The Worthy

Min far snakket sjelden om fortiden.

Med ett unntak.

En gang han kjørte sin faste rute fra byen og ut på landet,

stoppet han for å ta på en haiker.

Hei.

Typisk min far.

Han plukker alltid opp fremmede.

Men denne mannen var annerledes.

Han ba om å bli satt av ved avkjøring 77.

En vei som leder ingen steder.

Før han sa farvel, kom han med en advarsel.

Pass deg for svartflaggene.

De er bare lojale overfor seg selv.

Han rådet min far til å skaffe forsyninger og flykte.

Finn et trygt skjulested.

INDUSTRIELT OMRÅDE

Og vær på vakt.

Så det var akkurat det vi gjorde.

Den synske. Det var det min far kalte mannen.

Fordi han forutså slutten.

Og etter det...

Svartflaggene og andre paramilitære grupper begynte å krige om makten.

Alt som havnet i deres vei ble plyndret, brent og forlatt for å råtne.

De som unngikk å bli drept i gatene...

...endte opp med å sulte eller fryse i hjel i sine egne hjem.

Det ene alle disse menneskene hadde til felles...

...var at de døde i frykt.

Kalde, sultne og redde.

Og så ble situasjonen bare enda verre.

En av de paramilitære gruppene lykkes med å kontaminere vannforsyningen.

Bare én dråpe var nok til å ødelegge en persons immunsystem.

Det var da helvete brøt løs.

Hele byer ble utslettet.

Landet som ga liv til alle himmelens religioner ble lagt øde.

De av oss som overlevde, hadde ingenting igjen.

Ingenting annet enn vår tro på menneskeheten

og på hverandre.

Glem det.

-Vet du hva jeg mener? -Ja.

Det er derfor du kan glemme det.

Min far vil ikke slippe deg nær henne.

Det kan jeg ikke godta.

Jeg skal snakke med ham. Mann til mann.

Tror du meg ikke?

Sjakk matt.

Jeg fulgte ikke med. Nytt spill. Kom igjen!

Pappa!

Pappa!

Fred være med deg.

Vi får besøk.

-Hvor mange? -Jeg så bare én.

Kom deg opp igjen. Gjør deg klar til å dekke meg.

-Shuaib! -Ikke nå, Jamal.

-Jeg blir med dere. -Nei, det gjør du ikke.

Pappa. Slutt å behandle meg som et barn. Jeg kan hjelpe til der ute.

Jeg vet det, vennen. Ingen her er flinkere enn deg.

Det er derfor du må være her og passe på de andre.

-To bank, og alt er fint. -Tre, og det er trøbbel.

-Hun er syk. -Av vannet.

Hjelp meg.

Jeg liker det ikke.

Kom her.

-Kom her! -Vent. Det er en felle.

-Hun er på alder med min datter. -Shuaib, ikke åpne porten.

Vær så snill, hjelp meg.

Eller bare drep meg.

Jeg må forsøke. Hold denne.

Hva gjør du, pappa?

Han kan passe på seg selv. Bare dekk ham.

Shuaib!

-Lukk porten med en gang jeg er tilbake. -Shuaib...

Fem jenter ved vannkilden

Bare én er den rette for meg

Fem jenter ved vannkilden

Tre er borte, bare to er igjen

Hvis jeg var deg, hadde jeg blitt stående.

Senk våpenet.

Gi meg jenta.

Senk våpenet.

-Jenta. -Jeg sier det ikke en gang til.

Kast den fra deg.

Den blir i hånden min.

Hva er navnet ditt?

Det angår deg ikke.

Hvem er du sammen med?

Det angår deg ikke.

-De kaller meg Abu Eissa. -Og jeg er...

En reisende. Jeg er ikke knyttet til noen.

Og hva fører deg hit? Hva vil du ha?

Vann.

Jeg trenger vann.

Jeg kan gi deg fem liter.

Gi meg jenta.

Så sjenerøst av deg.

Alt vannet dere har, og så vil du gi meg fem liter? Det holder ikke.

Det er ikke bare mitt.

Hva om du får en gave på kjøpet?

Hva da?

Jeg har kuler, så mange du vil ha.

Ni millimeter?

Nei.

Jeg har...22.

Hva med 762?

Beklager, men jeg har...

Slapp av, Abu Eissa! Ro deg ned. Jeg sa jo at det var en gave.

Vent.

Jeg har disse. De er veldig nyttige, du trenger ikke noe våpen.

Enhver type pinne eller spiker duger.

De forårsaker katastrofer.

Jeg har ikke bruk for dem.

Hør her, jeg skal gi deg 15 liter vann.

Gi meg jenta.

Jeg vil aldri se deg eller vennene dine her igjen.

Du trenger ikke deres tillatelse. Dette er mellom deg og meg.

Du har rett.

Dette er bare mellom oss.

Shuaib! Kom tilbake!

Jeg kan ikke få noen av dem i siktet.

Skyt!

Sikt på bilen!

Shuaib!

Khaled?

Gabba?

Pappa, flytt deg!

Be dem kaste våpnene, ellers sprenger jeg...

-Alt i orden? -Ikke skyt!

Jeg bare var i området. Jeg hørte dere.

-Jeg valgte deres side. -Og hva fører deg hit?

Jeg ser etter et tilfluktssted.

Det er banditter overalt.

Jeg håpet jeg ville finne noen gode mennesker.

Er du alene?

Gülbin!

Noen flere?

Det er bare oss to.

-Er alt i orden? -Bare et skrubbsår. Jeg har opplevd verre.

Er det greit om jeg tar kniven min?

Har du hilst på karene som skjøt meg?

Gülbin snakker ikke arabisk.

Hun er kurder, og kurdisken min er ikke så god.

Men på et eller annet vis klarer vi å kommunisere.

Hva feiler det deg? Si hei.

Hei.

-Pappa! -Det går bra.

Er du uskadet?

Hadde du siktet bedre, kunne du ha drept redningsmannen min.

-Jeg trodde han var sammen med... -Jeg vet hva du trodde.

Det går bra.

Jeg heter Shuaib.

Dette er Qais.

Navnet mitt er Mussa.

Reddet du min far?

Takk.

Kom inn.

La oss i det minste rense såret ditt.

Min sønn her var kaptein på fotballaget.

Toppscorer to år på rad.

Gud velsigne ham.

Jeg er lei for alt dere har mistet.

Vi er alle i samme båt.

Begrav jenta i morgen tidlig.

Ikke vær redd, det er ikke mitt blod.

-Mussa. Dette er min datter Maryam. -Hei.

-Daoud. -Ja.

Skyv.

Grafisk design og animasjon, faktisk. Jobbet litt for tv.

Skyv.

Zaineb. Bilal. Vi har gjester.

Jeg heter Mussa. Dette er Gülbin.

-Hei. -Velkommen.

Palasset er stort. Føl dere som hjemme.

Hva slags sted er dette?

Før var det en flyvingefabrikk.

Hvor lenge har dere vært her?

Tre hundre og atten dager.

Er alt i orden?

Er det noe du vil si meg?

Mussa.

Han bør bli hos oss.

Bare Mussa?

Eissa.

Vi kjenner dem så vidt.

Vi kjenner ikke denne mannen.

Han reddet livet ditt. Hva mer trenger du å vite?

Vi må være forsiktige. Verden er ikke slik den var.

Forsiktighet forhindret ikke at mamma ble syk av vannet.

Jeg gjorde alt jeg kunne for å redde henne.

Vi trenger en bedre plan enn bare å være forsiktige.

Den synske sa det. Og jeg tror på Gud.

Du setter din lit til Gud, men vil ikke planlegge framtiden.

Vi må ta skjebnen i egne hender,

ikke kaste oss i hengemyren og godta utfallet.

Nok.

-Du må forstå at... -Nok, sier jeg!

Snakker du engelsk?

Bare kurdisk, er jeg redd.

Du har gjort meg en tjeneste, og det setter jeg pris på.

Dere kan bli noen netter, men det er alt.

Med mindre dere ikke har noen steder å dra.

Det er betingelser hvis dere blir. Dere må gjøre det arbeidet jeg ber om.