Lighthouse Lesvos

LIGHTHOUSE BEACH, 19. JANUAR 2016

PK 18 M/S

BÅT 1 RED MIST

En båt med 200 personer.

Vi har en sikker posisjon fra mobilen deres.

Vi skal hente dem med redningsbåten Red Mist.

Så fort vi runder neset…

Den kommer fort.

Romeo. Dette er Lighthouse Molyvos.

48 TIMER TIDLIGERE

Lighthouse Molyvos, dette er Romeo, over.

Romeo, radiosjekk på kanal 87.

Ja, godt mottak, høyt og tydelig, over.

Og jeg hører deg høyt og tydelig. Takk.

Vi starter treningen med Mr. Jenkins.

Men først skal vi lage kaffe til alle.

Så skal vi vente på båter.

Det har vært sterk vind i to dager, så ingen båter har kommet.

I dag venter vi, for nå er været perfekt.

Det kommer mange båter hit.

Vi står parat døgnet rundt. Vi er alltid klare.

Vi har kommet inn i denne bukten her.

Vi vet det er steiner der. Vi har et bur på denne.

Vi setter motoren i fri og driver inn.

Går det hull i den, har dere fortsatt litt igjen.

Men da må dere returnere. Ikke prøv å gjøre noe mer.

Med mindre dere kan redde noen. Dere må ta beslutningen.

Jeg heter Robin Jenkins og representerer UWC Atlantic College.

Jeg kom rett før jul med en redningsbåt

som ble utviklet og bygd av studenter på Atlantic College.

Vi har gitt den til den greske kystvakten, som kalles Lifeguard Hellas,

som er ansvarlige for denne stranden, Molyvos Lighthouse Beach.

Det er en av de korteste overfartene fra Tyrkia til Lesvos.

De kommer i overlessede, oppblåsbare båter som selges av smuglere der.

De har små påhengsmotorer. De er heldige om de kommer seg over.

Dette er et ilandstigningssted.

De kan dra hit, det er redningsmannskap som kan ta imot dem her.

Båtene har en fart på opp mot 25 knop og kan være raskt på plass.

Vi skal sørge for at fartøyene som kommer hit får en trygg ankomst.

Jeg heter Nikos Mavreas. Jeg kommer fra Kalamata.

Jeg var en profesjonell rugbyspiller og nå jobber jeg som personlig trener.

Det kommer fra båten. Den ble skrapet opp mot steinene da de kom.

De sølte bensin på havet fordi den ble revet opp under.

Ja. Faen, det stinker.

Den 28. oktober så jeg på nyhetene

at en båt hadde sunket og at mange mennesker døde.

Det spanske redningsmannskapet som var der

sa de måtte velge hvem som skulle få overleve.

De hadde ikke nok hender til å redde alle sammen.

Folk døde foran øynene deres.

Jeg tenkte at om dette skjer i mitt land, så må jeg være der.

Det var derfor jeg kom hit.

MOLYVOS HAVN PÅ LESVOS

Han sa at babyen er ti dager gammel.

Hun ble født i februar.

På sykehuset?

Jeg vet ikke, jeg kan spørre dem. Skal jeg spørre dem om noe annet?

Om hun ble født på termin. Men jeg syns hun ser fin ut.

Det er alltid bra og dekke til hodet. Kan du oversette det?

Det er fint at hun dekker til hodet.

For de mister mye varme gjennom hodet.

Det er fint hun gjør det slik. Perfekt.

Hun har det varmt og godt.

Jeg har ønsket å gjøre slikt arbeid.

Jeg har mye trening fra marinen.

Jeg studerer ambulansefag nå.

Vi gjør alt vi kan for å hjelpe til. Dette er en stor krise.

Det er stort å kunne bidra.

Jeg heter Joshua Moroles og er 22 år.

Jeg er redningssvømmer fra den amerikanske marinen.

Matt Chamberlain. Redningssvømmer fra den amerikanske marinen.

Vi er på Lesvos for å hjelpe Lifeguard Hellas

med redningsarbeidet på Lighthouse Beach.

Vi hjelper med det vi kan,

bruker ferdighetene vi fikk fra marinen.

I de fire siste årene har vi trent for å kunne hjelpe flyktninger.

Det å se det med egne øyne fremfor å lese eller høre om det,

eller fremfor å snakke om det med noen hjemme…

Det er så annerledes. Du ser hva som skjer med egne øyne,

hva de gjennomgår, menn, kvinner og barn,

disse flyktningene.

Det er en lang ferd for dem.

Man blir ydmyk over å få være et lite ledd

i et kjede som strekker seg over flere tusen kilometer.

Det er tusenvis av mennesker. Det krever store ressurser.

Det er overveldende hva de har mistet,

og hva de nå trenger å få tilbake. Det er…

Det er en enorm krise som krever at vi må handle.

KARAKAS FYR I SONE 5

Jeg heter Ian Johnson og kommer fra Isle of Wight.

Jeg kom for litt over to uker siden.

Jeg er pensjonert lege, så jeg tenkte jeg kunne gjøre noe.

Jeg kom til Karakas fyr på øya Lesvos,

et av de farligste ilandstigningsstedene på øya.

Det er mange frivillige på øya, men ikke så mange her.

Dere ser hvorfor. Det er vanskelig å legge til her.

Vi holder vakt om natten og hjelper til med å gjøre stedet beboelig.

Bygningen er vernet, så vi kan ikke gjøre stort med den.

Men vi har gjort den værsikker. Du kan i det minste sove på innsiden.

Dette er loftsuiten.

Vi pleier å være to stykker her på dagvakt.

Men på natten er vi seks eller sju personer.

To eller tre står på toppen av åsen og speider med varmekamera.

Her nede er det bare å vente og prøve å få timene til å gå.

Noen sover i telt på utsiden.

Vi holder på å omorganisere alt. Det blir mye gjenbruk av ting.

Vi lager hyller ved hjelp av motorkåper.

Vi har flere hundre motorkåper fra… Se på denne fra Yamabisi.

Førsteklasses saker, ikke sant?

Dette er tverrbjelker fra båtene som vi bygger hyller av.

Dette er et pleieområde.

Det er kaotisk, men vi kan redde folk opp åsen

og gi dem legehjelp.

Her har vi tepper, tørre klær og helt elementære ting.

Det er bare et jordgulv, så vi har laget noen paller.

Vi har fylt dem med fôr fra falske redningsvester.

Vi skjærer opp redningsvester for å bruke dem som isolasjon.

Nå har jeg nettopp laget et nydelig måltid.

Normalt ville jeg ikke ha gitt det til hunden en gang, men det var godt.

Vi har rigget til noe sengetøy. Vi har noen tepper og slikt.

Det er et rot, men det blir omorganisert hver dag.

Hvis nattpersonalet tar imot nye, blir alt rotet til.

Da må vi rydde og forsøke å gjøre alt bedre neste dag.

Det er den lille herregården vår.

Flyktninger blir ofte lokket hit av lyset.

Treffer de steinene, er de virkelig i trøbbel.

Det går hull i oppblåsbare båter som treffer stein.

De havner i sjøen og risikerer å dø bare 20 meter fra land.

For fire dager siden kom det tre båter i løpet av natten.

Den første var den lille plastbåten der nede.

En fjorten fots båt med en liten påhenger.

De var 16 om bord.

Da jeg hørte noe, lå jeg i et telt like ved. Jeg sov ikke.

Jeg hørte brummingen fra en påhengsmotor.

Det sto noen på toppen med varmekamera, men de hadde ikke sett det.

Jeg hørte først påhengsmotoren, og så kom det plutselig høye skrik.

Skrik fra kvinner og barn som var i livsfare.

Jeg tror de traff steinene her.

Vi var seks her, og alle løp ned.

Vi vasset ut, dro båten trygt på land og fikk all ut.

Kvinner, barn, barn med…

En gutt med cerebral parese. Vi måtte bære ham opp.

Der var personer i 70- og 80-årene.

Det var en vanskelig natt.

Det var sjokkerende. Jeg hadde aldri hørt folk skrike av frykt for livet.

Uansett når på døgnet det skjer, sender vi ut varsel,

og så kommer det lokale folk med varebiler.

Helt ulovlig. Du kan bli fengslet for menneskesmugling. Idiotiske lover.

Men vi fikk folk ned for å frakte…

Vi har et transittpunkt fem kilometer unna, en gammel ostefabrikk.

Der får de noe varmt og drikke og slikt.

De blir der en liten time, til bussen kommer fra MSF-leiren.

Vi har begynt med trening fra båt. Det er faktisk ganske teknisk.

Vi har øvd på ting som å bakke båten inn i trange plasser med dregg.

Du dreier båten bakover. Man pleier ikke å trene på det i starten.

Det er best å få litt erfaring først.

Men siden mannskapet plukker tingene opp fort,

fyller vi på med så mye trening som mulig.

Vi har øvd mye på mann over bord.

Det vil skje at folkene på denne båten må hjelpe mennesker i vannet.

Mann over bord!

Vi mangler motorkraft!

Det er kritisk når du er i en båt med fremdrift, fart, motorkraft og tyngde.

Og da kan det gå veldig galt.

Så det er en veldig spesifikk prosedyre for hvordan man gjør det.

Og alle bør ha lært seg det.

Måten man svinger båten på, gjør at det går lett.

Det er utrolig hvor enkelt det er.

Jeg heter Nicole Emerson. Jeg er badevakt i Florida

og jobber som frivillig for Røde Kors, i livredderkorpset.

Folk lurer på hvorfor jeg er her. Hvorfor gjøre dette i et annet land?

Jeg redder allerede liv der hjemme.

Det er her de trenger mest hjelp akkurat nå.

Det føles uvirkelig.

Det er det mest givende jeg har gjort i mitt liv.

Det er tankevekkende erfaring.

Vi klager og har våre problemer der hjemme,

men vi har venner og familie, og vi har hjemmet vårt.

Disse folkene bare hoppet på en båt uten å vite om de ville overleve.

Noen må forlate familien fordi de ikke har råd til å la alle dra.

Så det får deg virkelig til å tenke.

Da vi overleverte babyene til frivillige i min første redningsoperasjon…

Da stoppet verden opp et øyeblikk.

Det ga meg et nytt perspektiv på mange ting.

Vi er ukjente fra ulike deler av verden, USA, Australia, Tyrkia, Hellas, overalt.

Men vi var som en familie fra første stund.

Vi jobbet som en enhet, og det gjør vi fortsatt.

Hver dag går du opp og speider etter båter, og etter tolv timer går du hjem.

Det er jobben vår.

Beeds, hvordan går det?

LIGHTHOUSE 2, SONE 5

Har du sjekket alt?

- Nei. Jeg skulle til å gjøre det. - Ok.

- Alt bra? - Ja.

Kan du se bålene med varmekamera?

Man burde gjøre det. Den veldig varme delen.

I den andre retningen ser vi mer av den tyrkiske kysten.

Og vi kan sjekke båtene som er på vei til den neste stranden.

Jeg heter Samuel Nacar.

Jeg har vært her i fire måneder.