Motherless Brooklyn

"Å, DET ER FANTASTISK Å HA EN KJEMPES STYRKE...

...MEN DET ER BARBARISK Å BRUKE DEN SOM EN KJEMPE"

Frank pleide alltid å si: "Fortell mens du går, kompis."

Han var mer filosofisk enn gjennomsnittet,

men han likte å snakke mens han gikk,

så slik skjedde det.

Det er noe feil med hodet mitt. Det er det første du må vite.

Om!

Det er som å ha glass i hjernen.

Jeg klarer ikke å slutte å plukke ting fra hverandre,

blande dem sammen, sette dem sammen igjen.

Spesielt ord og lyder.

Det er som å klø og måtte klø seg.

Slutt å dra i den. Det blir bare rot.

Jeg har tråd, og jeg må.

Jeg har en tråd, og jeg må!

Du, jeg har en tråd, og jeg må!

Og jeg får rykninger.

Det er vanskelig å unngå å se.

Det får meg til å se pokkers spastisk ut,

men om jeg prøver å la være, så blir det bare verre.

Pokker, bare hjelp meg, kan du det?

Som jeg sa: bare rot!

Herregud, bare ødelegg flere gensere, din raring.

Nei, kutt nærmere.

Bare rot, det kan du si.

Nonnen sa at sjelen min ikke var forenelig med Gud,

og at jeg burde gjøre bot.

Frank sa at enhver som underviser i Guds kjærlighet mens de slår deg,

alltid burde ignoreres.

Frank Minna.

Om du måtte velge bare én fyr ved din side,

så er dette ham.

Minna styrer spillet. Vi andre er bare deltakere.

-Gutter. -Sjef.

Frank. Frankenstein Franko!

Greit, hør her.

Planen er som følger. Jeg vil være i tredje etasje.

Lionel går til telefonkiosken om cirka 20 minutter.

Når de kommer, antakelig tre eller fire stykker,

når de kommer, ringer dere hit.

Jeg slipper dem inn. Coney venter ved døren.

Jeg slipper ham inn, han blir inne.

Lionel hører etter, på linjen.

Om du hører meg si: "Vi har et problem", så forter du deg dit.

Coney slipper deg inn. Dere kommer opp

og hjelper meg.

Hva er det som skjer her, Frank?

Hold på hatten, dette er hemmelig, gutter.

Sleipe katter i hatter!

Det stemmer, kompis.

La oss vinne store og bli sleipe selv.

-Vi er ikke bevæpnet, sjef. -Hva?

Våpen. Jeg har det ikke.

"Våpen"? Si "pistol", Gilbert.

-Ok, jeg har ikke pistol. -Det håper jeg da ikke.

Jeg får bare sove om jeg vet at du ikke har en pistol.

Jeg har pistol. Bare vær der.

Jeg vil ikke at to dustehuer skal komme opp trappen

men en hårspenne og et munnspill.

Hårete venner, spillende harpe! Slutt å trekke meg opp.

Med en tørr sigar og en kyllingvinge.

-Ikke sant? -Kyllingving sving.

En vinge som ville svinge og ringe.

Kom igjen. Ikke gjør sånn. Seriøst.

-Bare fortell oss resten, ok? -Ok, greit.

Om jeg sier: "La meg bare gå på do",

så betyr det at vi kommer ut.

Hent Gil, sett dere i bilen og gjør dere klare til å følge etter.

Det kan hende jeg må flykte. Skjønner?

Ja. "Problem", opp trappen. "Gå på do", starte bilen. Har det.

Ha, hadde, har, har deg!

Lionel har det, følg ham.

Kom igjen, nå kødder du med meg.

Coney, hva sa jeg da jeg kom på kontoret på tirsdag?

-Hva? -Lionel?

Du hang opp frakken din, hang hatten på den tredje knaggen

og sa: "Jeg så en jente på ferja,

og smilet hun ga meg, vil redde vinteren min."

Og så kastet du ei blokk til Danny og sa:

"Hvordan skal man klare å være gift som mann, når 22 er på menyen?"

Som jeg sa, Lionel har oversikt.

Hold tåta, Bailey!

Pokkers Bailey.

Om!

Hodet mitt kaller meg Bailey.

Det kritiserer meg når jeg prøver å motstå det.

Det finnes ting som kan roe det ned.

Tyggis, hasj.

Noen ganger sterkere ting, om det er skikkelig ille.

Men om jeg prøver å hindre det, blir det verre.

Om jeg blir nervøs, blir det verre.

Om jeg blir oppspilt, blir det verre.

Om!

Det er en diskusjon jeg ikke kan vinne.

Hei!

Enda en Minna-klassiker.

Fryser ræva av oss. Vet ikke stillingen en gang.

Har du store planer i helgen, Coney?

Ja, kanskje.

-Skal du på date? -Ja, kanskje det.

Coney Island!

Coney Island-pølser!

-Coney Island-pølser selges her! -Greit, raring,

ro deg ned, er du snill.

Der. Vi er i gang. Gjør deg klar.

-Hei. -Hei, sjef.

Sjefete, sjefete skjøge!

Er du fattet, Brooklyn?

Ja da. Jeg har tyggisen min.

Den vil holde det under kontroll når det gjelder.

Hold fokus, slik vi sa.

Jeg vil kanskje trenge hodet ditt senere.

Jeg støtter deg, sjef.

Det vet jeg.

Jeg tror vennene dine er her.

Greit, hvor mange?

Det er to gående rundt kvartalet, to ut av bilen.

-Ser du dem? -Ja, jeg ser dem.

Herregud, se på størrelsen på han der.

De har mye muskler med seg. Er du rolig, sjef?

Så rolig som jeg kan. Bare en liten prat.

"Her ligger Frank Minna. Så rolig som han kan."

De vil risse det inn i gravsteinen hans.

Jeg vet ikke om det kom av en barndom i Greenpoint eller krigen mot japanerne,

men han var rolig under press på en måte man ikke kan læres.

Jeg var bare glad for å jobbe med ham.

Og om det er én ting

dustehjernen min vet å gjøre,

så er det å høre etter og å huske.

Mine herrer, takk for at dere kom.

-Drink? -Vi blir ikke lenge.

Forklar dette tullet.

Hva var det du ikke forsto?

Hva med idéen du hadde om å snuse rundt

etter en farget kjerring?

Hun jobber for komitéen.

Hun er en pokkers sekretær.

Vi ba deg om å etterforske Horowitz, finne noe vi kan ta dem for.

Det finnes ingenting, Lou.

Vil du vite hva som står i rapporten,

at den "fargede kjerringa" gjør det meste av jobben med Hamilton.

Så jeg sjekket opp i det også.

Du sjekket på noen merkelige steder.

Hva kan jeg si? Jeg er en snok. Det er det jeg gjør.

-Det kalles å være grundig. -Det kalles å kaste bort tiden vår.

Dette er pokkers uforståelig, Frank!

Trenger du kart for å tørke ræva, kan jeg ikke hjelpe deg.

Gå gjennom det, Mr. Minna, bare for å sikre at vi forstår.

Det står skrevet der, i blekk.

Noen andre som vil gi oss en annen tolkning?

Dette kan ikke bevises.

Den underskriften er ekte.

Om du kjenner mannen, vet du at det er høyst usannsynlig.

Jeg sjekket det mot de andre. Det er hans underskrift.

Og papirene sier det samme.

-Tror du Horowitz vet alt dette? -Nei.

Da hadde du vært i trøbbel.

Det hadde vært i avisa dagen etter.

Er jenta gift? Har hun en familie?

Alt står i papirene. Moren er død. Ingen søsken.

-Hva med faren hennes? -Faren er i dårlig forfatning. Veteran.

Han driver en jazzklubb her oppe. Han drikker for mye.

Mr. Minna, jeg antar at du vet hva som skjer torsdag om en uke?

Ja.

Så da forstår du nok hvor viktig det er for oss

å holde slik informasjon unna kritikerne våre?

Så klart, det er slik det fungerer.

Men dette er bare bilder.

Kan jeg håpe at du har originalene?

-Ja. -Flott.

Vel, vi trenger dem.

Det antok jeg.

Jeg tenkte vi kunne snakke om vilkår.

Hva pokker er det du snakker om?

Har du gått fra vettet?

Ok, la oss slutte å tulle, folkens.

Vi har århundrets største kupp fremfor oss.

Alt jeg ber om, er å være en del av det.

Det er nok umulig.

Jeg kan doble dette hos alle aviser i byen.

Jeg skal late som at du ikke sa det du nettopp sa, og vi skal...

Det var bare en observasjon.

Jeg har bare gode intensjoner her.

-Å vurdere verdien... -Bare glem det!

Herregud, Lou. Hva er greia med å ikke ville betale for godt arbeid?

Slik jeg ser det, får du betalt for å ikke gjøre noe.

-Pass munnen din. -Herregud, ta det rolig.

-Pokker. -Åpne frakken din.

-Hva? -Er du bevæpnet?

Har du med pistol på et møte?

-Hatt den siden krigen. -Hva i...

Hør godt etter. Jeg skal få kompisen min

-til å dytte den opp i ræva di. -Det holder. Kan jeg få et ord, Lou?

Kom igjen, folkens, ikke overdriv. Det er bare forretninger.

Mr. Minna, vi setter pris på jobben du har gjort.

Og disse herrene vil bli med deg og hente originalene,

og om alt er i orden, vil vi komme med en god løsning.

Selvfølgelig. Gode intensjoner.

Bare la meg gå på do først.