Deep Blue Sea 3

Hei, alle Shark Week-fans der ute. Velkommen tilbake.

Det er vår tredje sommer her i Little Happy,

en forlatt fiskerlandsby i Mosambik-kanalen.

Innbyggerne var noen av de første ofrene for stigende havnivå.

Åtte hundre mennesker pleide å bo på denne menneskeskapte øya.

Nå er det bare to igjen.

Og i tilfelle du trodde dette gjaldt andres liv,

er dette hvordan Florida Keys vil se ut.

Og Houston og New Orleans.

Men det finnes en annen side ved Little Happy,

haihabitatet... der ute.

Vil dere se? Kom igjen.

Fisken dro fiskeren,

som bygget landsbyen på et korallrev, rett til dette habitatet.

Det er hjemmet til ett av de mest mangfoldige økosystemene på planeten.

Her i Little Happy skaper teamet mitt og jeg databasen Triton,

som bruker sonar og KI for å identifisere

og studere organismer i et bestemt område,

som i denne kløfta.

Fra hvithaier til fisker så små som én cm.

Haier vender tilbake hit hvert år for å spise, pare seg og føde.

Hjemmet deres, likt vårt, blir angrepet av klimaendringer.

Karbonutslipp blir absorbert av havet, mer og mer hvert år,

og resulterer i høyere vanntemperaturer, stigende havnivåer,

mindre mat, havforsuring og utdøende raser.

Går det bra, Shaw?

Mange haier.

Kom igjen.

Faren min, Nick Collins, trodde at å studere haier,

som oss, rovdyr på toppen næringskjeden,

hjelper oss å forstå og forbedre helsen til hele økosystemer.

Om haier har problemer, har vi det også.

Emma?

Tilbake, Shaw.

Stopp.

Hils på Sally.

Hun er hvithaien som førte oss til dette habitatet etter at vi merket henne.

Vi har studert

hvordan hun og naboene hennes tilpasser seg klimaendringer i sanntid.

Har du gått fra vettet?

Hold deg i ro og avled...

Sally bare minner meg på hvem jeg er.

Og hvem hun er.

Ikke prøv dette hjemme.

Emma!

Pokker ta!

Pokker. Du er såret.

- Det går bra. - Gi meg armen din.

- Det går bra, Shaw. - Gi meg armen din.

- Jeg er ok. - Du blør.

Det går ikke bra. Det er blod i vannet.

Svarte.

- Himmel. - Dykkingen er over. Vi drar tilbake.

Det var utrolig.

Du kan lære mer om forskningen vår på hjemmesiden vår.

Alle donasjoner går til Nick Collins Finn Foundation.

Jeg er dr. Emma Collins, og det er Shaw,

og vi er Water Blog.

Den haien lekte ikke.

Sally? Vi er gamle venner.

Sunn respekt, husker du?

Høres ut som noe pappa ville ha sagt.

Du har rett.

Emma, jeg vil bare at du skal være mer forsiktig.

Det er alt jeg sier.

Jeg vet at pappa var sjefen din, og du føler at du skylder ham det,

men jeg er altfor gammel for foreldreråd, greit?

Men jeg er glad i deg.

Jeg trenger en øl. Blir du med?

Det er henne.

Det er Bella.

Ser ut som garnene gjorde jobben for oss.

Vi må fange de tre andre, Lucas.

Vi har ikke mer tid.

Hvordan skal vi gjøre det? Du er haieksperten,

og kan vi ikke spore mora deres lenger, er det over.

Bella var en god mor.

Hun tok med barna på den beste buffeen i byen.

Hei.

Spin.

Det var dødskult.

Undervannskameraet var også flott. Se her.

Hun er hvithaien som første oss til dette habitatet etter at vi merket henne.

Det vil få lett få 5000 likes.

Jeg laster det opp på Facebook og Insta i kveld.

Hva er greia med dronen?

Ja. En av servoene er utbrent, men jeg er på saken.

Miya.

- Går det bra? - Noe nytt om Triton?

Ja.

- Jeg finner ham fortsatt ikke. - Hvem?

Nemo.

Vil du søke på et dugelig doktorgradsprogram,

må du prøve hardere enn det.

Hva?

- Ikke noe problem, dr. Collins. - Så hva har du?

Jeg fullførte en bestandskartlegging,

og du har rett. Det er færre hvithaier enn i fjor.

Seks prosent.

- Voksne eller unger? - Begge.

Overrasket, dr. Collins?

Nei, det kan ikke stemme. Det må være en feil.

Spin, hvordan er Triton-dekningen vår?

Akkurat nå er vi på 65 % i habitatet,

hvilket burde gi oss ganske dugelige tall.

Det er ikke godt nok, Spin.

La oss ta oss av noen av blindsonene våre.

Vi bruker seks sensorer til.

Skal bli.

Vi gjør dem klare i morgen.

Det er en fin fangst.

Vi kunne tjent godt på disse i restauranten, Nandi.

- Ja. Det føles lenge siden. - Ja.

Bahari, vi kan ikke leve slik.

Vi burde dra.

Dette er det eneste hjemmet vi har kjent til, Nandi.

Det er borte. Se deg omkring.

Det er ingenting for oss her.

- Hvor skal vi dra? - Hvor som helst.

Det finner vi ut av.

Du store. Jeg kjenner det uttrykket.

Mamma hadde det samme.

Vi kan snakke om dette senere, Nandi.

Det er alltid senere med deg, Bahari.

Det er greit. Gå og vask deg.

Dette var deilig, Nandi. Tusen takk.

Bare hyggelig, Emma.

Spin.

Spin...

Hvorfor spiser du ikke fisk?

Spin er ekte veganer. En 'Eveganer'.

Bahari, ansvarlige og bærekraftige matvalg

er ikke bare bra for miljøet,

- men også for helsen. - De er fisk.

Dropp talen.

Verden er full av taler, og se hva det har ført til.

Der er vi enige. Shots?

Ja?

Får jeg, dr. Collins?

Vi drikker sammen, Miya. Du kan kalle meg Emma.

Vær så god.

Du er så sexy.

Vent, sa jeg det høyt?

Alle vet om dere to.

Ok.

Vi har en drikkeskikk i Japan

og det anses som høflig å helle oppi for andre.

Og de unge...

heller for de gamle.

Meg? Hva med ham?

Jeg er din overordnede. Det er ikke greit.

- Her. - Takk.

Tusen takk.

Forsyningene kommer ikke før om en uke.

Og det er ikke søppelbåten.

Har du sett den båten før?

Nei.

Hvem vet, kanskje de har noen klær der.

Skaff deg en skjorte som passer.

Gå og undersøk.

Emma! Jeg kan ikke tro det.

- Hvem er kjekkasen? - Richie Lowell.

- De gikk på universitetet sammen. - Flott. Sammen eller...

sammen?

- Richard? - Hei.

Hvordan går det?

- Sammen. - Sammen.

- Har ikke sett deg på evigheter. - Ja.

Hva gjør du her?

Vi trenger hjelpen din.

Folkens, dette er Richard og Lucas.

Dette er Spin. Teknologigeniet vårt.

- Du husker Shaw. - Fint å se deg, Shaw.

- Deg også, Richie. - Det er Richard eller dr. Lowell nå.

- Du kan velge, Eugene. - Og dette er Miya.

En av sommerstudentene våre på lån fra

Toba Institute of Maritime Technology.

- Sa jeg det riktig? - Ja. Fint å møte det.

- Veldig fint å møte deg. - Fint å møte deg.

Disse guttene trenger litt hjelp fra Triton.

Hva leter dere etter?

Tre oksehaier.

Det er et dårlig nabolag for dem. De er som sushi for hvithaiene.

Det er vanligvis sant, men vi har en sporer i en.

Vi er sikre på at de dro denne veien.

Et halvt dusin folk forsvant rundt 160 km opp Orange River.

Først trodde folk det var krokodiller.

Det viser seg at det var oksehaier.

Hva? Men haier oppfører seg ikke slik

med mindre de er stresset eller sultne.

- Det vet du. - Nettopp.

Vi ble ansatt for å stoppe dem og finne ut hva som er galt.

Vent, drepte de folk i en elv?

Oksehaier kan overleve i ferskvann.

Ja, jeg skjønte det.

De jobbet sammen.

De jaktet i flokk.

Det er ikke mulig.

Sammen, som delfiner?

Det stemmer. Jeg har sett det selv.