Corporate Animals

Mat er mer enn bare næring.

Det er deling.

Det er samtale.

Det er et hallo.

Og farvel.

Det er å gi

og motta.

Det er en bønn.

Det er alt vi drømmer om,

og alt vi frykter.

Mat er der vi kommer fra,

og det vi alle vil bli etter hvert.

Men for mye mat skaper avfall, og avfall ødelegger verdenen vår.

Miljøaktivister er enige om at engangsbestikk

er den største trusselen mot planeten vår.

Mitt navn er Lucy Vanderton, og jeg skapte Incredible Edible Cutlery

for å gjøre slutt på ødeleggelsen.

Alle vet at vi ikke kan spise mat uten bestikk.

Men nå kan du spise bestikk uten mat.

Incredible Edible Cutlery er en visjon for menneskehetens fremtid.

Som et etisk mangfoldig, kvinnestyrt selskap

som finner nye veier i en hvit mannsdominert verden,

reflekterer vi over fremtiden.

Vårt mål er å bli kvitt alt engangsbestikk,

og redde verden,

ett tygg av gangen.

Dette er bare vås.

Jeg syns det er inspirerende. Du er positiv og oppmuntrende.

Og naiv og dum.

Spar meg, den familien var falsk som faen.

OK, greit. Jeg gjør det på nytt.

Husker du det første jeg sa til deg på Tufts?

At jeg så en vakker, intelligent svart kvinne

som har potensial til å bli vår bransjes svar på Beyoncé.

Derfor ville jeg være mentor for deg.

Gi meg den personen igjen, Jess.

Lytt til din indre Beyoncé, jenta mi.

VELKOMMEN TIL INCREDIBLE EDIBLE TEAMBYGGING

BRANDONS UTENDØRSOPPLEVELSE

Hør etter, Incredible Eatables.

Edibles. Incredible Edibles.

Om du sier det, så. Du betaler regningene.

Velkommen til Brandons utendørsopplevelse.

Er dere klare for tidenes beste teambyggingsøvelse?

Det er et balloppdrag.

Dette klarer dere. Jobb som et team.

Ballen er fienden.

Ikke la den jævelen vinne.

Jævel!

Den er for tung. Vi kan ikke flytte den.

Om alle dytter samtidig, tror du vi klarer det?

Hvordan får vi den opp på podiet?

Unnskyld meg, har vi lov til å legge podiet på siden?

Det kan jeg ikke si. Da er det juks, ikke sant?

Vi prøver ikke å jukse.

Vi vil bare ha klart for oss hva vi har lov til og ikke.

Kom igjen, finn ut av det. Tenk som et team!

Aidan, legg deg foran det. Vi bruker deg som rampe.

Funker for meg.

Vent, ikke legg deg ned. Han kødder med deg.

Du lurte meg nesten der.

Greit. Vi kan bruke disse to stengene som en togskinne,

og så ruller vi ballen opp på dem.

-OK. -Ja... vel.

Og så bruker vi tauene som en talje

for å få ballen opp på skinnene.

Dette er ikke moro.

-Det skal ikke være moro. -Da funker det.

-Den beveger seg ikke! -Trekk hardere!

Vent. Vi bruker stangen som spett!

-Ja, god idé. -Men vi har bare to stenger.

Ja, og vi trenger begge for å lage togskinnene.

Jess, glem togskinnene nå.

La oss fokusere på å få ballen mot podiet.

Vi finner en løsning når vi er fremme.

Faen!

Hva er det?

Pokker også.

Det... gjør vondt.

-Låret mitt. -Bra jobbet, FT.

Vi måtte jo prøve å flytte den!

Har du en annen stang? En av metall?

Jeg vil si at jeg er sint.

Men jeg er dypt skuffet over hver og en av dere.

Særlig deg, Jess.

Jeg er flau! Beklager.

Lucy, jeg prøvde virkelig.

Søren klype. Vi som hadde det så moro.

Jøss, så varmt det er.

Du...

Så Lucy lar deg gjennomgå? Det er en del av pakken.

-Du er hatsvampen. -Hva for noe?

Hatsvampen. Slåsekken.

Jeg var hatsvampen i årevis, helt frem til du kom.

Mitt beste råd er å absorbere det.

Og om du kjenner på noen følelser,

fortreng dem med alkohol og videospill.

Da ser du at livet snart blir enklere.

Veldig snart.

Prøvde du å blunke til meg?

Jeg blunket til deg.

Æsj. Hvorfor det?

OK, hold dette for deg selv.

Veldig snart tar jeg på meg en splitter ny rolle som visedirektør.

Du erstatter meg som assistent,

og Lucy ansetter en ny hatsvamp.

Så... alt ordner seg.

Beklager å måtte si det, men Lucy utnevner meg til visedirektør.

Hva?

Ja, kompis.

-Nei, det er ikke... -Jo.

Nei, jeg... tror ikke det.

Greit, folkens. Still dere i en sirkel.

Nokså spektakulært, eller hva?

Iblant liker Moder Jord å strippe for oss,

bare for å vise hvor sexy hun er.

Det ser skummelt ut, men ikke uroe dere.

Det er en lett tur.

Vi går ned langs bakkekammen, og ned juvet.

Hvor fører denne?

FARE! HULEOMRÅDE

Ikke tenk på den. Det er den avanserte ruten.

Ikke vondt ment, men denne gruppen

er ikke helt klar for en avansert rute.

-Ja! -Nei.

Vi går den avanserte.

-Mener du det? -Ja.

Jeg anbefaler sterkt at de tar nybegynnerruten.

Det er et avansert hulesystem for erfarne huleforskere.

Hvis vi kan navigere oss gjennom

New Mexicos dypeste underjordiske grottesystem,

kan vi navigere oss gjennom utfordringene i forretningsverdenen.

En muskel blir kun større dersom den møter motstand.

Og alle vet at kroppens største muskel er hjernen.

-Niks. -Dette er en gyllen mulighet

til å la hjernen vokse seg større.

La oss sette i gang!

Kom igjen!

Greit, dere skrev under på ansvarsfritaket.

La oss duppe snabben i bergnabben.

-Rappell. -Skal vi rappellere ned dit?

Vel, dere er hjertelig velkommen til å trekke dere,

og nyte tiden alene på bussen

mens dere tenker på hvor karrieren deres tar veien.

Greit, dere. Hør etter.

Første regel er at alle gjør det jeg sier, når jeg sier det.

Det er nok det viktigste.

I tillegg skal jeg gå gjennom råd og advarsler.

Ha hjelpen på til enhver tid.

Ingen alkohol eller ulovlige rusmidler før dere går ned i hula.

Vær årvåkne.

Hold øynene åpne for edderkopper, skorpioner og gifte slanger.

Det kryr av dem,

og de vil prøve å ta livet av dere.

Om vi er heldige, ser vi noen hulemalerier.

De er fra Acama-stammen, de første amerikanerne.

Ikke rør hulemaleriene.

Glem aldri at de var her først.

Lucy, hva er det?

Jeg er faktisk 64. generasjon Acama,

så dersom noen vil røre eller undersøke maleriene,

bare spør meg først.

Jeg tar på meg rollen som stammens eldreråd under turen.

Greit. La oss sette i gang.

-Vent, er det ingen trapper? -Hvor vil du ha trappene?

Folkens? Jeg tror jeg sitter fast.

Bare så det er sagt, jeg får visedirektør-stillingen.

Bare så det er sagt, Lucy og jeg har diskutert

rollen min som visedirektør grundig de siste to månedene.

-Så... -Vel, jeg har vært i selskapet

mye lenger enn deg. OK? Hvorfor skulle Lucy velge deg isteden?

Tre ord: Master i business administration.

Det er fire ord inkludert "i".

Om ikke jeg tar feil, er ikke telling en viktig ferdighet?

Jo, men "i" teller ikke som ett ord.

Det er som "på". Ingen gir faen i de to ordene.

Jeg klarer det ikke. Jeg klarer det ikke, Lucy.

Du klarer det. Jeg vet hva du er i stand til.

Hør her. Er du en kvinne som løper med ulvene?

Er du det?

Jeg er nok mer kvinnen som løper bort fra ulvene.

-De lukter frykten min. -Ikke nå lenger.

-Det tenner dem. Jeg dør. -Hør på meg.

-Jeg har troa på deg. -Hvorfor?

Da må du også tro på deg selv. Ellers sier du at jeg tar feil

om det jeg tror på, og det sier du vel ikke?

-Ikke med vilje. -Nei.

Du jobber enda med bestikket,

mens jeg holder på med vårt splitter nye, spennende prosjekt.

Hva sier det deg?

Kaller du Vanderton University et spennende prosjekt?

Nå heter det Vanderton Wealth Institute.

Men det vet du ikke ettersom du ikke var på møtene.

Ja, fordi møtene er dumme, og de bare er puslearbeid for deg.

Vi får gratis kaffe.

Ser du det?

Gratulerer, Jess! Gøy at du tar utfordringen. Din største fan, Lucy.

Du, bare et spørsmål.

Transportteamet ringte meg på fredag,

og sa at den kvartalsvise sjekken ikke kunne heves.