The Kindness of Strangers

- Nå drar vi. - Greit.

Jude. Nå drar vi, vennen.

Kom igjen.

Skynd dere.

Vi gjør alt vi kan, Mr Hamilton.

Jeg har ikke vært så snill mot henne. Hun fortjener ikke dette.

Ikke tenk på det nå. Tilgi deg selv, og vær snill mot henne.

- Er du gift? - Nei.

For min venn Hank

har en liten gård i Nebraska. Og han trenger hjelp.

Huset har nok ikke blitt vasket siden vi hørte på Bee Gees.

Hank er litt vrien, men du ville nok likt ham.

Det er snilt av deg.

Men jeg kan ikke slutte på jobben, eller min andre jobb. Men takk.

Vi trenger deg der inne, ikke her ute.

Sett opp farten, Alice.

Det er alt jeg kan gjøre for deg.

Så å gi meg sparken er alt du kan gjøre for meg?

Det er konklusjonen, Jeff.

- Jeg har jo ikke gjort noe. - Nettopp.

Vi prøver å selge madrasser og få folk til å sovne.

- Du bidrar ikke til det. - Jeg trenger bare litt mer tid.

Mange av oss tviler på at det gjør noen forskjell.

Vi er enige om at du er dårlig til stort sett alt.

Det er ikke sant.

Si én ting som du er god til.

Unnskyld.

- Denne er så kul. - Vi bør beholde den.

Kanskje vi får et nytt hus. Jeg vil gi den til deg.

Det var snilt, men vi trenger den ikke. Vi er på ferie. Men den er kjempefin.

Vi har sånn flaks. Den må ha ramlet av en lastebil eller noe.

Jeg tror ikke den får plass i bagasjerommet.

Og jeg må finne ut hvor vi skal bo.

Da gir vi den til noen andre. Alle vil ha en god stol.

Derfor lar vi den stå her så noen andre kan finne den.

- Hvor er vi nå? - Et sted du har ønsket å dra til

veldig, veldig, veldig lenge.

- Kjøpesenteret? - Enda bedre.

- Se. - Ikke New York, vel?

Jo! Det der er Manhattan.

Men pappa sier at vi ikke liker New York.

Jeg har aldri vært på Manhattan, så jeg vet ikke.

- Hva med skolen, da? - New York blir som en slags skole.

- Så... - Jeg er trøtt.

- Flere pannekaker? Du har bare spist 11. - Jeg må på jobb.

Jeg skal være i retten klokka åtte i morgen tidlig.

- Ses vi på tirsdag? - Tirsdag?

Gruppa mi. Du lovte å bli med.

Den hjelper meg når jeg må forsvare en jeg vet er skyldig.

- Og som blir frikjent. - Ja.

- Så du tilgir dem? - Jeg tilgir meg selv. Hva ble det?

Jeg betaler. Jeg inviterte deg jo for å feire.

God natt. Gratulerer med din første dag som en fri mann.

- Putin står opp klokka sju eller åtte. - Akkurat.

- Tidsforskjellen mellom Moskva og... - Jeg vil bare betale regningen.

Ta noe mer å drikke. Har vennen din gått?

- Advokaten min. - De står opp så tidlig.

Putin står visst opp halv fem innimellom.

- Er det ditt sted? - Vi er rådgivere. Timofey er eieren.

- Servicen er elendig. - Maten er enda verre.

- Har du smakt sellerigreia? - Den er motbydelig.

Du spiller vel ikke tilfeldigvis dobbel bassbalalaika?

- Ser det ut som jeg gjør det? - Slapp av, det er ingen fare.

- Alle kan lære det. - Det skader ikke å spørre.

Han spør alle.

Vi har mye å gjøre akkurat nå, men vi bryr oss veldig mye om stedet.

Timofey arvet alt av bestefaren sin som kom hit rett før revolusjonen.

Han forlot ikke Russland av politiske grunner.

Tvert imot, han var lojal uansett hvem som satt i Kreml.

Men Timofey, du engasjerer deg ikke.

Vi har diskutert dette før, Sergej.

Mange newyorkere trives ikke i et slikt miljø.

Vi vet for eksempel ikke hvordan vi skal gjøre selleriretten god.

- Jeg kan drive en restaurant. - Interessant.

- Hei. - Jaså, hei.

- Får jeg komme inn? - Ja, selvsagt.

Takk.

- Så du er i byen? - Ja. Jeg kjørte hit fra Buffalo.

- Richard leter etter deg. - Kan du la være å si at jeg er her?

Hvorfor skulle jeg lyve? Han er sønnen min. Guttene dine er barnebarna mine.

- Du kjenner dem knapt nok. - De kommer jo aldri hit.

- Richard lot oss ikke dra hit. - Er de her nå?

- Vi ses. - Neste gang vasker du deg først.

Nei.

- Vil du ha en smultring, kjære? - Vi trenger et sted å bo.

Bare noen dager, jeg og guttene. De kommer ikke til å være til bry.

- Dere kranglet, og du tok bilen. - Den er min.

- Hvor skal dere? - Bare se oss rundt.

Jeg og guttene har ikke vært noe sted. De trenger litt... dannelse.

Elegant.

Besøk Frihetsstatuen, og dra hjem. Richard trenger deg.

- Jeg må ringe ham. - Vær så snill, la være.

Ikke ring. Du vet hva som skjer da. Han er gal.

Richard er den beste politimannen jeg kjenner.

- Flytt hånda, jeg skal ringe sønnen min. - Han har begynt å slå Anthony.

Jeg...

Jeg vil ikke havne mellom dere to.

Beklager, men jeg kan ikke la dere bo her.

Kan jeg få litt penger, da?

Jeg har ingen andre. Han tok kredittkortet mitt.

Bare litt penger til bensin og mat til guttene.

Det kan jeg ikke gjøre.

Unnskyld?

- Liker vi dem? - Jeg vet ikke, smak.

De er sunne.

- Hva er det svarte? - Egg fra en fisk. Bare smak.

Jeg vil at dere skal bli verdensvante.

- Legger fisk egg? - Ja. Det kalles hors d'oeuvre.

- Hvor kommer de fra? - Russland.

Anna?

Jeg leide ut leiligheter som ikke fantes,

tok depositumet og forsvant fra jordens overflate.

Så tjente jeg tusenvis av dollar på søvnløse, ensomme mennesker

ved å selge falsk Melatonin på nettet.

Å være her gjør at jeg kan se folk i øynene igjen.

Forleden gikk jeg inn i en butikk og kjøpte en BH.

- Takk for at du forteller det. - Det er sant. Jeg har den på meg.

- Vil du se den? - Nei, jeg står over.

- John Peter? - Nei. Kanskje en annen gang.

Du er ny her, Marc. Vil du fortelle litt om deg selv?

Marc vet nok ikke om dette er riktig gruppe for ham ennå.

Tilgivelse? Hva kan være galt med det?

- Jeg støtter bare John Peter. - Han er forsvarsadvokat.

Han ser skyldige bli frikjent og uskyldige bli dømt for drap og sånt.

- Takk for det. - Hele greia. Han har tapt så mange saker.

Takk, Bonnie. John Peter, var det du som sa

at du ikke stoler på andre folk?

- Folk lyver. Det vet alle her. - Hva sier du til det, Marc?

Det stemmer. De fleste tenker bare på seg selv.

Og mat. De eter hele tiden.

- Jobb? - Jeg jobber på en restaurant.

- Det forklarer spisingen. - Nemlig.

- Snakker du med noen på jobb? - Nei, den er russisk.

- En russisk restaurant? - Mottakelser, dansesalong, kaviar.

- Cameron? - Ufattelig mange er elendige til å danse.

- Øl? - Jeg skal jobbe.

- Går det bra? - Ja, jeg gjør som jeg vil.

Jeg har ikke møtt noen siden jeg fikk jobben.

Hvis jeg får en kjæreste, kommer vi dit og spiser middag.

Vent noen uker. Maten er fortsatt fæl.

Det er kvinnene som vil spise middag med meg også.

Dette kommer fra sykehuset, så bruk hansker.

- Hvor er hanskene dine? - Jeg tar dem med i morgen.

- Er du vikar? - Ja.

Men hvis det går bra denne uka, håper jeg at jeg kan...

Hvem har sortert dette? Det er ikke sant!

Skjønner du hva som kunne ha skjedd? Hvordan kunne du gjøre det?

Kastet du Beyoncé ned i denne?

Det er hunden hans. Hun er levende. Ser hun ut som klesvask?

Litt, kanskje.

Jeg beklager, Jeff. Hunden er uskadd, men Rafael kan ikke tilgi deg. Så...

- Det er en minibank rundt hjørnet. - Jeg kan ikke ta ut mer i dag.

Mannen min...

Vi har nådd uttaksgrensen fordi han har kjøpt en bil i dag.

En Toyota. En Toyota Avalon, tror jeg.

Be ham hente deg, da.

Hvis rommet allerede er tomt, kan det vel ikke skade?

Vi er så stille og...

Jeg vasker etter oss. Jeg rer opp. Ingen får vite det.

- Hva har du å miste? - Jobben min.

Så mister jeg rommet mitt, adressen min og sjansen til å få en annen jobb.

Beklager. Du ser ikke så... pålitelig ut.

- Er det kø til en jobb? - Suppe. Iblant er den ganske god.

- Skal du hjelpe til? - Ja. Jeg er ikke...

- Denne veien? - Jeg heter Alice.

Bruk disse.

Du kommer til å lære det.

Neste!

- Jeg trenger legitimasjonen din. - Den kan jeg ikke gi deg.

- Er du etterlyst for noe? - Jeg kan bare ikke gi deg den.

- Har du ingen familie? - Jeg har mine to sønner.

- Hvordan vet jeg at de er dine? - Fordi hun er moren vår.

Jaha.

Hei, Glenda. Du kan ringe politiet hvis du trenger beskyttelse.

- Så du er etterlyst? - Nei.

Kan vi bare få dusje?

Det tar maks ti minutter.

- Gi meg noen håndklær. - Bare denne ene gangen.

Det er i gangen. Jeg slipper dere inn.

- Takk. - Skynd dere. Vær så god.

- Får jeg låne PC-en hennes? - Nei, du skal vaske håret.

- Hei, Alice. - Hei, Timofey.

- Skal jeg ta kåpa di? - Nei, jeg har arbeidsklær på meg.

- Det er fint her inne. - Jeg er usikker.

En lang dag?

- Det er så fredelig her. - Ja.

- Jeg tar det vanlige. En liten. - Spasiba.

Alice er en stamgjest. Hun er alltid alene.

En stund trodde jeg hun var manikyrist,

og det kan nok være en utfordring her.

- Men hun har en helt annen jobb. - Sykepleier.

Dagens consommé. Ikke lag den igjen.

Suppe er kanskje for vanskelig for oss.

Jeg pleier å si at alt er tomt bortsett fra kaviaren.

Folk liker det, og det kan ikke bli feil.

- Kan du holde deg borte fra kjøkkenet? - Beklager, ja visst.

En liten kaviar, tre pannekaker, ingen sitron.

Og jeg tror at bestefaren min etterlot

noen interessante champagnekjølere i leiligheten din.

Du kan ta dem ned hit hvis du trenger skapplass