200 dòng đầu tiên.
Dette blir siste runde i kveld.
Jøss! Men det er... Det er ikke midnatt ennå engang.
Noen må opp tidlig på jobb.
Den kjedelige arbeidersønnen min. Det er greit.
Jeg kaster meg.
Unnskyld at jeg sier det, men du kaster deg ofte.
Jeg har ikke lyst til å spille med dårlige kort.
Mor spiller lite Texas Hold 'Em.
Heller klespoker. Det gjør det hele mer interessant.
Jeg foretrekker klespoker siden man vinner selv om man taper.
- Høyner med 20. - Syner.
Høyner til 100.
- Hundre dollar? - Mann deg opp.
- Seriøst? Jeg kaster meg. - Bare søppel.
Hva med deg, Castle? Du har alt betalt innsatsen.
Du er vel ikke redd for litt action?
"Action" er mellomnavnet mitt.
Slapp av, han bløffer.
Når han blunker for mye, har han dårlige kort.
- Mor. - Vel...
Da setter vi i gang.
Der har vi dem.
- Hva? - Han blunker ikke,
men han banker, det betyr at han kan ha den beste kombinasjonen.
Har det noe å si? Du er vel ikke redd for litt action?
Jeg satser alt.
Ta ham, Beckett.
Ja, gi ham inn.
Du kan vel ikke skrive deg ut av denne, Castle?
- Bra, Beckett! - Noen burde skifte
mellomnavn til "Taper."
- Taper. - Hva kan jeg si?
Det var ikke min kveld.
Ser du? Jeg sa han bløffet. Det er...
Han blunker med øynene. Ja, du hadde rett.
Beckett.
Vi er der om 20 minutter. Mord i Henry Street.
- Jeg rydder her. - Takk.
Dere er iallfall i sentrum.
Men det er etter midnatt!
Drapsmennene sover aldri.
Ikke vi heller.
Sa noen "drap"? Vent! Jeg henter jakken min.
Se så oppstemt han er.
Som en unge på julaften.
Med et lik under treet.
Er det motorolje?
Ser slik ut. Jeg må tømme karet og ta noen tester for sikkerhets skyld.
Det er motorolje. 10W-40. Det står tomme kanner i skapet.
Hvilken særing drukner en dame i motorolje?
Noen som har et budskap.
Jeg har alt fortalt det til politiet. Når folk sjekker inn,
vil jeg ikke tenke på hva de gjør.
Vesken er borte og hun hadde ikke identifikasjon.
Betalte hun muligens for rommet med kredittkort?
Den som leide rommet
på fredag, betalte kontant for fem dager.
De skulle vært ute i kveld,
så ved midnatt, sjekket jeg
om de hadde dratt, og fant henne i badekaret.
Det blir litt av en vaskejobb.
Så hvis noen møtte henne...
Jeg følger ikke med gjestene her. Dette er ikke akkurat Ritz.
- Tydeligvis. - Hva med i kveld?
Har noen merkelige personer vært her?
- Hei, Bill. - Jasmine, hvordan henger'n?
Jeg tror du nettopp beskrev halve klientellet her.
Uidentifisert kvinne tidlig i 40-årene. God helse.
Hun har en giftering uten innskrift.
- Dødsårsak? - Drukning.
Hun har fått et kraftig slag mot bakhodet.
Noen slo henne i svime,
og ga henne et bad i motorolje.
Jeg fant denne i en av lommene hennes.
En billett fra Metro-North.
Offeret tok toget fra Westchester i går morges.
Westchester til nedre Manhattan? Det er langt for å få oljet seg inn.
Når gifte kvinner oppsøker billige hotell, handler det alltid om sex.
- Eller narkotika. - Prøvene fra ett av vinglassene
- testet positivt på Remian. - Sovepillen?
Hun ble ikke drept i affekt. Rommet var leid for fem dager,
og noen fylte opp rommet med motorolje. Det krever planlegging.
Og pene fruer fra forstedene tar ikke toget inn til byen
uten at det legges merke til når de ikke kommer tilbake.
Irvington-politiet fikk en telefon fra Michael Goldman i går,
kona hans, Allison, er savnet.
Klær og beskrivelse passer.
Hun dro på jobb og kom ikke tilbake.
Han visste at noe var galt.
Stakkars fyr. Hvis han ikke er morderen,
og skjuler seg ved å ringe
før liket ble funnet.
Hva med å snakke med ham først?
- Har du en adresse? Takk. - Ok.
Jeg skjønner det ikke. Hvor sa du hun ble funnet?
Ved et ettromshotell i byen.
Det er et slags enkelt og billig hotell.
Hvorfor skulle hun dra dit?
Vet du om noen hun kan ha møtt?
Nei. Min kone og jeg var lykkelig gift. Vi hadde ingen hemmeligheter.
Du fortalte politiet i går at kona di jobbet i byen?
Hun jobbet deltid.
Vi har hatt økonomiske problemer de siste årene. Jeg fikk sparken.
Vi måtte selge leiligheten.
Hvordan taklet kona di å flytte til forstedene?
Ikke så bra. Allison savnet byen.
For noen måneder siden fikk hun jobb,
tre dager i uken i en klesbutikk på Manhattan.
En liten butikk i 72nd, kalt Lehane's.
Hun sa at å være der...
Beklager. Hun sa at å være der minnet henne om gode gamle dager.
Jeg prøver å lage en tidslinje for Allison Goldmans siste timer.
Jeg ringer først til Lehane's, hvor hun jobbet.
Jeg sa til eieren: "God morgen.
"Jeg vil snakke om Allison Goldman."
- Og? - Han sa: "Hvem?"
- Allison jobbet ikke der. - Ikke i går, aldri.
Hvis hun ikke jobbet i byen tre dager i uken,
hva gjorde hun der da?
Hvordan tjente hun
fire hundre til familiens sparegris?
Kanskje Castle hadde rett i at det handlet om sex.
Hun var en husfrue.
Stikk innom skolen til datteren min.
Det er som Happy Hour.
Kanskje hun hadde en kjæreste.
Ja, en kjæreste. Noen hun møtte i køen utenfor Zabar's,
eller en ettermiddag på museet når hun unnslapp et regnskyll.
Kanskje det var noen hun kjente fra før.
Noen som minnet henne om de gode tidene,
før hun måtte gi opp leiligheten med utsikt over elven.
Noen som stakk i henne penger,
i tillegg til noe annet.
Allison Goldman hadde ingen billig affære.
Denne personen ville vært viktig for henne.
Noen som brydde seg om henne og lyttet til henne.
Men nå ville han ha igjen litt mer for investeringen sin,
- noe hun ikke var villig til å gjøre. - Som å forlate mannen sin.
Når hun ikke ville, ble han voldelig.
- Ja. - Jeg føler meg så dum.
Her leter jeg etter bevis,
mens det eneste som trengs, er å finne opp noe.
Denne innbilte kjæresten,
tror dere han har en innbilt adresse?
Kriminalbetjent Beckett?
Mr. Goldman. Hva er det?
Advokaten min ringte trygdekontoret i dag tidlig
for å varsle om at Allison hadde gått bort.
Han fakset meg dette for to timer siden.
En dødsattest?
Ja, tilhørende Allison Porter. "Porter" var min kones pikenavn.
Men det står her at Allison Porter døde i 1963.
Da hun var tre måneder gammel.
Men barnets personnummer er det samme som min kones.
Min kone var ikke den hun ga seg ut for å være.
Hele livet vårt sammen var en løgn.
Så i 20 år
levde denne kvinnen under falskt navn? Det er sprøtt.
Ja. Mannen hennes er ganske opprørt.
Tro meg, vennen.
En kvinne som gifter seg uten å fortelle
hvem hun er i 20 år, må være kriminell.
Mata Hari. En mystisk dame.
Med andre ord, en god skuespiller.
Når du nevner det, du ser ut til å ha arvet noe av talentet mitt.
- Å? Hvordan det? - Pokerspillet. Du lot Beckett vinne.
- Jeg vet ikke hva du snakker om. - Gi deg. Jeg så på kortene dine.
Jeg ville ikke ta alle pengene hennes foran vennene hennes.
Kate Beckett er ingen bimbo
som trenger beskyttelse fra store sterke deg.
Hun er en ekte kvinne, og de liker ikke å bli beskyttet.
- Hun har rett, pappa. - Ja.
Jeg prøvde å være grei!
Castle. Jeg er på vei.
Jeg er på vei til politistasjonen
for å finne ut hvem denne Mata Hari virkelig var.
Allison Goldmans epostkonto.
Allison skriver: "Lee, kan vi møtes på tirsdag i neste uke?"
Lee svarer: "Det høres bra ut. Samme sted."
Tirsdag, den dagen hun ble drept.
Så Allisons innbilte kjæreste har en veldig virkelig epostkonto.
Han bruker nicket "LWax220."
Ektemannen kjente ikke til ham.
Internettavdelingen sporet det opp. Se på dette, Castle. Fyren er forfatter.
På ordentlig? Eller en med skrivekurs?
Vel, han heter Lee Wax.
Han skriver sann krim.
"Ankelsokker og blod. En sann historie om en cheerleader,
"en speidergutt og mordet som rystet USA." Spar meg.
Kanskje han ble lei av å skrive om andres mord
og bestemte seg for å begå et selv.
DØDEN STEKT PÅ BEGGE SIDER av LEE WAX
Hva er dette?
Gevinsten din fra i går kveld.
Jeg er ingen idiot. Jeg vet du kastet de beste kortene.
- Hvordan fant du det ut? - Det er ikke poenget.
- Moren min ringte deg, ikke sant? - Du skylder meg en omkamp.
Greit. Hvis du vil spille, er jeg med. Hva med i morgen kveld?
Med de mystiske vennene dine?
Tuller du? De ville tatt knekken på deg.
No comments yet. Be the first to leave one.