Magical Reef: The Islands of the Four Kings

Mellom Indonesias øyer ligger et fjernt undervannsparadis,

hjem til noen av verdens mest sjeldne og utrolige arter.

Evolusjonen har skapt en helt unik undervannsverden av snodige fasonger,

pulserende farger og fantastiske arter.

Det naturlige tidevannet og strømmene

skaper en kontinuerlig strøm av nye arter,

noe som fører til stadig nye oppdagelser av nye livsformer

blant de 1500 øyene i øygruppa.

Denne fredelige vannverdenen har skapt arter

som ikke finnes noen andre steder på kloden,

noe som skaper vakre og helt unike skuer.

Ingen andre steder i verden møtes kjente og ukjente arter

i så fargerikt og overveldende mangfold.

Det som startet for 100 000 år siden, med konstant bevegelse av havene,

har over tid utviklet seg til en unik verden av naturlig mangfold

slik vi ser den i dag.

Verdenen består både av korallrev i klart vann

og mørke, fargerike havdyp.

Bli med oss på en reise

gjennom de vidunderlige undersjøiske landskapene i Raja Ampat.

Oversatt fra sanskrit betyr Raja Ampat "De fire konger".

Opprinnelsen til navnet bunner i en urgammel myte fra regionen

om fire konger, klekket fra fire egg,

som hersket over de fire største øynene i Raja Ampat.

Denne fantastiske sjøverdenen

dekker et område på omtrent samme størrelse som Nederland.

Raja Ampat ligger midt i det som er kjent som Koralltriangelet,

et område med ekstremt stort marint mangfold,

som strekker seg fra Filippinene over Indonesia og Papua Ny-Guinea

og helt til Solomon-øyene.

En av de vanligste familiene i havet her, er leppefiskfamilien.

Her ser vi en hel stim med leppefisk.

Men selv om leppefisken er den vanligste fisketypen her,

er de bare en liten del av et stort mangfold

som lever i korallrevene i Indo-Stillehavet.

Raja Ampat, et område på størrelse med en fotballbane,

er hjem til flere unike arter

enn man finner i hele Karibia, eller Great Barrier Reef.

Takker være det enorme biologiske mangfoldet

blir området iblant kalt "korallrevenes Amazonas".

De fire største øyene i Raja Ampat er Misool i sør, Waigeo i nord,

og Salawati og Batanta i sentrum av øygruppen.

Det bor svært få i øygruppen,

og de få som bor der, livnærer seg av fiske eller dykking med turister.

Revene i Raja Ampat må stå imot mange undervannsstrømmer.

Strømmene virvler opp bunnslam og gjør vannet grumsete.

Men iblant skaper bevegelsene i vannet et utrolig spill av farger og lys

etter at det oppvirvlede vannet og grumset har lagt seg igjen.

Disse korallrevboerne er en underart av en gruppe fisk kalt haemulidae.

Utseendet og atferden til haemulidae endrer seg gjennom livet deres.

De unge fiskene er mye mer fargerike og aktive

enn helt kjønnsmodne haemulidae.

Om dagen holder fiskene til i grupper under koraller,

om kvelden kommer de ut for å jakte.

Haemulidae er ikke sky og er ofte vennlig mot besøkende.

La oss følge etter denne gjennom denne delen av revet.

Det store biologiske artsmangfoldet rundt korallrevet

kan ikke forklares av én faktor alene.

Én antatt grunn til denne overfloden av liv

er det store antallet biotoper funnet i området.

Her i Raja Ampat finner du det som kalles kystrev,

samt store enger med sjøgress og skjermede bukter,

som tilbyr ulike forhold til ulike arter.

Leppefiskene sørger for at fiskene på revet har ren hud.

Fisk som ønsker å renses, viser dette ved å åpne gjeller og kjever,

noe leppefisken tar som et tegn på underkastelse.

Slik kan han gjøre jobben sin uten å være redd for å bli spist.

Fiskene trenger å rengjøres, for det legger seg skitt i gjellene,

noe som fører til betennelse og kan gi fisken pusteproblemer.

Denne havskilpadden er en særlig interessant innbygger i området.

Alle havskilpadder fødes på land,

men bare hunnene vender tilbake for å legge egg.

Her, i ly av korallrevene, har yngelen større sjanse for å overleve

enn ute på åpen sjø.

Området er også det viktigste hekkestedet for havlærskilpadden,

verdens største skilpaddeart.

Det finnes to hovedtyper korall:

myk korall, som på bildet, og scleractinia , kalt steinkorall.

Bløtkorall ser mer levende og organisk ut enn slektningen steinkorallen.

Kombinasjonen av bløtkorall og steinkorall sammen kan se snodig ut,

men oppbygning av bløtkorall kan være et spektakulært syn.

I store mengder er bløtkorallen svært fargerik

og kan se ut som merkelige, utenomjordiske blomster.

Fisken virker uberørt av den naturlige skjønnheten

og svømmer uanfektet forbi.

Jo dypere du beveger deg inn i den vakre og fargerike koralljungelen,

desto mer får du tilbake i form av stadig større variasjon av livsformer.

De livlige og energiske gjøremålene til dypets beboere

får stedet til å minne om en travel by.

Det mørke havdypet får nytt liv av det fargerike artsmangfoldet.

Store og små sjøskapninger farter rundt på revet

og får det nesten til å se ut som en lekeplass.

Undervannsverdenen ser ut til å ha stadig nye overraskelser på lur.

Der vi svømmer over korallåkeren, får vi øye på en stim ungfisk

som leter etter ly i en bukt.

Hver art har utviklet sin egen måte å overleve på.

Klovnefisken, for eksempel, kan gjemme seg i anemoner.

Andre arter, som dragefisken,

foretrekker mer unike forkledningsmetoder.

Og noen fisk håper bare på at nok artsfrender overlever.

Spørsmålet om hvilken overlevelsestaktikk som er mest effektiv

prøves ut av naturen hvert år.

Om en art ikke klarer å endre og tilpasse seg for å møte utfordringene,

vil den ikke klare å overleve her.

Slik er naturens strenge regler,

som eksisterer selv i paradis som Raja Ampat.

De ulike sjøskapningene i disse områdene

har over tid blitt tvunget til å tilpasse seg

for å overleve evolusjonens naturlige utvelgelse.

Dette har ført til et spektakulært artsmangfold

som vi ser i dag.

For å overleve i naturen produserer artene avkom

som har utviklet seg en anelse siden forrige generasjon,

for å kunne takle de konstant skiftende omgivelsene

skapt av habitatet deres.

Denne prosessen skaper arter som ser merkelige ut,

og noen skapninger har utviklet trekk

som ved første øyekast ser temmelig upraktiske ut.

Men alle egenskaper som har vokst fram av evolusjonen, har sitt eget formål.

Sjødyrene i denne regionen

utvikler en mengde ulike teknikker for å overleve.

Disse kirurgfiskene samler seg i store stimer

og småspiser av algene på korallene.

Kirurgfisken har fått navnet sitt etter spisse pigger på halen

som minner om en kirurgskalpell.

Fisken bruker piggene til å forsvare seg mot større rovdyr.

Andre skapninger venter tålmodig i skjul

helt til et intetanende offer kommer forbi

og slår til akkurat i rett øyeblikk.

Dette er den foretrukne strategien til skjegghaien.

Antallet haier i regionen har blitt dramatisk redusert

av såkalt "haifinning" som foregår i Koralltriangelet,

og derfor er haien nå en sjelden skapning å se her.

Avtrekkerfisken, med sine fargerike og snodige mønstre,

er et av Raja Ampats høydepunkt.

Det er ikke vanlig å finne så stor variasjon i farge og mønster

på én enkelt fisk.

En annen årsak til det store naturlige artsmangfoldet her

er mangroveskogen, som finnes rundt hele kysten av øya.

Røttene til mangrovetrærne er ikke bare det perfekte skjulested

for fisk og yngelen deres,

de gir også beskyttelse til den skjøre korallen.

Dette er fordi røttene til mangrovetrærne

hjelper til å holde kystlinjen sammen og forhindrer erosjon,

noe som kan være veldig skadelig for korallen.

Og det enorme mangfoldet i regionen gjelder ikke bare dyrelivet.

Det er også stor variasjon i landskapet,

noe som fører til variasjon i typen rev.

Mens kystrev ofte er flate

og mindre enn en halvmeter under vannoverflaten,

så minner barriererev mer om søyler,

som strekker seg fra havbunnen på dypet og helt opp til overflaten.

Det finnes stor variasjon mellom de ruvende barriererevene.

Gjennom tidene har Jorden utviklet fire tektoniske plater akkurat her.

Hver av de ulike platene er hjem til ulike livsformer, grunnet ulike forhold.

Raja Ampat ligger i sentrum av der de fire platene møtes,

noe som skaper et helt unikt biomangfold og konkurranse mellom artene.

Denne konkurransen fører til at ting hele tiden endrer seg

i Raja Ampat-regionen.

Men den nådeløse naturlige utvelgelsen betyr ikke

at de ulike artene lever i harmoni.

Denne fisken, med sine særpregede sebrastriper,

skiller seg ut fra mengden av i hovedsak brunfargede fisk.

Noen fiskearter skifter farge og atferd gjennom ulike livsstadier,

og noen skifter til og med kjønn.

Leppefiskfamilien, for eksempel,

ser svært annerledes ut når det gjelder farge og mønster,

før og etter kjønnsmodning,

men skiftet fra hunn til hann skjer hos alle de 200 leppefiskartene.

Den sterkeste leppefisken gjennomgår et fullstendig skifte fra hunn til hann.

Bare litt sjåvinisme i naturens verden.

Denne lille, noe klumsete havskilpadden kjemper seg opp over kanten av revet,

men når den først har kommet seg over, er den et majestetisk syn.

Det er rart å tenke på at de majestetiske reptilene kommer til verden

bare et par centimeter lange.

Men det er ikke bare skilpadden som starter i det små.

Korallrev er bygget opp av ørsmå dyr kalt polypper.

De danner store kolonier og utgjør basen til alle korallrev.

Via en kjemisk reaksjon

omdanner de kalsiumionene i vannet til kalk.

Fra disse kalkskjelettene kan det vokse digre øyer over århundrene,

men polyppene trenger mye energi for å klare det.

Hemmeligheten bak korallens energiproduksjon er solen.

I motsetning til de fleste landplanter

kan ikke polypper omdanne lys direkte til energi.

I stedet danner de en symbiose med den lille algen symbiodinium.

Disse algene bosetter seg inni korallene og hjelper dem med fotosyntesen.

Den ekstraherte energien omdannes til sukker,

som hjelper korallene å produsere kalsium.

Ved hjelp av sollys klarer polyppene å bygge Jordens største byggverk,

nemlig korallrevene.

Korallen kan beskytte seg med sviende celler,

som holder fiender på avstand ved hjelp av gift.

Dette skaper fantastiske farger, noe som advarer potensielle rovdyr.

Andre arter bruker kamuflasje for å beskytte seg.

Denne metoden brukes av den skumle skorpionfisken.

De giftige piggene på ryggen hans kan være livsfarlig for dykkere,