Penny Dreadful

I forrige sesong...

-Kan fortiden komme tilbake? -Den forsvinner aldri.

Det er vårt sanne vesen.

Lucifer falt, men ikke alene.

Én bror til Himmelen, én til Helvete.

Begge søker for evig ondskapens mor.

Det er vanskelig å godta at jeg er målet for en satanistisk søken.

Du må lære å forsvare deg. Han kommer alltid til å jage deg.

-Hun har en beskytter. -Han er mektig.

Mr. Chandler. Jeg er betjent Rusk. Vi har opplevd noen mord i London.

Jeg vet at De er innblandet. Jeg finner alltid bevis.

-Du må komme hjem, min elskede. -Jeg er hjemme, kjære.

Når vår tid kommer, skal du få føle skrekken.

Hun er den din herre søker.

Ikke plag deg selv, vær den du skal være.

Jeg vet hva jeg er.

Guds ulv står ved Lucifers side når han erobrer Himmelens trone.

Jeg må vekk fra menneskene. Jeg har stått i blod for lenge.

Dette huset er snart tomt. Vi kan låse dørene og forsvinne.

-Bli med meg. -Jeg kan ikke.

Tilstår du? Det er en utleveringsordre.

Du skal hjem, Ethan.

Kjære Vanessa. Din godhet følger meg, men jeg er skapt for mørket.

Din vei er tung, men min er dødsdømt, så vi går i ensomhet.

Så vi går i ensomhet.

Miss Ives, jeg vet at De er der. Jeg går ikke min vei igjen.

Jeg er enestående utholdende, kjære Dem.

Jeg kan stå her hele dagen og slå knokene til blods om det trengs.

Jeg elsker det nye interiøret.

De hører klokkene. De ringer over hele byen.

En passende hyllest til vår falne helt.

Jeg tipper at De ikke har hørt noe om det.

Tennyson har dødd.

Han som spiste med Coleridge og vandret med Wordsworth.

Vårt store poetiske berøringspunkt til svunne tider.

Hva som enn måtte ramme oss, føler jeg i den dypeste bedrøvelse-

-at det er bedre å ha elsket og mistet enn aldri å ha elsket.

De har ignorert mine brev og kort.

Jeg burde være enormt ydmyket, men så kjenner jeg jo til Deres...

...unike vesen.

Kjære Miss Ives, hjertet mitt plages av å se Dem i et så ynkelig lys-

blant edderkopper og fluer.

Skal vi ikke prøve føre Dem tilbake til pattedyrssamfunnet?

Det var en periode i livet...

...da jeg havnet i en vanvittig tilstand av kjedsomhet.

Jeg var langt ifra den jeg var eller ville være.

Men mitt...unike vesen...

...fikk meg til å føle meg avskydd og avskyelig.

Men da ble jeg presentert for en kvinne som reddet livet mitt.

En hjernedoktor, kan man si.

Jeg var skeptisk, men ble overbevist.

Her sitter jeg foran Dem, i min fulle prakt...

...utelukkende takket være hennes omsorg.

Jeg anmoder Dem om å oppsøke henne.

Livet og alle dets pinsler tilhører oss, Miss Ives.

Det tilhører ikke noen andre.

Jeg avtaler en tid til Dem, og så snakker vi ikke mer om saken.

Men kanskje De burde ordne håret litt.

NEW MEXICO-TERRITORIET

Jeg har aldri sett så mye tomhet.

Se nærmere etter. Legg merke til naturens mønstre.

Ormebol, ulvehi... Og alle dyreknoklene.

Hele dette området er bygget på skjeletter.

Men man får lyst på en kopp te.

-Fins det en serveringsvogn? -Bakerst.

Unnskylder De oss, Mr. Talbot?

Har dere te? To kopper, takk.

Er det dere som har med fangen? Dere er jo briter.

-Vi skal utlevere ham til retten. -Hva har han gjort?

Han slaktet en masse mennesker og spiste opp en god del av dem.

Hallo der!

Vær så snill, nei... Nei!

Jeg ber Dem. De skader vel ikke en forsvarsløs kvinne?

Velkommen hjem, Ethan.

ZANZIBAR TYSK ØST-AFRIKA

Den 6. oktober 1892. Min kjære Vanessa.

Nå er det gjort. Jeg gravla vår venn Sembene i fjellene han kom fra.

Det var en privat og utilgjort seremoni.

De fleste her er jagd bort eller fanget av tyskerne og belgierne-

-som slaver i gummi- og elfenbenshandelen.

Mitt romantiske bilde av Afrika er forduftet.

Landet er besudlet hinsides redning, og jeg vil legge stedet bak meg.

Hva venter nå? Fins det ingen nye mirakler lenger?

Ingen verdener igjen å erobre?

Når reiseruten er klar, telegraferer jeg deg.

Jeg håper at du har det bra og er tilfreds - i den grad vi kan ønske.

Din hengivne Malcolm Murray.

-Sir. Penger til barnet mitt. -Penger. Ja...

Mer! Du er en rik brite. Bli med, så får De knulle meg.

-Akkurat som du vil, John Bull. -Nei takk.

Kanskje jeg skal la dem knulle deg, John Bull.

Gamle tradisjoner er vonde å bryte. Ikke sant, sir Malcolm?

Det er syndig å spise menneskekjøtt.

-Det er bedre å sulte. -Jeg skal ikke sulte.

Vi har spist det læret, treverket og hver eneste rotte og hvert insekt.

Det er bare dem igjen på dekk. Så jeg foreslår at vi spiser.

Da dør jeg heller.

-Vi trekker lodd. -Vi holder ut noen dager, og så?

La oss dø som menn, ikke som dyr.

Var det morsomt?

Han har ikke lenge igjen.

Framskynd slutten. Og la oss så spise.

Vil du at han skal lide? La oss gjøre slutt på det, ditt grusomme svin!

La oss spise!

Beskyttende engler Gud sender dere

Gjennom hele natten

Stille kryper timer som sover

Fjell og daler døser, dormer

Mine kjære jeg våker over

Gjennom hele natten

-Hvor lenge har han igjen? -Noen dager. Mindre.

De kommer ikke til å gi ham det.

-Jeg ønsker dere lykke til. -Hvor skal du?

Hjem.

-Jeg drikker ikke sprit. -Som De vil.

-Amerikansk indianer? -Chiricahuaapache ved byrd.

-Er De kjent med Vesten? -Bare gjennom avisene.

Det er ikke som det har vært.

Men hva er vel det, sir Malcolm!

-Hvordan kjenner De til meg? -Jeg har fulgt etter Dem.

Jeg traff Dem ikke i London, så jeg kom hit.

-Jeg ventet på Deres gjenkomst. -Visste De at jeg skulle komme?

De kan ikke dø før De har oppfylt deres hensikt.

Bekjemp de store demonene på Jorden og i Himmelen til De er død.

-Jeg er ferdig med det. -Si da at De er ferdig med å puste.

De må bli med meg. Til Amerika.

Ethan Chandler trenger Deres hjelp.

-Forventer De at jeg blir med? -Jeg krever det.

Mitt navn er Kaetenay. Bli med meg, så forteller jeg historien.

-Hvor hen? -New Mexico-territoriet.

Hjemmet mitt og hjemmet hans.

Han var nesten som en sønn for meg.

De vet at De har en videre skjebne. La dette bli den.

Sønnen vår trenger oss.

Hvor har De hjertet, Malcolm Murray?

Vær den De er.

Mr. Talbot.

-Hvem er dere? -Vi er dine frigjørere.

Fra lovens menn, som hadde hengt deg.

Dere jobber for faren min.

Han drepte alle på toget bare for å få tak i meg.

-Han vil treffe deg igjen. -Kanskje det er på tide.

-Smil, Ethan. Vi tar med deg hjem. -Lykke til.

Vi vil ikke ha noen niggere her! Dra tilbake til Calcutta!

Victor!

Dr. Frankenstein.

Dr. Jekyll.

Takk for at du kom.

Jeg hadde ingen andre å gå til. Ingen...

Gjelder det kjærlighet eller arbeid?

Både og.

Kjærlighet, arbeid og narkotika. Hvor skal vi begynne, Victor?

Det er så mye som jeg...

Jeg har arbeidet.

Det er roten til det hele.

-Ditt gamle arbeid? -Ja.

Og?

Jeg har lykkes.

I skoletiden drømte vi om å gå til Royal Society og triumferende-

-legge fram bevisene våre i all sin strålende glans.

Og om at alle de som avskydde oss og lo, skulle tie.

Vi skulle bli helter, begge to, og erobre verden og beseire døden.

Jeg har erobret døden.

Og jeg har skapt monstre.

Ingen av dem større enn mannen som sitter foran deg.

Jeg har aldri sagt dette til noen.

Jeg er din trofaste venn.

Da, nå og for evig.

Da skal jeg rulle opp en historie som passer best i midnattstimen.

Da jeg sluttet på skolen, kom jeg til London.

Jeg ble ansatt på et likhus.

Verktøyet til mitt ulykkelige yrke fantes rundt meg.

Snart var jeg oppsatt på å gi de stakkarslige kjøttstykkene liv.

God ettermiddag. Kan jeg hjelpe Dem?

Ja. Jeg er her for å treffe dr. Seward.

-Jeg skjønner. Har De avtalt tid? -Ja.

Jeg heter Vanessa Ives. Jeg ble henvist hit av en venn.

Strålende. Slå Dem ned. Jeg er straks tilbake.

Bli med meg, Miss Ives.

Gjør deg husvarm.

Jeg kommer straks.

Sett Dem, Miss Ives.

Jeg ba Dem om å sette Dem, Miss Ives.

Dere er neppe kjent med psykiatri, så jeg skal forklare.

Hvis jeg tar deg som pasient, krever jeg én time annenhver dag.

Møtene er strengt konfidensielle. Ingen av oss får diskutere dem.

Det er en ny vitenskap, så vi har ingen fast sats.

Jeg tar ti shilling per time, like mye som et tannlegebesøk.

Enten går De til meg eller til tannlegen. Valget er ditt.

Hvorfor klør De Dem på hånden? Hvorfor gjorde De sånn?

-Det klødde. -Nei, det gjorde det ikke.

Dette er en utfordring. De vil se om jeg er verd å studere.

-Det er en konsultasjon, Miss Ives. -De kan kalle meg Vanessa.

Jeg er ikke Deres venn, prest eller ektemann. Jeg er Deres lege.

De kommer til meg fordi de er syk. Forstår De det?

-Intet unntak. -Akkurat.

Forstår De at De er syk? Ikke ond, ikke uverdig, bare syk.

-Forstår De det? Har De tørre hender? -Ja.

Kanskje De burde kjøpe håndkrem og spare inn på denne utgiften.