প্রথম 200টি লাইন।
Legg dere ned!
Jeg beklager å forstyrre ettermiddagen deres.
Hold dere rolige, så slipper alle ut i live.
Vi er bare ute etter jenta.
Kast våpnene, Roger Barlow.
I dag blir hun min.
Jeg snakker til en død mann. Du vet vel det?
Hvis jeg ikke får henne...
Nei!
Jeg tror dere vil like disse maleriene.
Den ensomme jomfru ble malt av Marcel de Robert i 1873.
Jenta er malerens datter.
Penselføringen og bruken av brutt lys gjør maleriet til et flott eksempel på -
den nordfranske naturalistperioden.
Unnskyld meg. Jeg vil ikke forstyrre, men jeg kan forklare et par ting.
- Nei, jeg tror... - Den ensomme jomfru ble malt i 1875.
Ikke i 1873. Jenta er ikke malerens datter, men en niese på konas side.
Teknisk sett tilhører maleriet en avlegger av perioden du nevnte.
Et av tre verk fra den post-naturalistiske perioden.
Maleriet preges av den diskré bruken av tone og stemning -
- for å gi et slående bilde av desperat lengsel og intens lidenskap.
Iblant når man ser på henne, gløder lyset i ansiktet hennes...
Øynene er fylt av sorg, så man må tenke: "Hva leter hun etter?"
Kan jeg gjøre noe for henne?
Kan jeg gjøre noe for henne?
- Takk. - Det var en hyggelig avsporing.
- Hyggelig å se dere. - Hun er litt fyldig.
- Roger, hvordan har du hatt det i dag? - Bra. Hva med deg?
Bedre enn bra. Jeg har jo vært i Margies salong mandag og onsdag.
Hun trengte noen på torsdager. Hvem tror du hun ringte?
- Er det samme suppa som før? - Kylling og nudler. Men et annet merke.
- Er den vond? - Nei, bare annerledes.
Jeg tok sju farginger og seks permanenter i dag.
- Så mye har jeg aldri gjort før. - Nudlene kleber bedre.
Jeg vet ikke hva det er med torsdager, men jeg fikk mer driks enn noen gang.
- Jeg var så nervøs på hjemveien. - Kriminelle fornemmer frykt.
Jeg håper ingen fornemmet meg i dag. Jeg var nervøs.
Hver seddel får oss nærmere Florida.
- Ferien vår, Roger. - Hvem?
Det er fint at du tar jobben din på alvor, men du trenger litt ferie.
Et varmt sted der du kan slappe av.
Du vet hva som skjer når en vekter slapper av.
- Jeg har en viss anelse. - Rose...
- Monsieur Barlow, du har jo pause. - Mr. Barlow, du har pause. Ut!
- Ta en brus eller noe. - Greit. Se etter barn. De liker å pelle.
- Hvis de kommer for tett på... - Jeg har full kontroll.
Stram deg opp. Sjefen kom nettopp inn.
- Tro hva de driver med? - Har du ikke hørt det?
Leser du aldri på oppslagstavla?
Utstillingen skal være tydelig og si: "Jeg er vakker, uansett hva du syns."
"Ikke snu deg bort."
Området her i midten passer fint til frau-skulpturene.
Dyrs kjønnsorganer plasserer vi ovenpå.
I nordenden av...
- Kan jeg hjelpe deg med noe? - Ja.
Jeg hørte nettopp at du har tenkt å flytte Den ensomme jomfru. Stemmer det?
- Hvem er dette? - Barlow, sir.
Vekter.
Vi har ikke "tenkt" å flytte utstillingen. Den skal flyttes.
Et galleri i København har gitt oss et tilbud, og vi takket ja.
Hvorfor Danmark? Det er så langt unna.
Beklager at vi ikke spurte deg først.
Besøkende blir møtt av en rekke spiraler her i den nordlige enden...
Den fordømte nye kuratoren. Vi har hatt utstillingen i 30 år.
Den må være der.
- Roger, har du brukt beret igjen? - Nei.
Den lager merke i panna og skyver håret litt bakover.
Jeg vet at du liker å ha den på mens du leser kunstbøkene.
- Folk elsker de maleriene. - Kanskje de liker den nye utstillingen.
Roger, kanskje du bør gå av med pensjon?
- Du har jobbet der lenge. - Hva skal jeg liksom ta meg til?
Du kan jo være sammen med meg.
Vi kan flytte ut av byen til et varmt sted.
Jeg vet ikke helt...
- Bob. - Hei, Roger.
- Har du vurdert å flytte til Danmark? - Ja, men kona vil nok ikke.
Hva med deg?
Jeg har undersøkt mulighetene. Det virker ikke riktig.
Man står der dag etter dag, år etter år, og så...
Så sier de bare at hun skal bort. Enkelt og greit.
Vi trenger ikke la dem forsvinne.
Hvis vi mener alvor, gjør vi dem til våre egne.
- Hva mener du? - Hva tror du jeg mener?
Jeg er ikke sikker. Jeg trodde nesten du mente at vi skulle stjele dem.
- Og i så fall? - Vi skal hindre forbrytelser.
Er ikke dette en forbrytelse? Vet du hvor langt det er til Danmark?
Vi er ikke tyver. Dessuten...
Du og jeg... Hvordan skal vi klare det?
Jeg skulle aldri ha nevnt det. Jeg må gå.
Jeg har mye å gjøre. Takk for melken.
Maleriene.
Stjele maleriene.
- Hei. - Charles.
- Har du tenkt på det vi snakket om? - Nei.
Kanskje litt. Hvordan det?
Kan jeg få vise deg noe?
For ni måneder siden begynte de å sjekke opptakene fra natta før.
De forsikrer seg om at vekterne ikke driver dank. Jeg meldte meg frivillig.
- Hei, Tony. - Hei, gutter.
Han heter George McLendon. Han har vært vekter i 12 år.
Jobber nattskift to ganger i uka.
Statuen han ser på, heter Bronsekrigeren.
Kunstneren er ukjent.
En levende og utsøkt hyllest til mannlige former.
Nakne, mannlige former.
Der er han.
- Unnskyld meg. Står til? - Fint. Hva gjelder det?
Jeg heter Roger Barlow. Dette er Charles Peterson.
- Vi jobber på museet. - Jeg har sett dere der.
- Altså... - Hva er det?
Du er på overvåkingsbåndene.
Hva så?
- Vel.... - Herregud. Drosje!
- Det er ikke som du tror! - George.
Jeg vet ikke hva dere tror dere så, men jeg er lykkelig gift.
- Vi vil bare snakke med deg om statuen. - Vi vil bare snakke med deg.
- Vet dere at de flytter utstillingen? - Det er derfor vi er her.
Kan vi gå et sted sammen?
Kafeen?
- Vet dere hvor langt det er til Danmark? - Ja. Veldig langt.
Det er et veldig vanskelig språk.
Håper du ikke har noe imot rotet. Vi får ikke så mye besøk.
- Det går bra. Har du lagd disse? - Jeg maler etter hukommelsen.
Tegningen på den gule konvolutten er det siste jeg har lagd.
- De er fantastiske. - Takk.
Det er nok George.
- Hei, George. - Charles.
- Roger. - Hei, George.
Jeg håper du fant fram. Se deg for, på grunn av kattene.
- Hvor er modellen? - Her borte.
Matisse! Kom her, skatt.
Slem katt.
Dette er den beste modellen jeg kan lage.
Her er hovedinngangen og inngangene i nord og sør.
Dere kjenner jo til det.
Inngangen i nord er nok best. Der blir vi ikke sett fra gata.
Døra har en sikkerhetslås som styres elektronisk, og det er bare én vakt der.
Han får to toalettpauser på fem minutter for hver tredje time.
Vi stiller inn låsen på en avtalt tid og går ned gangen til hovedutstillingen.
Hva med de to indre vaktene?
Jeg vet ikke.
Vi kan bruke inngangen mot sør. Det er bare vakt der i helgene.
Døra er bolt-sikret og har en magnetisk snubletråd som utløses når døra åpnes.
Det er tre sekunders forsinkelse på den. Vi kan rekke inn før den aktiveres.
Hva med bevegelsessensorene?
- Det har jeg ikke tenkt på ennå. - Nei, åpenbart ikke.
Jeg har et spørsmål til dere.
- Vil dere gjøre dette skikkelig? - Se deg for.
- Du traff meg i ansiktet! - Rolig. Bruk brillene.
- Kult. - Det er en vidunderlig aften.
Se der.
- Perfekt. Dette går bra. - Kommer ingen hit?
Jeg er den eneste som har nøkkel.
Nå skal vi se, mine herrer. Jeg begynner.
Når jeg er nede, følger nestemann etter. Ta det helt med ro.
Når du er festet til tauet, faller du ikke. Men husk å kontrollere farten.
- Venstre gir gass, høyre bremser. - George, hvor har du lært dette?
Marineinfanteriet. Jeg var med på invasjonen av Grenada.
Brems, brems, brems!
Det gikk bra.
Charles...
Blomstene mine? Kjære vene.
Det er ikke så farlig. Roger, det er din tur nå.
- Jeg vil ikke. - Roger, du må.
- Hvorfor må jeg være først? - Fordi jeg ikke vil være først.
- Jeg er redd. - Jeg vil ikke.
Han kommer.
- Er du sikker? - Klart det. Kom igjen, soldat!
- Lykke til, Roger. - Det får bære eller briste.
- Roger, går det bra? - Jeg er ikke helt sikker.
Venstre gir gass, høyre bremser.
Jeg mister taket.
- Roger, gikk det bra? - Jeg kan ikke tro at jeg er i live.
Rose, jeg har tenkt litt på det du sa om å gå av og flytte til et annet sted.
- Kanskje det ikke er så dumt? - Syns du det?
Så fint. Jeg visste du ville like Florida når du fikk tenkt litt.
Sandstrender og sol...
Det er fint i Florida, men jeg tenkte på Danmark.
Danmark? Tuller du?
Det er ikke noe vanlig valg, men jeg har hørt mye fint om det.
Er det strender i Danmark? Blir det varmt der?
Ikke som i Florida, men det er veldig fint et par uker i året.
Jeg vet ingenting om strendene.
Det høres ut som et fint sted når man skal trekke seg tilbake.
Jeg gleder meg.
- Jeg tenkte det ville være litt annerledes. - Annerledes er det.
Kommer: Mesterverker fra Skandinavias avantgarde.
Informasjon om flytting
- Hvor er Charles? - Han sa han skulle komme.
- Beklager, jeg tok feil benk. Herren... - Snu deg, snu deg.
Vi må være forsiktige. Vi vet ikke hvem som kan se oss.
Planen er forandret. Vi tar verkene under flyttingen.
- Er det ikke vakter der? - Jo, vi. Fortell, Roger.
Needlebaum bruker frivillige til vakthold. Melder vi oss, får vi tilgang til verkene.
- Hvordan vet du det? - Jeg smugleste rapporten.
- Gjorde du det? - Ja.
- Roger, jeg er imponert. - Takk, Charlie.
Vi må gå før vi vekker mistanke. Dere får vite det dere trenger å vite.
- George, vent! Vent! - Hva er det?
Hva skjer når de åpner kassene i Danmark?
No comments yet. Be the first to leave one.