Whitmer Thomas: Terminal Crew of Dudes

Jeg vokste opp med skateboard.

Jeg skater fortsatt. Det er rart, for jeg er i 30-åra.

Det er rart fordi jeg bare skater under en bro i noen timer,

og jeg ser meg rundt og innser

at jeg henger med en gjeng 14 år gamle gutter.

Bare meg og en gjeng unge... vanligvis toppløse unge gutter.

Klar?

Disse skatergutta vil alltid filme hverandre gjøre triks og sånt.

Noen ganger får de meg til å filme triksene deres.

For å være ærlig, er kameraet mitt fullt av 14 år gamle gutter.

Kapper brokkoli, kapper brokk...

Jeg merket at skatergutter har en greie de gjør når de blir skadet,

altså, de innrømmer det ikke.

De kan ha blod rennende ned fjeset,

og kompisen kommer til dem og sier,

"Herregud, hva skjedde? Går det bra?"

Og de svarer, "Alt er bra. Jeg måtte bare plutselig inn en tur."

Det går bra, kompis. Du kan innrømme at det gjør vondt.

Hei.

Jeg var heldig som gutt. Jeg var ikke for flink til å skate.

På et punkt, hadde vi det vanskelig.

Så hver gang jeg skulle skate, kom mamma og bare,

"Vær så snill ikke skad deg i dag. Vi har ikke forsikring."

Men jeg liker det.

For vennene mine ville si noe som, "I dag må du komme inn

fra den høyeste halfpipen i skateparken."

Og jeg kunne si, "Jeg skulle ønske, men jeg ikke forsikring."

Ganske kult, ganske kult.

Kom igjen.

Åh, i kveld, under disse lysene Vil jeg prøve

For gammel for angst Og dette dumme glimtet i øyet

Åh, desperasjon

Godkjennelse maskert Som villighet til å underholde

Jeg føler meg gal Jeg føler meg teit

Og når ting blir vanskelig Vel, jeg mister all integritet

I kveld

Under disse lysene

Og jeg har dette dumme glimtet I øyet

Ja, jeg vil prøve

For deg, vil jeg

Jeg vil prøve veldig hardt

Jeg vil prøve veldig hardt

Jeg vil prøve veldig hardt

For deg, vil jeg prøve veldig hardt

Alltid. Åh!

Å prøve er kriminelt subliminalt Tanker, kryper i hjernen min

Hvis det er stille gjør en imitasjon Av Sir Michael Caine

Folk, Master Wayne Vil bare se verden brenne

Vil bare se verden brenne

Åh! Eksen min fortalte meg At jeg er kulere når jeg er syk

Og jeg føler meg så død Jeg kan ikke stoppe, jeg vil skrike

Jeg vil skrike!

Vi kan ikke knuse forbeholdet Kan ikke knuse forbeholdet

Når jeg tygger tyggis Tar jeg hele posen i munnen om gangen

Ellers kan jeg ikke smake det Når jeg leker med barn

Drar jeg det ofte for langt

Og friker dem ut

Fordi jeg prøver

Jeg prøver veldig hardt for deg

Jeg prøver alltid veldig hardt

Åh! Når jeg var ung

Snakket jeg som Tom Green I ett helt år

Når foreldrene mine var på rehab

Jeg prøver, jeg gjør mitt beste

Du håndterer aldri noe Det er ekte

Eksen min fortalte meg At jeg er kulere når jeg er syk

Gi bandet mitt en applaus.

Vi vokste opp i Alabama sammen.

Vi har kjent hverandre hele livet.

Det er min beste venn, Jeramy.

Det er min beste venn, Clay.

Og dette er min beste venn, Budd.

Budd vokste ikke opp i Alabama. Vi vokste ikke opp med ham.

Han er fra California. Han er en elitist fra kysten.

Jeg har bare kjent ham i 18 år. Han er praktisk talt en fremmed,

og jeg vet ikke hva han gjør på scenen i kveld.

Jeg anser deg som en av mine nærmeste venner.

-Det sårer. -Faen ta deg.

-Jeg hater deg. -Okay.

Og alle sammen, la ham høre det. Storebroren min, Johnny.

Han er svær. Se på ham. Han er svær.

Jeg ville så gjerne være kul.

Jeg gjør alt i min makt for å være kul, mann.

Jeg prøver å kjøpe riktige klær og høre på rett musikk.

Det ville vært så kult å bare være den kuleste fyren.

Den kuleste typen fyr som finnes, er en LOL-fyr.

Jeg vet ikke om dere vet om dette.

En LOL-fyr er en du

tekster det morsomste du har sett i hele ditt liv.

Og så seks uker senere...

svarer han, "LOL."

Som er det samme som å si, "Jeg bryr meg ikke om du lever eller dør."

Det er en kul fyr.

Det er den typen fyr jeg vil være, men det er ikke meg.

Hvis du tekster meg noe som faktisk er morsomt,

så svarer jeg ikke "LOL", jeg er allerede

på dørstokken din og du kan høre meg ute...

Fordi noen folk vil bare se verden brenne.

Det er andre gangen jeg har gjort en imitasjon

av Michael Caine i kveld.

Jeg bryr meg ikke om det er kjedelig. Det er morsomt.

Jeg synes det er morsomt.

Det er et sitat fra The Dark Knight,

og det er en av de største filmene som er skapt,

regissert av Christopher Nolan,

en av de mektigste regissørene,

og han klarte ikke å si til Michael Caine,

"Hei, Michael Caine, jeg lurte på om du kunne ta den setningen på nytt,

fordi vi vil bruke den i traileren,

og ingen vet hva faen du sier."

Og så var alt Michael Caine klarte...

Okay, jeg får bare leve med det.

Jeg tror det er ganske tydelig at jeg er flink på imitasjoner.

Jeg kan gjøre en imitasjon av hvem som helst.

Alt jeg trenger er fornavnet ditt og å vite hva slags jobb du har,

og jeg kan gjøre en perfekt imitasjon av deg.

Så jeg vil gjerne gjøre det i kveld, hvis det er greit.

Er det greit om jeg gjør en imitasjon av deg? Okay.

Alt jeg må vite er fornavnet ditt og jobben din.

Jeg tar en perfekt imitasjon.

Jeg heter Ian, og jeg er skribent.

Jeg heter Ian, jeg er skribent.

Beklager, Ian, du høres irriterende ut.

Jeg tror det er ganske tydelig at jeg ble oppdratt av avhengige.

Men det er greit. Moren min drakk seg selv til døde.

Men jeg ville navngi mitt første barn i hennes ære.

Jeg skal kalle mitt første barn Al-Anon.

-Kan jeg snakke med deg der borte? -Ja.

-Det var ikke bra, sant? -Ja.

-Vi kunne gjort bedre? -Ja, jeg kan gjøre det bedre.

-La oss gjøre det. -Okay.

Fra her og ut, skal jeg gjøre en bedre jobb.

Det er to veier å gå når man er oppdratt av avhengige.

Du blir enten et kult,

uinntrengelig mysterie, eller så blir du en pipete liten dust.

Jeg lar dere bestemme hvilken av de to jeg er.

Dette er min imitasjon av en...

seriøs folkemusiker med et munnspill som bare

er litt for langt unna.

Eller, jeg trenger ikke å gjøre det. Jeg forklarte det ganske bra.

I hodet mitt er jeg en nokså kul fyr Men en rumpehake og ta-meg-øyne

Som hadde vunnet et løp om jeg ville Men jeg føler ikke for det

Jeg er aldri ensom når jeg er alene Jeg bor i mitt minimale moderne hjem

Mine kjente venner lar meg snike

Og jeg er en nokså kul fyr Okay da!

Ser på Buffalo '66

Kledd som River Phoenix

Kerouac og Wim Wenders Times Square og David Byrne

Dør virkelig de døde Hvis de fremdeles gjør deg sint

Jeg skrev en bok om å bli fortapt

Og jeg er ikke redd For å bli litt mørk

Som Panikk i Needle Park

Men jeg er en skinnende liten stjerne Når jeg er på rommet mitt

En babysommerfugl i en kokong

Og jeg bryr meg ikke Men jeg spør deg likevel

Jeg gjør, jeg gjør, jeg gjør som dem!

Er jeg eksentrisk eller bare en dust?

Røyker sigg og slenger dritt Ut i det blå

Du må være tosk for å lure tosken

Som tenker at de lurer deg

I hodet mitt vil du ha meg tilbake

Fordi jeg er den eneste Som kan få deg til å le

Jeg hater kunsten din Til du komplimenterer min

Jeg er en, er en nokså kul fyr Det stemmer, hei

Kom igjen, Clay!

I det siste innser jeg Når jeg føler meg nedfor

Det er ingenting i fortiden Jeg vil gjøre om

Du knuste ikke hjertet mitt Kjære, jeg savner ikke deg

Det er sant

Jeg har alltid hatt lyst til å bli noe, sant?

Da jeg var barn var jeg i julekoret,

og jeg stod på kanten av oppgangen,

og vi kom til slutten av showet, og sang, "Sov i himmelsk fred".

Og så hoppet jeg av kanten av benken og sang, "Og mange flere".

Læreren sa, "Hva søren?"

Og jeg sa, "Jeg vil være stjernen."

Fordi jeg var så sjalu på barna som fikk være stjernen.

Jeg husker første gangen moren min

viste meg en musikkvideo fra bandet Hanson.

Og jeg husker jeg satt der og tenkte, "Jeg vil at de barna skal dø, mamma.

Jeg vil at de skal dø, mamma.

Jeg vil at de skal dø. Jeg ønsker dem en voldelig død."

Men sannheten er at jeg bare var sjalu.

Fordi de så skikkelig kule ut,

og de kan synge som California Raisins. Og...

Og jeg ville være sånn.

Johnny har en sønn som heter Ronin. Han er en flott pappa.

Han har en sønn. Han går på barneskolen.

Og han er en kul unge,

men noen ganger bekymrer jeg meg for at han er som meg,

hvordan jeg var som barn.

Så hver gang jeg er tilbake i Alabama og ser på ham,

ser jeg på ham litt som hvordan Forrest Gump

ser på sønnen sin på slutten av filmen.

Når han...

"Er han som meg?"

Og Jenny bare, "Nei, han er faen meg normal."

Merkelig del av den filmen, merkelig tvist.

Jeg tror ikke han blir som meg, fordi han kan

snakke på en måte jeg aldri kunne,