A Mistake

PRIORITERINGSAVDELINGEN

Ja?

Jeg er på vei.

KUN FOR ANSATTE

Hun har takykardi, mer enn for en time siden, og febril.

Respirasjon, 22, lavere. Derfor ringte vi.

Hallo, Lisa. Jeg heter Elizabeth Taylor.

Jeg er kirurgoverlege.

Richard Whitehead er lege i spesialisering.

Vet du hvor du er, Lisa? Hører du oss?

Gjør det vondt å puste?

Smerten økte ikke hos McBurney, så det er ikke blindtarmen.

Men hun har fått ti mg morfin siden halv ti og ti mg Maxolon.

Historikken?

Det var én dag med magesmerter.

Øm mage med stramme muskler ved venstre ilacia.

Fikk trimethomprim, diclofenac og paracetamol-

og ble sendt hjem.

Faen. Hun dro hjem.

Hun kom tilbake tre dager senere i store smerter med forhøyet puls.

Hun fikk intravenøs væske og ble sendt hit.

Lav urinproduksjon i to dager.

Bildene antyder at det er koblet til tarmene, og hun har spiral.

Ok. Unnskyld, Lisa. Unnskyld, Lisa.

Så?

Tydelig en intra-abodominal katastrofe-

- så umiddelbar operasjon for å se etter perforert tarm eller blindtarm.

Ved for mye væske overføres hun til laparoskopi, ikke sant?

Jeg er enig i umiddelbar laparoskopi. Røntgen antyder nekrose i tarmen-

- og abscess ikke tilgjengelig for tømming. Hun må opereres.

Tre enheter røde blodceller, krysstestet.

Klargjør operasjon. Ring dr. Colton for å få samtykke.

Lisa, vi ses snart.

Greit! Vi skal bruke Hasson-teknikken.

- Alex. - Vi er... klare.

- Kniv. - Kniv.

Vi gjør et innsnitt på ti millimeter rett over navlen-

- rett gjennom underhudsvevet inn i muskelhinnen.

Klemme.

- S-bøyler. - S-bøyler.

- Takk, Robin. Holder. - Takk.

Kniv. Bare noen få...

...fibere om gangen.

Der er bukhinnen.

Sting.

- Vær så god. - Takk.

Klipp.

- Ja. - Klipp.

Denne er ute. Takk, Robin.

Takk. Nå bruker vi traksjon. Hvorfor?

For å unngå å skade den underliggende strukturen-

- når vi penetrerer bukhinnen inn i magen.

Bra, Richard.

- Greit. Port, takk, Robin. - Port.

Vi setter inn tre trokarer i Lisa i dag. Sånn.

En stent, takk, Robin.

Gi henne oksygenporten, Richard. Takk.

Da er det klart.

- Oksygen på. - Takk.

Greit, maestro?

- Ja? - Oksygen, takk.

- Oksygen på. Lys på. - Nå skjer det.

Sånn. Richard, styr den på plass.

- Ja. - Sånn.

Greit. Bra.

- Det er mye puss. - Ja. Det er sepsis.

Ok, jeg setter inn andre trokar nå.

Det er bra. Takk, Richard. Hold den der. Jeg må ha klar bane.

Litt inn igjen... Ok.

Takk.

Hva skjer med oksygenet?

- Hvor mye trykk? - Jeg trenger ti.

Vi trenger mer strøm, organene må skilles mer.

Strømningsmengden er seks, ikke ti enda.

Tanken var full.

- Mei-Lynn, kan du øke strømmen, takk? - Mottatt.

- Richard, vil du sette inn siste trokar? - Ja.

- Takk, Robin. - Da finner vi et sted til deg.

- Her. - Takk.

Du har masse plass, Richard, masse plass.

Ser du?

Ja.

Greit, Richard. Klokka går. Kom igjen.

Kom igjen. Legg litt kraft i det.

Unnskyld.

Faen! Vi må åpne henne, raskt.

- Vi må åpne tidligere enn planlagt. - Ja.

Jeg trenger B-brettet og arterieinstrumenter.

- B-brettet, takk. - Ta trokarene ut, Richard.

Få Mei-Lynn tilbake hit.

- Snakk med meg, Alex. - Systolisk 90. Trykket faller.

Så klart faller det, for helvete.

Jeg trenger B-brettet. Fort!

Rolig nå.

- Vær stille, alle sammen. - Diatermi.

Nei, jeg har ikke tid. Jeg gjør det selv.

Hold den, Richard.

- Alex? - Hjerterytmen er 160.

- Jeg setter midribonol nå. - Hold den, Richard.

Sånn. Greit. Jeg begynner, Alex.

- Faen! - Sug.

Sug.

Sårhaker. Jeg holder den. Sårhaker.

- Vi trenger... - Bra, Robin.

- Bra. Du klarer det. - Ja.

Hent den store. Dra i den, Richard.

- Josie. - Ja.

- Richard. - Jeg fikser det.

- Omslag. - Omslag.

- Forsiktig med ureter. - Ja.

Sug. Ok. Nå må vi finne det.

Det er ikke nedre hulvene, det er lumbalarterien.

Trykk fingeren på det. Trykk.

- Unnskyld. - Kjenner du det? Der.

- Det pumper. Kjenner du det? - Ja.

- Hold fingeren der. Klemme. - Takk.

- Den er på. - Greit.

Én til her.

Sting.

- Fem, null, takk. - Sting.

Ok.

Den voldsomme blødningen fra hulvenen er under kontroll med klemmer.

Nå tar vi det viktigste først.

Richard har fingeren på den bakre riften.

Det viktigste er lumbalarterien-

- grunnet mengden blod, jeg ser på det nå.

Det er en rift i nedre hulvene.

Der er det klemmer.

Det er mye lumbalblødning i psoas...

...i bakre del...

...og dyp.

Jeg syr fem, null med Prolene.

- Det ser mye bedre ut. - Ok.

Trykket øker.

Nå tilbake til operasjonen.

Vask ut av bekkenet, sett inn et dren, ta ut blindtarmen, for å være sikker.

- Ja. Ok. Jeg er lei for det, Elizabeth. - Bare sy igjen.

- Josie. - Du må komme hit.

Ja.

Ok...

Ok, skyll her.

- Takk. - Sug her, takk.

Faen.

- Altså... - Sug.

Ja.

- Mer? - Ja, skyll igjen.

Sug.

Jeg må dessverre flytte neste operasjon.

Fortell Lisas foreldre at det gikk bra.

- Vil ikke du...? - Hun klarer seg.

- Men du kan forklare... - Richard. Det gikk bra.

Hun blir bedre. De kan snakke med henne på intensiven.

Du er flink med familier. Takk, Richard.

Mr. og Mrs. Williams, jeg heter Richard Whitehead og er lege i spesialisering.

Jeg er med Mrs. Taylor.

Lisa er ok og ligger på oppvåkningen. Jeg vil beklage forsinkelsen.

Gode, dype pust, Lisa. Bare pust.

Sånn, ja.

- Hvordan har hun det? - Hun er stabil.

Litt opprørt over masken.

Hei, Lisa.

Det gikk bra.

Har du fått taxi, Robin?

Ja.

- Det er klart ute. - Ja.

- Det er nydelig. - Vil du ha kylling?

- Jeg har et dobbelskift i morgen. - For noe dritt.

- Jeg skal snakke med Alastair. - Nei.

Ikke gjør det. Du kan ikke gjøre slikt. Det kan ødelegge.

Går det bra?

Ja.

Faen!

- Går det bra? - Ja, selvsagt. Ganske bra.

Gå ved siden av meg, Richard.

- Står til? - Bra.

- Bra. Hvordan fikk du høre det? - Høre hva?

Vi mistet sepsis-saken i morges. Jeg fikk en melding på tur til jobb.

- Men hun var jo på intensiven? - Ja.

- Jeg visste ikke det. - Ja, det er ikke bra.

Det er veldig skuffende.

- Ok? - Ja.

Sepsisen hadde gått for langt, hun hadde nok ikke klart seg.

Trokaret, var det...?

Det var fremskreden sepsis, ikke sant? Du så det selv.

Vi får aldri vite hvor mye, om noe, den ekstra tiden betød.

Ja, men komplikasjonen...

Den kan ha bidratt, men vi får aldri vite.

Ikke sant? Den hjalp ikke.

Nå må vi bare gå videre.

Vi må komme over det. Bli flinkere. Lære.

God morgen, Liz.

God morgen, Alastair.

Har du sett personalbildet på nettsiden?

Ja. Det så ut som en gjeng med fanger som snart skulle skytes.

Kanskje fordi det var i sort-hvitt.

- Hva kan jeg hjelpe deg med? - Kan vi snakke sammen?

Selvsagt. Jeg kommer senere.

- Ok. - Takk, Richard.

Greit.

- Unnskyld... - David, ikke sant? Flott.