Psycho III

Det fins ingen Gud!

Tilgi meg!

Gi meg et tegn!

Hjelp meg!

Maureen! Maureen, hvor er du

min kjære? Maureen, hvor er du?

Å Gud! Hun er der oppe!

Maureen!

Bli hvor du er!

Ikke beveg deg!

Bli hvor du er! - Kom ned!

Det fins ingen Gud!

Hvordan kan du våge? - Gå vekk!

Vær så snill, Maureen, du får ikke lov,

du har forpliktet deg overfor han. - Jeg har ingen ting.

Jeg er ingenting. - Du får ikke lov. - Nei!

Har du ikke allerede syndet nok? For dette skal du brenne i helvete!

Du skal brenne i helvete!

Maureen!

Vil du bli med? Eller har du den olympiske ild i kofferten?

Jeg vil ikke miste deg.

Ikke vær redd, jeg er ingen gjenoppstanden Kristus.

Jeg skal ta bort den søpla der.

Hun var der da jeg kjøpte bilen.

Jeg skulle egentlig bytte henne ut mot et kompass,

men man kjører jo nesten alltid i feil retning allikevel.

Det er vi to om. - Ja?

Vann? - Takk.

Jeg er forresten Duane Duke. Vennene mine sier bare Duke.

Kast kofferten din i baksetet! - Takk.

Pass på gitaren! - Unnskyld.

Ikke noe er skjedd. Men pass på! Jeg lever av den.

Jeg skal til L.A., for å bli en Rock and Roll- stjerne. Hvor skal du?

Hva gjorde du der? - Jeg...

Problemer med bilen? - Ja, problemer med bilen.

Hva slags?

Nei, jeg har ingen bil. - Ikke? Det er et stort problem!

Men jeg vet fortsatt ikke hvor du kommer fra. - Hva så?

Gjør det deg til min skriftefar? - Herregud,

jeg spurte jo bare om noe! Skulle tro at jeg hadde beskyldt deg for mord!

Ja vel, det er ikke min sak. Bare spill den hemmelighetsfulle!

Det er det samme for meg hvor du kommer fra. Kanskje fra himmelen.

En liten engel, som har falt ned fra skyen sin.

Vent, engelen min, jeg skal ta deg med dit hvor du vil.

Vekk derfra!

Du klarer det!

Alt i orden? - Ja.

Hva er det? - Vi kan ikke kjøre videre i dette drittværet.

Kanskje det kommer til å regne i hele natt. - Det kan hende.

Sov litt.

Unnskyld. Jeg er lei for det.

Du sklei over.

Det regner fortsatt.

Hvorfor gjorde du det? - Du sa ikke stopp.

Det var ikke tid til det. - Da gir jeg deg enda en sjanse.

Jeg er ikke god i slike ting. - Det kan jeg ikke forestille meg.

Vær så snill, ikke gjør det.

Det gjorde i hvert fall han litt opphisset.

Ikke!

Nei!

Hva er problemet ditt, min engel?

La meg være i fred!

Er du gal? Gå inn! - Gi meg kofferten min!

Dumme hurpe!

Du kunne ha kommet, i stedet for å gå.

HJELP SØKES

IN THE BELLY OF THE BEAST

SPOOL ER FORTSATT SAVNET

Er du virkelig moren min? - Sier ikke navnet Spool deg noe?

Nei, skulle det det? - Det var Norma Bates' jentenavn.

Damen, som du trodde var moren din, var søsteren min.

Hun snakket vel aldri om meg, eller? - Nei.

Er du sikker på at du ikke vil ha en sandwich?

Unnskyld?

Hallo!

Jeg kommer straks ned!

Et rom?

Gjerne det, men det har jeg ikke råd til.

Du burde heller lukke igjen kassen din, ellers blir du bestjålet.

Man kommer ikke langt med det. - Går det ikke så bra?

Du er den første kunden i dag. Eller ville du bare spørre etter veien?

Egentlig kom jeg hit på grunn av skiltet, men hvis det ikke går bra...

Så dårlig går det heller ikke.

Nå ja, tolv rom, alle tomme... Men vi har hatt stengt en stund.

På grunn av oppussing. Men her skjer det mer enn før.

Gode priser, god service, det blir bedre.

På slutten av uka har jeg en reservering for is-maskinen og 4 rom.

Avslutningsball på High school, stort spill mot Central...

Jeg snakker for mye. Det fins arbeid. Interessert?

I penger? Den eneste ærlige formen å få dem på er å jobbe eller å arve.

Men jeg har ingen rike slektninger . Har du et søknadsskjema?

Det trengs ikke. Jeg heter Norman,

Norman Bates.

Huva har du malt? - Å, unnskyld.

Kom inn. Jeg skal ta det bort. - "Sa edderkoppen til flua".

Det lokale Audubon- selskapet? - Hobbyen min. Utstopping.

Sett deg... - Duane Duke. Bare si Duke.

Jeg kan betale 55 per time.

Du står i resepsjonen, rydder sengene, rommene og alt det.

Vil du ha? Du blir en slags assistent.

Arbeidet er ikke så hardt, og du vil få mye fritid.

Jeg er manageren, og du er min høyre hånd.

Du får et rom og arbeider om dagen. Jeg jobber heller om natten.

For å være ærlig, Norm... - Norman!

Jeg trenger bare penger for å gjøre bilen min fin igjen,

og litt til L.A. Jeg er sanger.

Men jeg ville ha hoppet inn til du fant en. Bare ikke

altfor lenge.

Her blir ingen lenge.

Rommet ditt er i enden. Du kan jo pakke ut.

Jeg må en liten tur opp.

Bar du der oppe? - Ja,

helt alene.

Kjenner du til kredittkortmaskinen? - Ja, jeg jobbet på en bensinstasjon.

Rommene koster... - Enkelt: 20,35, dobbelt: 25,35.

Jeg tar med et par burgere til deg. - k.

Jeg fatter det fortsatt ikke. Dukker bare ikke opp på jobb en dag.

Jeg trodde at dere hadde funnet ut noe I mellomtiden.

Leiligheten hennes så ganske normal ut. Og eieren vet heller ikke noe.

Hun ville jo ha sagt noe til meg hvis hun ikke skulle kamme på en måned!

Emma Spool var til å stole på.

Jeg tror ikke hun har vært borte en dag siden hun hadde influensa.

Forhåpentligvis har det ikke skjedd henne noe. - Mener du Norman Bates?

Jobbet ikke begge to her? Han liker visst gamle damer.

Rykter og hentydninger har fått han i nok trøbbel.

Hvorfor interesserer det deg? - Jeg kom fra L.Å. på grunn av han.

Hvorfor? Er du også en slektning av en av ofrene?

Det har vel ikke du noe med.

Men med freden her så.

Før jeg har brutt loven, så kan du spare deg for avhøret!

Kan du ikke bare la den stakkaren være alene!

Hva er dere? Fansen hans? - Nei, men alle har rett til å få en ny sjanse.

Det Norman gjorde er lenge siden, og han har betalt for det.

Det kommer an på hvem man spør.

Etter tjue år i buret så er prisen betalt.

Han er ok nå.

Da han jobbet her var han alltid punktlig og til å stole på.

La oss gjøre han til månedens ansatte!

Bare fortsett med den kloke praten. Han vil bare være i fred.

Vet du... Norman Bates har gått igjennom nok. La han være..

God dag, Sheriff. - å fred

Mrs. Dudley... - Hva skal det være, Norman?

Kyllingsteken er god i dag.

Øk, og et glass melk er du snill. Og et par burgere til å ta med.

Jeg advarer deg! Jeg vil ikke ha bråk!

Da får du slippe armen min, ellers så begynner jeg å skrike.

Kan jeg få lov til å sette meg, Mr. Bates? Tracy Vanderbilt.

Takk, Myrna.

"Coastal Reports"? - Jeg skriver av og til for dem.

Har du noe imot at jeg stiller deg et par spørsmål? - Ja!

Mr. Bates... - Norman. - Jeg skriver om beskyttelsen av gjerningsmenn

og rehabiliteringen av psykisk syke mordere.

Mange mennesker tror at de ikke kan rehabiliteres,

og at det ikke burde finnes noen beskyttelse av gjerningsmenn.

Vi hører alltid innvendinger fra ofre og slektninger, men morderne

som ikke kan hjelpe seg selv, er også ofre. Hva sier du til det?

Hvis damen plager deg, Norman, så skal jeg få henne til å gå.

Er kaffepausen din over, Sheriff?

Noe mer, Norman?

Hva er ditt syn på saken? - På hva? - Det jeg akkurat sa.

Du satt i fengsel i tjue år, Norman. - 22.

Det stemmer. Du var sperret inne i 22 år.

Staten sier at du er frisk, at du har betalt gjelden din.

Og så begynte Lila Loomis å forfølge deg. - På grunn av

det som skjedde med søsteren hennes. - Ja,

Marion Crane. Ikke sant?

Riktig. - Men det er 20 år siden.

Og.

En lang tid for noen som vil ta hevn.

Er du ikke det minste bitter over det Lila Loomis prøvde å gjøre mot deg?

Jeg forstår henne.

Min helbredelse kan ikke kurere den smerten som jeg har voldt.

Det at jeg ble frisk, har ikke visket ut skylden.

Tapet kan ikke betales tilbake.

Fortiden er aldri virkelig fortid.

Den kommer alltid til å være hos meg. Uansett hvor hardt jeg prøver,

så kan jeg ikke flykte fra den. Den er alltid der og dunker inni meg.

Den influerer min oppfatning av verden og kontrollerer den også.

Det er jo det jeg sier. Du er

samvittighetsfull. Du har skyldfølelse og straffer deg selv.

Hvorfor må samfunnet gjøre det da?

La oss ta Mrs. Spools forsvinning. Hvis en velmenende borger

skulle komme på tanken av at du har noe med det å gjøre?

Jeg gjør deg vel ikke urolig, Norman? Alt dette snakket om

Mrs. Spool er rent hypotetisk. - Hua vil du?

Hun er bare et eksempel på hvordan mennesker...

på grunn av din bakgrunn,

automatisk gir deg skylden for hvert mord som skjer her i nærheten.

Skal du gå allerede? Jeg vil gjerne snakke med deg igjen.

Du vil vel ikke drepe meg, Norman?

Unnskyld, vet du hvor man kan overnatte billig her i nærheten?

Har du sett denne damen?

Hallo, engelen min!

Jobber du her?

Det kalles å lide for sin kunst. Jeg beklager det i går,

Jeg var litt trøtt av veien. Bra at du ikke har druknet.

Jeg er dødstrøtt.

Det fins ellers ikke noe her i mils omkrets.

Ikke vær redd, utenom dødelig kjed- somhet vil det ikke skje deg noe her.

Maureen Coil. Et pent navn.