Unit One (Rejseholdet)

Thorkild, billettene til Milano. Du må være i Billund i morgen kl. 10.

Og de har ringt fra Tallinn. Kan du ta dem på hjemveien?

Ja, selvsagt.

Da bestiller jeg plass og mailer kontrakten.

Inge, kan du ikke ringe kona mi? Møtet slutter sent i kveld.

Jeg sover i hytta.

Ja, men husk Billund kl. 10. Ha en god tur!

Takk skal du ha, kjære.

–Hei. –Hei. Kan du holde på en hemmelighet?

Mamma sa: "Hvor skal du?" "Jeg skal bare overnatte hos Line."

–Og om moren din ringer til Line? –Jeg sov hos Mai–Britt, sier jeg da.

–Er du slett ikke redd? –Nei. Hvordan det?

Alene med den store, stygge ulven.

–Hva var hemmeligheten? –Glem det.

Nei, si det.

Hvis du er grei, så får du bli med til Italia neste gang.

–Og... hvis jeg er ulydig? –Da reiser vi jorden rundt.

Hva er disse til for?

De er til skikkelig, skikkelig ulydige jenter.

Gaby. Hei, Ingrid! På flyplassen. Johnny og guttene lander straks.

Flyet har nok allerede landet. Ja, ok, jeg har savnet ham.

For svarte da. I Silkeborg? Vi kommer så fort vi kan.

Bra. Ha det så lenge.

Hvor blir det av dere, Mette? Ble dere stoppet i tollen?

Har dere alt? Du har veska? Og hvor er gaven?

Kommer dere? Vent litt.

–Hei, Gaby. Jeg har landet. –Vi skal til Silkeborg.

Det har skjedd et drap i ei hytte.

–Jeg henter deg. –Det trenger du ikke.

Kommer dere?

–Søren! –Hva er det?

–De ringte nettopp. Silkeborg. –Å, nei.

–Ja, jeg er lei for det. –Kan ikke Ingrid ta det?

–Nei, de trenger en erfaren mann. –Det gjør jeg også.

Man forlater ikke sin kvinne når man har...

–Du kan bli med. –Jeg har jo møtet på teateret.

Bilnøkler, kredittkort, sigaretter. Og lighteren...? Her.

Vi kan dra til London når dette er overstått.

–Det høres hyggelig ut. –Hvis du ikke fikk nok sist.

–Lise og jeg kom aldri av sted. –Jeg tenkte ikke på Lise.

–Jeg var ikke der med Ulf heller. –SAS?

Jeg tar dem jo alltid. Jeg aner ikke hvor jeg har stjålet den.

–Ha det bra. –Kirsten... Unnskyld.

–Jeg trodde vi hadde kommet videre. –Det har vi.

Det har vi.

Åstedet, Silkeborg

–Hei. –Hei.

Anmeldelsen kom 07.45. To håndverkere skulle fikse vannet.

–Hadde de nøkkel? Er noe stjålet? –Det ser ikke sånn ut.

Men det har blitt drukket en del.

Han hadde denne over hodet med en nydelig liten sløyfe.

Det er spor av en kvinne i senga, blant annet i form av hår.

Det ligner en sexlek som har gått galt. Asfyksiofili.

Kan man bli kåt av å bli kvalt?

Oksygenmangelen i hjernen gir sterkere orgasme.

Men han fikk ikke engang det. Han døde før noe skjedde.

Han ligger jo nesten avslappet. Hvis han var våken da det skjedde,–

–hadde ikke kroppen vært mer anspent av dødskampen?

–Kan det ha vært overlagt drap? –Han kan også ha sovnet full.

Så kom hun inn og lenket ham fast og puttet posen over hodet hans.

–Hvorfor? –Jeg vet ikke.

Det kan også være noe helt annet.

–Er dere ferdige med ham? –Ja.

Vi sender ham på rettsmedisinsk. Få tak i Boysen.

Silkeborg politistasjon

Hei! Er du her? Jeg trodde du skulle dra med Johnny.

–Var han ikke på flyet? –Jo, med sønnene og deres mor.

–Hadde han med seg ekskona til Paris? –Tydeligvis.

–Er de sammen igjen? –Jeg vet ikke, og jeg bryr meg ikke.

–Hei. –Hadde Johnny det bra i Paris?

–Jeg vet ikke. –Kom dere ikke sammen?

–Nei. –Er det noe vi ikke vet?

–Ja, det er det. Hei, Ida! –Hei, velkommen.

–Takk. Du har ikke møtt Gaby. –Hei.

–Og Fischer. –Deg har jeg hørt om.

–Jaså? Det er mange Fischer her. –Hva vet vi om denne mannen?

Thorkild Buchardt, 52 år. Direktør og grunnlegger av sjokoladefabrikken.

Blid, likt, begavet...

Ikke begavet å stikke hodet i en søppelpose.

Hvis han gjorde det selv. Hvem var med ham?

Ei jente, antakelig. Han likte unge jenter og byttet dem ofte ut.

–Er det et rykte eller sant? –Et gjenstridig rykte.

–Likte de unge jentene ham, da? –Han beskrives som sjarmerende.

–Eller var lommeboka sjarmerende? –Hva mener du?

–Se på ham. –Det er vel en fru Buchardt?

Ja, hun har ringt flere ganger. Hun føler seg dårlig informert.

–Hvordan det? –Vi ville vente til dere kom.

Hun vet ingenting om det der? Ok.

–Hei. –Hei, La Cour.

Vi har Buchardts kalender. Notatet for i går: "324 – 19.30."

–Vet vi hva det betyr? –Nei.

Ok. Jeg heter Ingrid. Takk for at dere ville treffe oss.

La Cour har seg av åstedet. Fischer tar avhørene.

Alle rapporter til Gaby. IP...

–Resten. –Ja, begynn med sjokoladefabrikken.

–Jeg kan bli med hvis du vil. –Det er nok lurt. Sett i gang.

Endelig har dere tid til å prate med meg.

Jeg må varsle familien, men får ikke vite noe. Hytta er sperret av.

Han er død, og ingen forteller meg noe.

–Han ble kvalt. –Det har jeg forstått.

Han var visst ikke alene.

Unnskyld, men det sier vel nesten seg selv?

–Hva er det jeg ikke får vite? –Vi undersøker. Hva vil du vite?

–Du trenger ikke å pakke det inn. –Vi vet ikke sikkert.

Men det ser ut som en sexlek som gikk galt.

Det høres ut som Thorkild.

Han hadde en plastpose over hodet. Han lå naken, lenket til senga.

–Han hadde vært sammen med en... –Ung jente.

–Stakkars gamle tosk. –Har du noen anelse om hvem det er?

Thorkild fortalte meg ikke om jentene sine.

Men det er nok ingen prostituert dere skal lete etter.

Så langt hadde det ikke gått – ennå.

–Hvem, da? –Forretningspartner.

Fabrikken, golfklubben...

Hvordan hadde du det med jentene hans?

Det gjorde meg fryktelig lei meg, men...

...jeg elsket ham jo. Han var den mest sjenerøse...

Nå begynner jeg å gråte.

Det mest sjenerøse mennesket. Men også uutholdelig.

Når man har nådd min alder, så tilpasser man seg.

Det ideelle ekteskapet finnes ikke.

Hvorfor piner vi oss selv med romantiske ideer–

–om å bli gamle sammen med den rette og leve i evig troskap?

–Det finnes ikke. –Ble du aldri sint?

Jo! Men ikke så sint at jeg ville drepe ham.

Thorkild var veldig trofast på sin måte.

Han ville aldri forlate meg.

Unnskyld, det der vil jeg helst ha meg frabedt.

Hei.

–Hei. –Kan du la være?

Jeg har kjøpt en gave til deg.

Skal du ikke åpne den? Da gjør jeg det selv.

–Ta–ta! –Ellers takk.

–Kanskje det ikke er ditt merke. –Jeg var på flyplassen i morges.

Når avtalte du at Mette skulle bli med til Paris?

Avtalte og avtalte...

Vi ville vise guttene at vi kan være venner selv som skilt.

Det hadde jeg kunnet forstå, men hvorfor sa du ingenting?

–Jeg visste at hvis jeg sa noe... –Vi ringte og sa god natt hver kveld.

Jeg, idioten, ringte og sa god natt hver kveld!

Når du la på , snudde du deg mot kona di.

Nei!

–Sov dere ikke på samme rom? –Jo, men guttene var der.

–Og vi prøvde å få et ekstra rom. –Dette er bare ikke meg.

Unnskyld, men det er det ikke. Jeg kan ikke leve med en sånn løgn.

–God morgen. Hei sann, Johnny. –Hei.

Vi skal vel sjekke Buchardts økonomi og hvordan kona er stilt?

–Ja. –Vi ringer når vi er ferdig, Johnny.

Johnny, ikke glem denne.

Det trenger ikke å ha vært den eneste grunnen.

For noe pisspreik! Det kan ikke være tilfeldig at hun lå med sjefen.

Hun kunne ha funnet en halvgammel lagerarbeider å knulle.

Men hun valgte å knulle sjefen med pengene.

Det handler om bekreftelse. Når du ligger med kona di...

...eller knuller, som du sier, så handler det vel om bekreftelse?

–Så pengene hans betyr ingenting? –Nei, det tror jeg ikke.

–Han kan jo ha vært kjempesnill. –Hvor godt kjente du Buchardt?

Ganske bra. Vil du bli med hjem og se alle mine fylte sjokolader?

Han har ikke notert noe for i går kveld.

Og han sa ikke hvor han skulle?

Han ba meg ringe kona hans og si at han skulle sove i hytta.

–Gjorde han det ofte? –Ja, regelmessig.

Vi tror han var sammen med en kvinne i hytta. Hun kan være innblandet.

Thorkild hadde et favorittsitat av Billy Wilder:

"Jeg vil dø i en ung kvinnes favn som hundreåring"–

"skutt i ryggen av hennes mann."

Nummeret 324 stod i kalenderen hans. Sier det deg noe?

Ja, selvsagt. Vent litt.

Billy Wilder?

Hollywoodregissør. "Noen har det hett".

–Den med Marilyn Monroe. –324 er et ansettelsesnummer.

Signe Nørgård.

Signe? Signe! Har du tid til å snakke litt med meg?

Er det ikke vrient å ligge unna sjokoladen?

–Nei. –Ikke? Jeg hadde ikke klart det.

God dag, Signe. Jeg heter IP Jørgensen. Jeg er etterforsker.

Du skal se all sjokoladen de har.

Hvis jeg jobbet der, ville jeg blitt smellfeit.

Det er 19.9. Klokka er 14.50. Avhør av Signe Nørgård.

Til stede er Fischer og Jørgensen. Jeg har nettopp pratet med moren din.

–Hun sa at du ikke var hjemme i natt. –Jeg overnattet hos venninna mi.

–Hva heter venninna di? –Line...

... Petersen. Med T. –Greit. Hvor bor hun?

–Hortensiavej 12. –I Silkeborg?

–Har hun et telefonnummer? –Jeg har det i adresseboka mi.

Det spiller ingen rolle.

Vi tror ikke at du var hos Line, men i din sjefs hytte.

–Det var jeg ikke. –Vi har fingeravtrykkene dine derfra.

Det må være fra fredag. Da var det personalefest i hytta.

–Var det en morsom fest? –Ja.

Var det der Buchardt la an på deg første gang? Det har vi hørt.

–Hva syntes du om Buchardt? –Alle likte Thorkild.

Vet du hva DNA er? Sengetøyet ble skiftet i går.

Når en kvinne ligger med en mann, etterlater hun spor. Skjønner du?

Lakenet kan si om du var den kvinnen.

–Jeg var hos Line. Spør henne. –Vet du hvordan Buchardt døde?

Han døde sånn, sånn og sånn.

–Nei... –Lenket du ham til senga?

–Nei. –Kvalte du ham med plastposen? Hva?

–Nei! –Og hvem bandt sløyfa? Var det deg?