Under the Dome

For tre uker siden senket en usynlig kuppel seg over Chester's Mill.

Den avskar oss ra omverdenen.

Kuppelen har testet grensene våre.

Av gårde!

Satt oss opp mot hverandre.

Chester's Mill dømmer Dale Barbara til døden.

Og tvunget hver av oss til å se våre indre demoner i øynene.

Sinne...

Jeg må vite om du står sammen med meg mot det?

Sorg...

Hvem kunne gjøre det mot henne?

Jeg lover deg at vi fanger den som gjorde det.

-Frykt... -Vi er fanget.

Jeg har hørt at vi går tom for vann.

Du drepte Angie McAlister.

Skam...

Jeg trodde det ville fjerne kuppelen. Jeg ville gjort alt for å gjøre det om.

Men vi har også funnet kjærlighet under kuppelen.

Og vi har kjempet for å holde byen vår samlet.

-Jeg trodde kuppelen skulle beskytte oss. -Nei, vi må beskytte hverandre.

Nå har vi kanskje endelig funnet en vei ut.

Vi håper det får oss hjem, men hva om det fører oss til en alternativ virkelighet?

Følg meg. Nå drar vi hjem.

-Hva mener du med hjem? -Det er tid for å gå videre.

-Melanie! -Barbie. Vi kan ikke forlate Julia.

Julia sa at det var opp til meg å føre alle ut.

Så du etterlater henne her?

Hun vet at jeg kommer tilbake etter henne.

Det er som hun selv sier.

Noen ganger må man bare hoppe i det.

Ut i intetheten.

- Det er bedre enn å bli værende her. - Kom, så drar vi!

Alle holder sammen!

Joe!

Norrie!

Melanie!

Vi drar hjem. Det er på tide å gå videre.

Gå videre.

Hvor er vi?

-Hvordan har vi havnet her? -Hvor er vi?

Er alle her?

Jeg vet det.

-Jeg vet ikke. Går det bra? -Ja.

Hvor er Melanie?

Jeg vet ikke. Jeg så henne ikke.

Hørte du stemmen hennes?

Hva er det?

Vi er utenfor kuppelen.

Se!

-Kan du se det? -Det forandrer seg.

Det... Det stiger.

Hvor skal det hen?

-Hva er det? -Aner ikke.

Hold meg i hånden.

Herregu, den er borte.

Går det bra?

Julia.

Junior.

Julia!

Jeg er her...

Som jeg lovet.

Jeg kom tilbake etter deg.

Oversatt av Skoen og Asort

Hunter, Jawbreaker 2-3, vi er mindre enn 1 km unna.

Du er i sikkerhet, sjef.

Vi har en drone over stedet, ingen nærliggende aktivitet.

OK, følg meg.

Husk nå alle at dette er en vanlig redningsaksjon.

Det vi vet, er at gislene er overvåket av en liten gruppe opprørere.

OK, den døren er inngangen vår. De holder dem fanget der.

Ingen her! Målet har unslippet.

Det er ti fiender mot dere. De kom utav ingenting.

Du er okei, pust ut. Hunter, snakk til meg!

-Takene er frie. -Si ifra hvis det endrer seg!

Slipp den! Slipp den! Slipp den!

Ned.

-Jeg overgir meg! -Ned!

Jeg overgir meg, OK? Jeg overgir meg!

-Takk, takk...! -For hva?

Jeg har seks kuler i magasinet. Alle så nær som en er løse.

Det var ikke dem. Hvor er gislene?

Jeg vet ikke...

Jeg spør deg bare to ganger til. Hvis du er heldig.

Hvor er gislene?

-Jeg ber deg. -Siste sjanse!

OK...! Jeg sier det!

Klesfabrikk.

Vakter? Fem. Seks -seks.

Du leker med meg, hva?

Hv..Hvorfor? Jeg sier det til deg.

Nei!

-Er vi klare til avgang? -Ja, det er vi.

-Jeg har to kjøretøyer til på vei ned. -Se opp for trinnet, Ma'am.

Som Steven Seagal i hans velkjente 1990 klassiker, er du vanskelig å drepe.

Og tvil ikke på at jeg ikke har forsøkt.

Fint du er tilbake. En drink senere?

Nei, kompis, jeg er utslått. Kanskje en annen gang?

Jeg vet ikke hvordan jeg skal takke deg.

Jeg gjør bare det du leide meg til.

Tja, å leie deg har vel vært min beste beslutning som leder.

En hard jobb å gjøre verden sikker.

Min del er den enkle. Forhindre fienden i å gjøre din del vanskeligere.

Ervervsmessig risiko.

Jeg går og vasker meg.

Vil du snakke om det?

Snakke om hva?

Hva enn du måtte gjøre for å redde folket mitt så var det verdt det.

Dale.

Du trenger ikke å skjule hvem du er. Jeg vil ha alt, godt som dårlig.

Er du sikker på det?

Av og til vet jeg ikke hvilken del som viser seg først.

Det vet jeg.

Hvem er det i fra?

Joe. Igjen.

Synes du ikke at du burde svare han?

Jeg synes vi burde få oss litt søvn.

Julia!

Jeg er her. Akkurat som jeg lovde.

Jeg kom tilbake etter deg.

Du sa navnet hennes igjen.

-Unnskyld. Du må ikke unnskylde.

Det du gjennomgikk var traumatisk.

Men du har hatt de drømmene i nesten ett år.

Kanskje vil det være bra for deg å dra tilbake-

-til Chesters Mill til minnehøytideligheten.

Så du kan gå videre.

Barbie! Barbie! Hvor er du?

-Barbie kommer ikke etter oss. -Det gjør han. Bare vent og se.

Du hørte den rumlingen. Kanskje falt tunnelen ned på dem.

-Kanskje er de alle sammen... -Hold kjæft, jeg vil ikke høre det

Vi må over og finne ut av hvor de er.

De kan ikke være langt unna. De var rett foran oss.

Hvis noe er galt vil vi hjelpe dem.

OK. Hvordan?

Vi kan skaffe en stige på skolen. Hente noen lommelykter.

Hva er det?

Faren min.

Jim er ikke det viktigste akkurat nå.

Vi må skaffe det nødvendige og komme tilbake igjen.

Fint. Nødbluss?

-For sikkerhets skyld. -I tilfelle vi blir borte på sjøen?

La oss gå.

Er det en katt i treet?

Du skulle ha drept meg da du hadde sjansen, Junior.

-Jim, du må la oss gå. -Jasså? Hvorfor det?

Har du en frisørtime? Hårrøttene dine ser trøtte ut

La oss gå nå. Ville du drepe oss hadde du allerede gjort det.

Drepe dere? Hvem sa noe om å drepe dere?

Vi er de eneste tilbake. Jeg kunne få bruk for dere.

Til gjenbefolkning.

Hvorfor trenger dere en stige?

Jeg sa, hvorfor trenger dere en stige?

OK. Jeg har god tid.

Det er som de der gamle Twilight Zone episoden. Kan dere huske den?

Med Rockys manager.

Pingvinen. Hva var må navnet hans? Meredith.

Og han er helt alene etter dommedag, og det eneste han vil gjøre er å lese.

Så går brillene i stykker. Det er jo en ren tragedie.

Vi trenger stigen for å komme over en sprekk i tunellene.

Det er der de alle er gått. Vi må over for å finne dem. Finne Barbie.

Du tror fremdeles på det, ikke sant?

At kuppelen er god, at... At den er her for å beskytte oss.

Hvis du fremdeles tror det, er du dummere enn den hårsekken jeg tok deg for å være.

Kuppelen er her for å ødelegge oss. Den drepte dem alle.

-Barbie, alle sammen. De er alle døde. -Nei.

Du tar feil. Han lever.

Løslat han.

Gjør det nå.

Dere ender opp døde akkurat som de andre.

Dette er min by. Det som er igjen.

Og det er den siste barmhjertigheten dere ser.

Hvis dere lykkes å komme ut levende, skal dere holde dere unna meg.

For ser jeg en av dere to igjen-

så vil jeg ikke være så nådefull.

Av gårde.

Junior. Nå er vi skuls.

Jeg er OK.

Ja, jeg husker ikke at det så så perfekt ut.

Er du OK?

Ja, jeg har det bra.

Kan vi spise noe et sted? Jeg er sulten.

Ja, jeg tror jeg kjenner et sted.

Er det Barbie?

Det er opptatt her. Jeg tror vi går et annet sted.

Uansett hvor du går, så vil det være folk som vil se deg.

Du kan like gjerne innse det. Og jeg skal på toalettet.

Jeg også. Liten blære og lang kjøretur gir...

Du avslutter ikke den setningen.

Barbie!

Joe. Det er fint å se deg, kompis.

-Fint å se deg. -Se på deg. Du blir høyere enn meg.

-Det er gått ett år. -Jeg vet det.

Jeg var redd for at du ikke kunne komme tilbake.

Jeg er lei for at du ikke kunne kontakte meg. Vet du hva,-

-jeg dro utenlands og... Jeg skulle ha holdt kontakten.

-Jeg er bare glad for at du er her. -Hvordan går det?

Jeg tenker fremdeles på Angie hele tiden og særlig nå-

med minnehøytidligheten og det hele, men...

De fleste har mistet noen, ikke sant?

Du mistet to. Julia og Melanie.