Jim Henson Idea Man

Jeg er en idémann.

Jeg bruker mye tid med tankene mine.

Tanker er artige greier.

De kan føre til ideer.

Her kommer en nå.

Når du får en idé,

må du se på den fra alle vinkler.

Hjelp!

Så kommer plutselig en fersk, ny idé.

Dette fører til andre ideer,

som i sin tur skaper flere ideer.

Til slutt er hele greia krystallisert som én strålende, fabelaktig,

stor og flott idé.

Det ser fantastisk ut.

Der er rektangelet på gulvet.

Reis deg.

Han ser såpass bra ut slik at jeg...

Bildet er svært grafisk.

Fotograf

Flott.

Dette er ikke levebrødet mitt.

Du har et flott ansikt.

Ja da.

Hvordan vil du definere deg selv nå? Som dukkefører, filmskaper eller...

- Begge de to passer bra. - Nettopp.

- Alle ovennevnte? - Ja.

Frykter du at oppfatningene dine ikke er riktige?

Når man styrer et foretak der flere hundre mennesker er involvert,

må man opprettholde alles entusiasme.

- Nettopp. - Man kan egentlig ikke uttrykke

hvis man har stor tvil på ting,

om en idé er god eller ei.

Ja.

Er dette en ni-til-fem-jobb?

Nei, heller en hele-tiden-jobb.

Ja.

Det er en jobb som tar alle livets øyeblikk.

Jeg møtte Jim da jeg var 17.

Det tok omtrent ti år før vi kunne føle hverandres rytmer.

Jeg var sentral i rollebesetningen til Jim i 35 år.

Filmskaper / artist

Jim skapte ut av uskyld.

Han var en svært sjelden skapning.

Han var så innadvendt og stille

at hans indre liv må ha vært sprudlende.

Han hadde så mange ideer og så mange ting han ville gjøre.

Så tid var alltid noe Jim tenkte på.

Jeg var en såkalt "kreativ assistent",

en assistent som reiste sammen med Jim og fulgte ham hele døgnet.

Du bør være mye mer aktiv, du bør løpe rundt.

Ideene kom ut av hans egen entusiasme.

Han sa at han fra en tidlig alder

hadde følelsen av at han var her fordi han hadde et spesielt mål å oppnå.

Og det ble drivkraften hans.

Han kom til planeten med et oppdrag og et kall.

Han bare: "Vi må få det gjort."

Han var alltid fullbooket, fra New York til London til Toronto til LA.

Drivkraften hans var overmenneskelig.

Vi må fortsette, men du får dra hjem.

Det var rastløshet.

Han jobbet og skapte noe hele tiden, og han jobbet i høyt tempo.

Bli ferdig og kom til slutten.

Jeg har alltid holdt på med et par ulike ting samtidig.

Det oppildner meg.

Man lever et svært travelt liv, og man sitter igjen med sjokkerende mye

ved årets slutt.

Hvorfor han holdt slik på, vet jeg ikke.

Det finnes ikke noe enkelt svar. Det er problemet.

Muppetene er superstjerner.

To hundre og femti millioner mennesker underholdes av dem hver uke.

Og siden de er så populære,

overser vi det faktum at det er en egen kunstform å skape dem.

Ved siden av meg sitter selve muppetmesteren.

Det finnes bare ett ord for Jim.

Han er et geni.

Tenk Rasputin som toppspeider.

Og i stolen ved siden av ham, sjelden langt unna,

er Jims nære partner og venn, en mann hvis navn virkelig kler ham.

Mine damer og herrer, Mr. Frank Oz og Mr. Jim Henson.

La oss få høre det. Hvordan startet du med dette?

Jeg begynte med dette like etter high school.

Jeg hadde hørt om et tv-studio

som trengte en dukkefører.

Så jeg laget dukker og prøvespilte, for jeg ville virkelig jobbe innen tv.

Jeg husker ikke å ha sett dukketeater da jeg var liten.

Så du aldri en dukke?

Og jeg lekte aldri med dem, jeg hadde ingen heller.

Han vokste opp på landet i Mississippi, i Leland i Mississippi,

på en av landbruksdepartementets forskningsstasjoner.

Moren var i Christian Science-sekten,

og faren ble også med fordi han elsket henne.

Storebroren var hans beste venn.

De oppholdt seg mye ute sammen.

De utforsket nærmiljøet.

Forestill dere roen.

Skisser laget av Jim Henson

Han hadde en barndom der tankene fikk flyte fritt.

Vi fikk vårt første fjernsyn da jeg var ganske liten.

Fjernsynet var i sin barndom,

og jeg syntes det var så spennende.

Man fikk et bilde av noe som skjedde på ett sted,

og man kunne følge med fra et annet sted.

Da han så en tv for første gang, bestemte han seg for at han ville jobbe med det.

Forestill dere en som vokser opp i Mississippi.

Et tv-apparat brakte verden inn i huset ditt.

Man blir forbløffet.

Han heter Jim Henson,

og han er det best kjente navnet i dukketeaterets historie.

Og her sier du at du begynte med dukker

kun for å komme inn i tv-bransjen?

Ja. Jeg ville jobbe i tv. Jeg elsket det.

Livet til muppetene av Jim Henson

Møtte Jane september 1954

Jeg fikk alltid æren for alt.

Men da vi første begynte, var mye takket være kona mi Jane.

Hun var faktisk ikke kona mi da vi begynte å jobbe.

Vi to utgjorde hele greia de første fem til sju årene.

Moren min hadde en rå humor, hun var skikkelig morsom.

Hun var veldig kunstnerisk anlagt, men også jordnær.

Hun var maler og keramiker, og kunsten var veldig viktig for henne.

Jim - University of Maryland startet

Jeg møtte Jim i dukketeatertimen.

Det var sisteåret mitt, og hans første.

Da han var ung, ble han fengslet av alt mulig.

Han klarte ikke vente på det neste.

Dukketeaterkurset var hans første møte med universitetet.

Det var sisteårsklassen,

og Jim var førsteårsstudent.

Han begynte å skrive manus og designe dukkene.

Han tok over hele klassen.

Han fremsto som en genial gutt.

Han hadde hudproblemer.

Han ville gjøre noe med kvisene sine,

men moren ville ikke at han skulle dra til lege.

Så han ville ha skjegg så snart som råd.

Han følte han var en kvisete og spinkel tenåring.

Det bar han med seg lenge.

Da de først møttes, var hun mer verdensvant på flere måter.

Hun var fra New York. Hun hadde hatt flere kjærester.

Hun var mer utviklet sosialt.

Begge hadde en sofistikert forkjærlighet for nonsens og det absurde.

Det førte dem nok sammen.

Han hadde allerede dukker på tv, for han hadde alt begynt på high school.

Dette vårsemesteret spurte Jim meg om jeg ville hjelpe ham på WRC.

Animasjon av Jim Henson

Jim var kunstner.

Han ville gjøre produksjonsdesign, men tv-verdenen fascinerte ham.

Action.

Et tv-studio trengte en dukkefører.

Jeg malte kulissene, bygde dukkene,

skrev manus, prøvespilte og fikk en jobb.

Det var slik det begynte.

Jeg gjorde et program kalt Sam and Friends , som gikk kl. 23.30,

egentlig merkelig sendetid for dukketeater.

Men...

På den tiden

så vi aldri på oss selv som særlig barnevennlige.

Nå går vi videre til to av verdens beste mennesker, vil jeg påstå.

Det er Jim og Jane Henson, og de har med seg to venner.

De kaller dem "muppeter", en mellomting mellom dukke og marionett.

De fant dem opp.

Over til Washington og Jim og Jane Henson.

PHIL OG ALS FRUKTBOD

Ja! Vi har ingen bananer

Vi har ingen bananer i dag

Han begynte nesten alltid med et slags musikalsk innslag

i sine visuelle skaperverk.

Jim valgte sporet og bygde egnede dukker.

Jeg hjalp med opptredenen.

Noen ganger var det umoden pantomime av sanger,

andre ganger var det ville humorsketsjer.

Sannheten er ute!

Innslagene fikk en stor fanskare,

i Washington D.C., av alle steder,

der alle fulgte med på nyhetene.

Alt var live. Ingenting var spilt inn på forhånd.

Alt ble sendt slik det ble gjort.

Vi prøvde aldri å skape sofistikert dukketeater.

Fjernsynet var noe nytt, og Jim fikk leke seg.

Jim gjorde et dypdykk innen dukketeater.

Han fjernet den typiske teaterscenen

og gjorde tv-settet til scenen.

Han jobbet med nærbilder også.

Program på den tiden hadde sjelden nærbilder av dukkene.

Så flott.

Jim og Jane. Jeg er glad du bestyrer damene.

- Dette er Kermit. - Det stemmer.

Dette er Sam. Noen av karakterene våre skifter lett kjønn.

Alt som trengs er en parykk.

Kermit? Ja vel.

I starten hadde pappa bare en enkel dukketropp

som han designet selv.

De var svært ulike hverandre.

Kermit var bare en av dem.

Så dypt i mitt hjerte

Pappa prøvde fremdeles å finne den rette looken

til dukkene sine.

Kermit var en del av den tidlige eksperimenteringen.

Kermit var ikke frosk på den tiden.

Behold skjorta på, konge.