarah! -Ikke reis deg.

-Hvorfor drøyde du så lenge? -Jeg kom så fort jeg kunne.

Toppen er nede. Ikke si at du kjørte slik helt fra flyplassen?

-Er du gal? -Du snakker som om jeg var tenåring.

Alt jeg vil si, min nevø, er-

- at du ønskes velkommen med en geit. -Prise våre forfedre!

Vi skal sende denne geitas sjel for å fortelle dine forfedre-

-at den vakre Mpondomise har vendt uskadd hjem.

Mpondomise har vendt hjem, men han har glemt hvordan han snakker sitt språk.

Vær så snill å tilgi ham. Han har vært borte lenge.

Takk, tante.

Det gleder meg at jeg fortsatt blir husket som en sønn av denne jorda.

-Hvor lenge blir du? -Til høringen er over.

-Og så? -Tilbake til New York.

"New York"... Så du er amerikaner nå?

Ja, det er jeg.

-Jeg skal fortelle om høringen. -Tenk at det er Hendricks.

Da jeg først ba Alex komme tilbake, ville han ikke.

Men han hadde en venn, Steve Sizela, som ble pågrepet sammen med ham.

Man så ham aldri igjen. Jeg var Alex' og Steves advokat da.

Det er Steve. Han er grunnen til at Alex kom.

Det har gått 14 år, og James, Steves far, vil finne ham.

Du må presse Hendricks til å fortelle hva som hendte med Steve.

-Mange advokater her kunne klart det. -Ja...

Men jeg ville ha deg...her igjen.

-Potjieko. Din yndlingsrett. -Herlig. Takk.

Ben ville nok tatt saken selv hvis han kunne.

-Hvordan har han det? -Ikke bra.

Jeg prøver ikke å tenke så langt fram.

Folket i byen er stolte av deg. Boerpolitiet fikk ingenting ut av deg.

-Sørg for at de blir buret inne. -Unnskyld.

Mr Mpondo? Det er Sarah Barcant, din advokat. Ben ga meg nummeret.

-Jeg har nettopp sjekket inn. -Velkommen til Smitsrivier.

Eller velkommen tilbake.

-Kan vi ses i morgen, søndag? -Kl 8 ved bassenget, Husker du det?

Ja.

Blir du med til James Sizela i morgen? Stevens far som er rektor.

Fint.

Ha det.

Velkommen tilbake.

-Kjenner du meg igjen? -Mr Muller.

Du er voksen nå.

Så du kunne ikke holde deg borte? Du måtte komme hjem...miss Barcant?

-Kom og bli med på festen. -Nei takk, jeg må jobbe.

Ja, du må jobbe.

Det er Barcant-jenta.

BARE FOR HVITE

Hei, det er jeg som er Sarah.

-Får jeg snakke med deg nå, mr Mpondo? -Selvsagt.

-Hva vil du ha ut av høringen? -Det jeg er ute etter, er-

-å finne ut hvor Steven Sizela er og å hindre en sadist i å få amnesti.

Du ble pågrepet i Sagiesdorp 5. mai 1986 sammen med din venn Steven.

På Smitsriviers politistasjon ble du slått og torturert i 28 dager.

31. Slått i tre, torturert i 28.

-Og du holdt ut så lenge? -Du bør virkelig ikke tvile på det.

Jeg forstår, men enkelte ting stemmer ikke.

At cellene der har jordgolv, stemmer ikke.

-Hvordan vet du det? -Jeg sov en natt på steingolvet der.

Har du sittet i en celle der? Av hvilken grunn?

Det er ikke viktig.

-Så du en brann da du var der? -Jeg så den ikke.

Men jeg hørte den, og kjente lukten.

Det fins ingen rapporter om en brann der i 1986.

Da har jeg vel tatt feil.

Stemmer ikke alt, blir det vrient å bevise at han lyver om sine gjerninger-

-og det han vet om Steven. Dine ord blir tilintetgjort.

Kan de tilintetgjøre dette?

-Trass i arrene er du i god form. -Sant.

Det er det her oppe som ikke er leget.

Hvorfor prøvde du å stjele skrivebordet?

Du ville selge det som ved, ikke sant?

Var Mandela en skrivebordsbrenner?

Er dette Steve?

Ja, det er Sizwe... Steve.

Det var det siste bildet som ble tatt av ham. Han var bare 18 år.

Det hjelper meg å drive bort minnet fra siste gang jeg så ham.

Hvordan han så ut da han lå på bakken og ble sparket.

Gjorde de det mens du så det?

En mor skal ikke overleve sine barn.

De er for late til 99 , å gå ut og finne ved.

-Hva vil du gjøre med det? -Ifølge loven kan han ikke utvises.

Vil du gjøre nytte i Pretoria, så skaff skrivebord.

Skal vi begynne? Dette er Sarah Barcant.

Bens protesjé, nå framgangsrik i New York.

-Advokat? -Strafferettsadvokat fra aktoratet.

-Hun skal ta fatt på Hendricks. -Han er ikke problemet.

Hendricks er problemet.

Han vinner hvis vi ikke tar ham på alvor.

Det vet vel du, antar jeg?

-Hvem tror du er problemet, mr Sizela? -Piet Muller.

Han var avdelingssjef i sikkerhets- politiet da Steve ble pågrepet.

-Det må stå i politiets mapper. -Den mappen er borte.

To underordnede kunne ha vitnet, men de har gått under jorda.

Kan du søke om å få representere vår sønns interesser?

-Selvsagt. -Miss Barcant...

-Vi vil gjerne finne vår sønn. -Det forstår jeg.

Konsentrer deg om å finne sannheten.

Og la Gud den allmektige ta seg av forsoningen.

Er det du som er skrivebordsbrenneren?

-Han vil utvise meg. -Nei.

-Hvordan kan du stoppe ham? -Jeg er Mpondo, pampen fra Pretoria.

Onkel sier: "Tomme tønner ramler mest."

-Hvem er din onkel? -Oscar Dumasi, Han var med i krigen.

Folk som kjempet i den kampen, snakker ikke om det.

-Får jeg vaske bilen din? -Ja visst,

Hvis du lover ikke å tenne på den. Vent hjemme hos min tante.

James tror at jeg rekrutterte Steve, at jeg fikk ham vekk fra studiene-

og er ansvarlig for det som hendte.

Jeg kom hit for å hjelpe ham, men han tror jeg har skyldfølelse.

Det kan man kalle takknemlighet.

Den allmektige får ta seg av forsoningen, miss Barcant,-

-for James Sizela er en uforsonlig, gammel jækel.

Og du? Hvis Hendricks tilstår alt, kan du tilgi ham da?

Det gjør han ikke. Spørsmålet blir ikke aktuelt.

Husker du noe som knytter Hendricks til forsvinningen? Det trengs til søknaden.

Ingenting.

Les Hendricks' forklaring. Vi ses kl 8 i morgen på hotellet.

Du har ikke fortalt hvorfor du havnet i arresten.

Amandla!

-God morgen. -God morgen.

-Jeg leste Hendricks' forklaring igjen. -Og du orker å spise?

-Har du lest den? -Det trengs ikke. Jeg vet hva det står.

-Utrolig. Skal du lese den? -"Har du? Skal du?"

-Hvorfor er jeg her, Alex? -For James' skyld, som ikke liker meg.

-Ikke tenk på ham, men på hans sønn. -Det gjør jeg hver dag.

Ta litt kaffe. En kopp kaffe, takk, Andre.

Jeg fant ut hvorfor du satt i arresten. Du var sammen med en svart mann.

-Johnny Nyaniso. -Ja.

-Vet du hva som har hendt med ham? -Nei.

-Du må kryssforhøre Hendricks. -Kryssforhøre?

Alt hendte for så lenge siden, miss Barcant.

Iblant var jeg dopet ned, jeg ble brutalt slått...

Hukommelsen min er på det beste tåket,

Og som verst...

Nå, skal vi gå?