The King

NETFLIX PRESENTERER

TIDLIG PÅ 1400-TALLET

Hvor skal du, min venn?

Du kravler i feil retning.

Vinden du kjenner, kommer fra England.

Skottland er den veien.

Mine herrer.

Jeg er lei for at dere måtte vente.

Dere har reist langt og strevet meget.

Jeg ber om at dere forstår at de indre urolighetene

opptar meg dag og natt.

Jeg forstår

at slaget mot de skotske opprørerne var tungt.

Det var det, min herre. Vi mistet omkring 300 menn.

Min gode mann Hotspur, du ledet angrepet.

Tok dere noen nevneverdige til fange?

Mange.

-Er de på vei hit? -Nei.

Hvorfor førte dere dem ikke direkte til meg?

Hvorfor betaler du ikke løsepengene for fetter Mortimer?

Du får nesten snakke litt høyere, gutt. Jeg er en gammel mann.

Ørene mine er fylt av hår.

Han holdes fanget av opprørerne i Wales.

Hvorfor nekter du å betale løsepengene?

Jeg nekter å betale fordi jeg ikke anser ham som en fange.

Jeg anser Mortimer som en forræder, han sluttet seg til de walisiske opprørerne.

Han har forrådt England, og er min fiende. Da er han også din fiende.

Er du enig i sammenfatningen, unge Hotspur?

Nei. Det er bare vrøvl fra en gammel demon.

-Gi deg, Harry. -Nei. La ham tale.

Jeg vil høre hva han har å si.

Dette er vrøvlet fra en gammel mann,

så full av forakt og mistro at han ikke lenger vet forskjell på opp og ned.

Nå ser han ikke lenger enn murene til sitt kolossale slott.

Min familie har tjent deg og hjulpet deg til tronen, og vi tjener deg fortsatt.

Fetter Mortimer slåss for deg. Og mens du sikler på kyllingvingen,

skjelver han i et fengsel i vest. Walisiske hekser skal lemleste ham.

Ha min sønn unnskyldt, min herre.

Han trenger hvile.

Vi er her ens ærend for å kjempe for å få din hjelp til å få Mortimer løslatt.

Alt vi har gjort, har vi gjort for England.

Men landene er mer sønderrevet av krig enn noen gang.

Skottene er ikke ferdige. Waliserne har så vidt begynt. Og hvorfor?

Hvorfor er det sånn, gamle mann?

Hvem tror du har skylden for dette?

Kyllinger kan ikke fly.

Jeg har sett én klare å bruke vingene nok til å komme over et gjerde.

Da var den fri.

Men det er også revene.

Du har rett, unge Percy. Jeg skylder deg mye.

Og jeg skylder familien din enda mer.

Men om de skotske forræderne dere tok til fange ikke kommer hit så fort som mulig,

henger jeg deg etter den jævla halsen din.

Er det forstått, unge Percy?

Tilgi oss, Deres Majestet.

For en giftig gutt.

Nå forråder han meg. Det er jeg sikker på.

Gid han bare var min sønn.

Hal.

Hal?

Hal.

-Hva er det? -Falstaff har skadet seg.

Ja vel.

-Hvordan kom du deg inn? -Døra sto på gløtt.

-Det gjorde den ikke. -Jo. På gløtt.

-Den sto ikke på gløtt. -Hvordan kom vi oss ellers inn?

Beskylder du meg for å ha filt en egen, hemmelig nøkkel?

-Ja. -Falstaff skadet seg. Kan du reparere?

Nei.

Å nei.

Deres Høyhet.

-Det fins penger å tjene for deg. -Jeg vil ikke ha pengene dine.

Jeg krever din ubetingede lojalitet herfra til Megiddo.

Det har du alt. Du er lett å forhandle med.

Hei! Du kaster bort god vin.

-Jeg renser såret. -Gi meg den.

Det ser veldig varmt ut.

Gjør det.

Prins Henrik.

-Hvem er dere? -Vi kommer fra det kongelige hoff.

-Vi vil snakke med deg alene. -Hvorfor?

-Vær så snill. Alene. -Midt i Eastcheap?

Skal jeg løpe en tur rundt og be alle holde for ørene?

Vær så snill, sir.

-Hva gjelder det? -Din far, Hans Majestet Kongen...

Din far, Hans Majestet Kong Henrik, er syk.

Han ber deg om å komme.

Da drar du rett tilbake til slottet

og meddeler at jeg blåser i forespørselen.

Vi har fått instruks om å overlevere forespørselen i all hast.

Du kan fortelle ham at jeg ikke tok hensyn til det, heller.

Det er tid for å dra, frue.

-Hvorfor det? -Dagen har alt tatt til.

Der ute. Det er langt på dag.

Du går kanskje glipp av dagen.

Stå opp. Det er viktig at du drar.

Sånn, ja.

Løft opp armene dine. Veldig bra.

Du må få den døren reparert.

Hva er det?

Besøk faren din.

Gå din vei.

Om din far er så syk at han ber om at du kommer,

så må du dra og besøke ham.

Det er bedre å angre på at du gjorde det, enn å angre på at du ikke gjorde det.

Om din far er syk, må du besøke ham, uansett hvilket forhold du har til ham.

Men...

Dette sier jeg ikke av bekymring for vår konges velbefinnende,

men mer av frykt for drikkfeldigheten du kommer til å gi etter for,

om du ikke bryr deg nå og han dør,

uten at dere har fått gjort opp dere imellom.

Jeg frykter at en slik drukkenbolt endatil vil bringe skam over meg.

Gjør det. Om det så er det eneste fra meg du noen gang velger å høre på.

Jeg forstår hvilke prøvelser statskassen står overfor,

men lurer jo unektelig på om Lollardys korrupsjon er kilden til forslaget

om at kirken skal belemres med en skatt for å løse andres problemer.

Deres Majestet. Henrik, prinsen av Wales.

Min sønn. Kom inn.

Jeg føler at mitt liv nærmer seg slutten, og likevel

virker selv jeg å være i mer robust form enn deg.

Nå er tiden inne. Nå må vi vurdere spørsmålet om

min etterfølger.

Du blir ikke konge.

Du er min eldste sønn,

men av årsaker tydelige for alle her i rommet, og lukten,

-så arver ikke du tronen. -Det har jeg heller ikke ønsket.

Det privilegiet og ansvaret går i stedet for til din bror, Thomas.

Han er bløthjertet, men han er ivrig.

Han skal lede hæren min mot Harry Percy, som nylig forrådte meg.

Jeg antar at denne nyheten verken overrasker eller skuffer deg.

Men det er min plikt som konge og far

å fortelle deg det ansikt til ansikt.

Når reiser du ut i strid?

Jeg drar i morgen.

-Vi angriper mot slutten av uken. -Du trenger ikke å slåss.

Du trenger ikke å gjøre dette til dine feider.

Jeg har sagt...

det du ble kalt hit for å få høre.

Forlat oss.

-Deres Høyhet. -Slutt.

-Deres Høyhet. -Slutt.

Lord Dorset.

Er dine menn klare til kamp?

Det er de, Deres Nåde.

Flott.

Fortell meg om forberedelsene.

Deres Nåde.

Hvorfor er du her?

Dette kaoset kan jeg ikke tillate. Jeg har kommet for å stanse det.

Dette er min strid.

Får jeg det som jeg vil, blir det ingen strid.

Bli med meg.

-Deres Nåde. -Du har ingenting her å gjøre.

Dra til opprørernes leir og gi følgende beskjed til Percy Hotspur.

Fortell ham at prins Henrik utfordrer ham til å gjøre opp ansikt til ansikt. Vi to.

Vi skal kjempe, i stedet for vår hærer.

-Ja, Deres Nåde. -Hvem tror du at du er?

For deg betyr jeg ingenting.

Jeg skal slåss mot ham, og jeg skal beseire ham.

Det er jeg sikker på, min sønn, men det kan ikke skje.

Prinsen snakker ikke på vegne av faren.

Du vil gjerne ut i strid, min sønn.

Og det skal du også. Vi skal kjempe ved din side.

Vi skal brenne dem.

Vi brenner ned Henriks herredømme.

-Du har ingenting her å gjøre. -Du kan ingenting om krig.

-Det gjør jeg vel. -Nei.

Du har blitt rekruttert inn i vår fars galskap,

til strider som ikke behøver å kjempes.

Disse mennene er ikke våre fiender. Det er far som har gjort dem til det.

Hvorfor er du her da? Du er så uenig i vår sak,

men føler likevel at det er nødvendig å sette meg på plass.

Jeg gjør det ikke for å stjele oppmerksomheten, men for å redde ditt liv.

Unnskyld meg. Vår budbringer har kommet tilbake fra opprørernes leir.

De har avslått prins Henriks tilbud. De vil ha strid.

Hvor er Henrik?

-Jeg vil kjempe mot ham i vår hærs sted. -Nei.

-Tilbudet hans ble avslått. -Jeg har overveid det på nytt.

Jeg sa nei!

Hvorfor bjeffer den lille hunden?

Hvor er den store hunden?

La det skje fyllest.

-Her står jeg med horebukken selv. -Denne kampen er unødvendig, Percy.

Far er snart død. Dine klagemål dør med ham.

La deg ikke skremme av vår lille konkurranse, unge Hal.

Jeg lover at det skal gå fort.

Din far er som en pest for England.

Kom og ta meg, store hund.

Én dag er dette ditt hode,

som kastes for føttene på en mann som kunne ha vært broren din.

Bli med meg, Thomas. Vær så snill. Trekk deg tilbake fra slagmarken.

Etter at du tok deres viktigste skalp fra dem?

Det er dette de snakker om i morgen.

Dette var min slagmark.

Jeg skulle markere mitt herredømme.

Det eneste som er markert, er dette hodet.

Dette jævla hodet.

Dra.

-John. -Stikk av.

Du vil kanskje se til din ellers så anstendige venn.