Mr Selfridge

Ikke for sirlig, stable dem opp! Det skal likne et eventyr her inne!

Veldig bra! Strålende, Henri! Du er genial!

Flott, damer. Vi skaper historie her.

- Mr. Selfridge... - Ikke nå, Crabb. Alt vel i Tilbehør?

- Vi har bare fått halve partiet med bånd. - Improviser! Jeg kan vel stole på dere?

- Ja, Mr. Selfridge. - Sånn skal det være! Jeg er stolt!

- Fortsett! - Miss Bunting.

Går alt etter planen i moteavdelingen? Verden skal blendes!

Ja, Mr. Selfridge.

- Nå, hva tror du, Grove? - Tror De London er klar for dette?

London skriker etter det. Vi gir dem stil, glamour og stor ståhei.

Når de ser hva vi har gjort her, er det ingen vei tilbake.

ETT ÅR TIDLIGERE

- Jeg vet sannelig ikke. - Det er prima geiteskinn, sir.

- Sikkert, men jeg vil gjerne se flere. - Hva vil De se på, sir?

Kanskje jeg ikke vet det før jeg ser det?

Hva med å få alt opp på disken, så ser vi hva vi har lyst på?

- Vi gjør det ikke slik her, sir. - Kan vi ikke ha det litt moro?

- Vær så snill, jeg får problemer. - Man lever bare én gang.

Ja vel, da.

Se der, ja! Hvilke ville De ha valgt?

- Disse. - Hvorfor det?

Jeg liker fargen, og de er så myke.

- Den fineste nappa fra Firenze. - Prøv dem.

Kom igjen, ikke vær redd.

- For et godt valg. Hva heter De? - Agnes Towler, sir.

- Kan jeg hjelpe med noe, sir? - Nei takk, jeg får god hjelp her.

Tør jeg spørre om De akter å kjøpe noe?

- Sett at jeg bare kikker? - Dette er en butikk, ikke en utstilling.

Jeg foreslår at De forsvinner!

Mange takk, miss Towler. Det var en fornøyelse.

Miss Towler, De kan hente kortene Deres.

- De er oppsagt. - Jeg gjorde ingenting.

Vi trenger ikke slike som Dem her. Og vent Dem ingen attest.

Agnes, så fint at du ikke har gått. Noen kom med denne til deg.

- Denne Selfridge er temmelig storsnutet. - Han er amerikaner. De er sånn.

Mine herrer, velkommen til Selfridge og Waring!

Dere står der hvor det største og beste varehuset i hele verden -

- snart kommer til å reise seg fra grusen!

Med respekt å melde, vi står ved et hull i bakken der Oxford Street slutter.

Dette er ikke noe vanlig hull. Det er et storslagent hull!

På under ett år vil dette bli den mest travle enden av Oxford Street.

Mine herrer, dette er Londons beste tomt!

Her er min kompanjong, Mr. Waring. Bedre sent enn aldri!

Stans øyeblikkelig!

Kan jeg få snakke med Dem under fire øyne, Selfridge?

- Jeg trekker meg ut. - Hva snakker De om?

De ignorerer alle avtaler. Dette latterlige orkesteret! Skal det more arbeiderne?

Ansettelser før varehuset er bygd, og skyhøye annonseutgifter. Ren galskap!

- De ga meg Deres ord! - Beklager. Slikt skjer.

Da ber jeg kun om én ting. Ikke si noe om dette før vi har åpnet.

- Sverger De på det? - Greit.

- Da anser jeg meg som løst fra avtalen. - Adjø, Mr. Waring.

Mine herrer, mine medarbeidere gir dere alle opplysninger dere trenger.

Har dere spørsmål, er døren min alltid åpen for dere.

Mr. Selfridge! Hvordan går kompaniskapet med gamle Waring?

- Hvem lurer på det? - Frank Edwards.

Jeg vet hvem De er. De er visst den som har flest kontakter i London?

- Jeg kjenner både høy og lav, sir. - Pressefolk vil alltid være mine venner.

Vi skal skape nyheter, og De kan få dem først.

Jeg skal bruke mye på reklame, men jeg må snakkes om av de rette menneskene.

Jeg skal med glede vise Dem byen.

Kvinne, skjønne kvinne, for et kjønn du er...

Det er den uforliknelige Ellen Love.

- Hun er perfekt. - Jeg skal ikke spørre til hva.

Kan vi gå og hilse på henne etterpå?

Er det Dem, miss Towler? Husleien skal betales i dag.

- Ja, Mrs. Payne. - Kommer De ned med den senere?

Hun har mast om leia i hele dag. Best du går ned med den.

Jeg har den ikke, George. Det var ikke min skyld.

Det var en kunde på mandag. Jeg har lett etter en ny jobb hele uka.

Jeg fikk sparken. Det kommer til å ordne seg, jeg får en ny jobb.

- Hvordan skal vi betale leia nå?! - Få deg jobb, du, da!

Tror du ikke jeg har prøvd?! Jeg har vært overalt!

Slipp meg, George.

Unnskyld, Agnes.

Hvis du skal bli som ham...

Nei da! Jeg mente det ikke, Agnes. Hva skal vi gjøre nå?

Jeg finner fram i blinde på alle teatre i London. Her er det.

- Hvem er det? - En gammel venn. Og en ny.

Frank Edwards! Stig på.

- Lenge siden sist. - Ja, og jeg fatter ikke hvorfor.

La meg få presentere Harry Gordon Selfridge.

Det gleder meg. Slå dere ned. Champagne?

- Ikke til meg, takk. - Mr. Selfridge...

- Selveste Mr. Selfridge? - Jeg er nok det.

Jeg ble fullstendig bergtatt i kveld.

Ja, han tok ikke øynene fra deg. Ikke jeg heller.

Da var komplimentene unnagjort. Er dere ute etter selskap, -

- må jeg nok skuffe dere. Jeg er opptatt.

- En strek i regningen! - Jeg må faktisk kle meg om.

- Ha meg unnskyldt. - Ja, beklager.

Nei, ikke gå, jeg har skjermbrett. Her går alt sømmelig for seg.

Jaså, Mr. Selfridge, De er mannen som vet hva kvinner vil ha?

Spennende å tenke på at De kjenner oss ut og inn.

Kunne De besøke meg på kontoret en dag?

- Jeg har muligens et tilbud til Dem. - Et tilbud?

Jeg er skrekkelig opptatt, men nå ble jeg nysgjerrig.

Jeg skal prøve å få tid til Dem.

Fantastisk. Her er kortet mitt, miss Love.

Takk, Mr. Selfridge.

- Pappa! - Hei, pappa!

Vi har savnet deg!

- Hei, mor. - Dette er langt fra Battle Creek.

Det skal være visst. Hallo, min elskede!

Kom, så skal jeg vise dere huset!

Se dere om, barn.

- Hvem vil se ovenpå? - Jeg!

Gordon, ditt er rett fram, og jenter, dere vil vel bo på samme rom?

- Å, Harry! - Jeg fikk den sendt fra Paris.

Spiralfjær.

Jeg har savnet deg sånn. Nå blir det ikke fred å få for deg.

- Akkurat som i Chicago? - Akkurat sånn.

- God morgen. - Hei, Mr. Crabb. Alt vel?

Nei, det bekymrer meg at Mr. Warings penger uteblir.

Å, det ordner seg.

De sa vel at det hastet? Vi har brukt 20 000 pund på annonsering, -

- grunneier skal ha 10 000, og arbeidet er stanset til regningene er betalt.

- Det er jobben min å engste meg. - Så gå og gjør det et annet sted.

- Sir, de nye avdelingssjefene er her. - Hva?!

Vi må ligge i forkant, Crabb. Alt vel, miss Blenkinsop?

Ja, Mr. Selfridge!

- God morgen, alle sammen. - God morgen!

Så elegante dere er. Først vil jeg få gratulere.

Dere får være med på noe utrolig.

Andre varehus har begynt i det små, men med deres hjelp -

- skal Selfridges begynne på topp! Hver og en av dere er håndplukket -

- fordi dere er det beste London har å by på.

Og hvorfor blir dere ansatt før butikken er åpnet?

Dere får ett år på å saumfare verden etter de beste varene.

Vi skal vise verden at det å handle kan være spennende!

- Spørsmål? - De sier: "Ikke spar på noe."

- Hvordan tolker vi det? - Helt bokstavelig.

Jeg vil ha utvalg og kvalitet. Varer som folk har lyst på.

Varer som folk ikke vet at de vil ha, før de ser dem ligge der.

Jeg venter meg store ting av dere. Pakk koffertene!

Hent verden hjem til Selfridges!

Det er nesten for godt til å være sant.

Ja. Jeg lot Debenham & Freebody i stikken, så De tar meg nok ikke tilbake.

Tenk om det ikke går bra! Varehuset er jo ikke oppført ennå.

Han har visst ikke penger til det heller.

Det er sikkert bare rykter som misunnelige konkurrenter har satt ut.

Vi får nå se...

Mr. Crabb?

Vi er vel sikret lønn frem til åpningen? Jeg har en invalid kone.

Absolutt, Mr. Grove. Alt er i orden.

- Iskrem, tror jeg. - En egen avdeling for iskrem!

- Amerikansk iskrem, da. - Selvsagt. Gordon?

- Leker og våpen. - Sett opp en liste. Beatrice?

Et sted hvor barna kan leke mens mødrene handler?

- Et strålende forslag, Bea! - God morgen.

"Mr. Selfridge har grandiose vyer og grenseløs selvtillit."

"Vi får vente og se om det bare var overmot."

Og denne fyren sier jeg innbyr til uærlighet ved å stille ut varene!

- Gå ut i hagen, barn. - Hva feiler det pressen her?

De vil visst at vi skal mislykkes!

- Man har alltid fordommer mot det nye. - Kan jeg ikke få en sjanse?

Du får det når varehuset står der.

Hagen er vakker i dag. Skal vi gå ut til barna?

Jeg er dessverre sent ute.

- Men vi ses senere. - Ja vel.

Opp med dampen, jente! Gulvene skrubber seg ikke selv!

SELFRIDGE FASTHOLDER AT BUTIKKEN ÅPNER

- God morgen, sir. - God morgen!

- God morgen. - Har De sett avisene?

Det snur nok når de ser annonsebudsjettet vårt.

- Og når konene skryter av oss. - Da har De ikke sett denne.

- Waring trekker seg. - Hva? Han lovte jo!

- Jeg advarte Dem. - Han lovte å ikke gå til avisene!

- Mr. Selfridge? Mr. Sel... - Ja!

- Vil det si at De visste om det? - Han nevnte det i forrige uke, ja.

Og De informerte ikke meg, økonomisjefen?

Mens De ga grønt lys for nye utgifter uten å ha kapital i ryggen?

Sånn er forretningslivet, Mr. Crabb.

En ny investor blir ikke lett å finne nå. Og skulle De finne en, -

- vet vedkommende hvor svakt vi står. Renten kommer til å bli skyhøy!

De er virkelig en solstråle, Mr. Crabb!

Jeg forlot en svært god stilling for å komme til Dem.

Men den lettsindige måten De driver forretninger på, gjør meg forferdet.

- Og ja, den skremmer meg. - Den skremmer meg også iblant.

Men hold motet oppe, så tar jeg meg av resten.

Jeg syns vi bør fordoble annonseringen.

Frank Edwards! Glimrende!

Lady Mae er makeløs.

Hun heter egentlig lady Loxley, men alle sier lady Mae.

Var kabaretpike før hun kapret lord L. Hun kjenner alle av betydning.

Hun skaffer deg en investor omgående.

Dette er min gode venn Harry Selfridge.

- Ikke ham vi leser så mye om vel? - I egen person.

- Du store, for en ære. - Det er jeg som er beæret, lady Mae.

- Er lord Loxley i byen? - Nei, han er på landet.

Han er som oftest der, og jeg som oftest i byen.

Ekteskap kan være så mangt. Ser man lite til hverandre, fungerer de best.

Enig!

Ha meg unnskyldt.

Kom og sett Dem her med meg, Mr. Selfridge.

De har sannelig lagd litt av et oppstyr.

- Det håper jeg virkelig. - Og likevel er De mislikt i London.

Man vil ikke bli belært. Særlig ikke av en utenforstående.

- Ser De det også slik? - Ikke nødvendigvis.