Christmas Inheritance

EN ORIGINALFILM FRA NETFLIX

JULEARVEN

TOYS FOR TOTS-FORENINGENS GALLA

HOME & HEARTH GAVER

- Skål! - Skål!

HOME & HEARTH GAVER

- Hallo. Har du sett Miss Langford? - Nei.

- Har dere sett Miss Langford? - Nei, dessverre.

Hei! Miss Langford?

- Nei, beklager. - Beklager.

- Mr. Pittman. Unnskyld meg, Mr. Pittman? - Et øyeblikk.

Jeg heter Mrs. Worthington. Formann for Toys for Tots-foreningen?

Ja, bare la meg runde av her.

Miss Langford representerer Home & Hearth gaver,

- om jeg ikke tar feil? - Det stemmer. Nesten ferdig.

Hun skulle ha holdt presentasjonen sin for 20 minutter siden.

- Jeg finner henne ikke. - Ja!

Nå snakker vi! Beklager. Hei. Hva lurte du på?

Mr. Pittman, hvor er forloveden din?

Sånn, ja! Ti av ti fra den russiske dommeren.

Takker. Flere års turntrening glemmes ikke med det første.

Å, tusen takk.

- Til min favorittveldedighet. - Toys for Tots takker deg.

Jeg dobler det hvis du kan ta volte over den.

- Glem det. - Pyse?

Jeg firedobler det. Det blir mange leker til smårollingene.

- Kom igjen, Ellen! - Hun gjør det!

- Jeg tar sjekken med det samme. - Jeg skriver den nå.

Miss Langford!

"PARTYARVINGEN"

PARTYARVING SABOTERER JULEBALL

DRAMA FOR PARTYARVINGEN

HOME & HEARTH GAVER

"...hvor selskapsløven Ellen Langford,

arving til Home & Hearth gavers formue,

bedrev de samme spilloppene som ga henne kallenavnet "partyarvingen".

- Har datteren min ankommet? - Hun er på styrerommet.

- Skal jeg hente henne? - Nei, jeg gjør det.

VÅR-OG SOMMERKOLLEKSJON

Hei! Jeg har tenkt litt, og jeg synes det er på tide med et skarpere slagord.

"De hjertevarme gavers hjem" føles litt gammeldags.

Akkurat nå er det kun dette slagordet jeg har interesse av.

- Oi da. - Ja. "Oi da".

Jeg var i telefonen med Mrs. Worthington i en time for å roe henne ned.

Pappa, det var for veldedighet, og noen utfordret meg.

Utfordret deg? Er du 12 år gammel?

I offentligheten er du representant for dette firmaet.

Når du blir administrerende direktør, blir du firmaets ansikt.

Så du har bestemt deg? Om å pensjonere deg?

Jeg trodde jeg hadde det. Nå er jeg ikke så sikker om jeg tør.

Jeg må kunne overlate firmaet til noen jeg stoler på.

- Unnskyld. - Du kan gjøre det bedre enn som så.

Vær så snill. For alles skyld.

Jeg vet ikke, Alice. Kanskje det er min feil.

Da Nora gikk bort, fikk Ellie kanskje litt vel slakke tøyler.

Tror du at jeg skjemte henne bort?

Nei. Får ikke alle barn en Ferrari til jul?

- Morsomt. - Jeg glemte det nesten.

Det aller viktigste. Det er din tur til å skrive julebrevet.

Har du tenkt noe på hva du vil skrive?

Hei, pappa. Unnskyld meg, Alice. Jeg lurte på om du ville spise lunsj.

Beklager, vennen. Jeg har et møte klokken ett.

- Jeg kan flytte det til klokken tre. - Flott!

Jeg er lei for det, pappa.

Hør her, El... Takk. Det er ikke kun deg. Det er også min feil.

Jeg vil ikke kun be om unnskyldning.

Jeg vil gjøre noe for å rette opp i dette.

- Du trenger ikke det, vennen. - Jo. For deg, for firmaet og for mamma.

Og for meg. Jeg vil vise at jeg ikke bare er en festjente, men at jeg kan ta ansvar.

- Greit. Flott. - Kult.

- Hva tenkte du på? - Tja, jeg...

Jeg har ikke funnet helt ut av det ennå, men...

Hva med enda en veldedighetsmiddag for Toys For Tots på valentinsdagen?

Vi kan arrangere en stor og pompøs fest og invitere pressen.

Ellie, kjære. Du er opptatt av hvordan vi fremstår i offentligheten.

- Jepp. - Hvilket er flott, det gjør jeg også...

Jeg tror du burde lære litt mer om firmaets ånd.

Som handler om dem som kjøper gavene våre.

- Akkurat. - Vanlige folk med vanlige liv.

- Ja da, jeg skjønner. - De fleste kundene kommer fra bygda.

Vent litt, nå vet jeg det.

- Hva du kan gjøre. - Er det sant?

- Ja. - Hva da?

Du skal reise på en tur for meg, en forretningsreise.

Jaså.

Du skal levere julebrevene til Onkel Zeke.

- Skal jeg dra til Snow Falls? - Det er min tur til å levere brevene...

men du burde dra i stedet for å se hvor det hele startet.

Greit. Når da?

I kveld? Seriøst?

- Du tuller. - Det er ikke noe stress.

Hva med Maui? Billettene er kjøpt og betalt.

- Vi drar jo ikke før på julaften. - Og du får kun 100 dollar og en billett?

Jeg klarer meg. Jeg har ordnet med overnatting. Onkel Zeke eier et vertshus.

- Det er ganske kult. - Men hvorfor kun $ 100?

Det var alt onkel Zeke og pappa hadde da de startet.

Kom igjen, da! Jeg synes det er en søt idé.

Greit. Og hvis du tar denne utfordringen, så får du styre hele butikken?

Ikke få dette til å høres ut som en gangsterfilm, men ja.

- 100 dollar er ganske lite. Ta med kort. - Jeg kan ikke. Det er en regel.

- Det er sinnssykt. - Navnet mitt står på alle kortene.

- Hva så? - Det er en annen del av avtalen.

Folk behandler deg annerledes når du er arving til en multimillionbedrift.

Så jeg må reise inkognito.

Kjære... hvorfor utsetter du deg selv for dette?

For jeg er lei av å bli behandlet som en dum rikmannsunge.

Jeg vil bevise overfor min far og meg selv at jeg kan gjøre ting på egen hånd

- Og at jeg ikke bare er en "partyarving". - Ja, det er...

- Hva er greia med disse? - Julebrevene?

- Ja. - Se på baksiden av gratulasjonskortet.

Det er den opprinnelige forretningsplanen til Home & Hearth gaver.

Da onkel Zeke og pappa fikk idéen, skrev de den ned på det første de fant.

- Hva med alle brevene? - Hver jul skriver de

et slags nyhetsbrev om det gode og dårlige som har skjedd i løpet av året.

- Er det ikke lettere med e-post? - Se på datoene.

DESEMBER 1981

Flere av brevene ble skrevet lenge før e-post fantes.

Uansett, poenget er at de blir tvunget til å møtes hver eneste jul.

- Det er en slags firmatradisjon. - Uansett...

Vi burde dra nå. Trafikken inn mot flyplassen er nok helt sinnssyk.

- Har du kikket på billetten din? - Nei, hvorfor spør du?

Du trenger ikke bekymre deg for trafikken til flyplassen, for å si det sånn.

Port Authority bussterminal ønsker deg velkommen til New York City.

Vær oppmerksom på omgivelsene, og pass på personlige eiendeler...

Sånn. Husk at dette kun fungerer så lenge ingen vet hvem du er.

- Den er grei. - Ok? Bra. Hils Zeke.

Det skal jeg. Ikke vær bekymret. Jeg klarer meg selv.

- Jeg kan det. - Ja.

- Flott. - Du, Ellie.

- Kredittkortene dine? - Å, det stemmer.

- Takk. - Greit.

Platinum-kortet?

Godt forsøk.

- Ha det. - Bon voyage.

Siste opprop til Kennebunkport, Augusta, Waterville og Snow Falls.

Hei sann. Er dette bagasjesjekk?

- Jo da. - Flott. Det er noen knusbare ting oppi.

Kan du sørge for at de ikke spretter rundt?

- Den er grei, du. - Takk!

Beklager.

Unnskyld meg.

Vær forsiktig, kjære.

Beklager. Jeg prøver å finne setet mitt, men jeg kan ikke se noen setenumre.

- Det er fordi det ikke er noen. - Hvordan vet man hvor man skal sitte?

Jeg vet ikke. Du bare setter deg? Sånn.

- Takk. - Ja.

Greit.

- Ser du etter noe? - Tilkallingsbryteren.

- Hva for noe? - Tilkallingsbryteren?

Til vertinnen. Et glass vin hadde vært godt.

- Du tar visst ikke bussen så ofte? - Mellom deg og meg, det er første gang.

- Nei. - Jo.

- Jeg kan alt om det. Kathy Garver. - Jeg heter Ellen La...

- Glem det. - Hyggelig å treffe deg, Ellen.

VELKOMMEN TIL SNOW FALLS

Miss.

Miss!

Beklager.

Beklager, jeg er fortsatt i halvsøvne. Tusen takk.

Har du ikke vekslepenger?

- Det er greit. God jul. - Jeg beklager.

God jul til deg også!

Vær forsiktig!

Nei! Se opp!

- Gud. - Prøver du å stelle i stand en ulykke?

- Du kjørte på kofferten min! - Hvorfor er kofferten din midt i veien?

Jeg tok øynene vekk fra den i ett sekund, og så kom det en fyr og...

- En fyr? - Ja.

Kan du...?

- Trenger du drosje? - Ikke fra deg, ellers takk. Jeg venter.

Da må du nok vente en god stund. Det er kun én drosje i denne byen.

- Greit. Jeg kan... ta en Uber. - Ja... nei.

Lyft?

Du kunne like gjerne snakket et annet språk.

Vi er heller ikke så så gode på mobildekning her.

INGEN TJENESTE

Fantastisk.

Bare hiv deg inn. På huset. Det er det minste jeg kan gjøre.

Stol på meg. Jeg er den beste valgmuligheten.

- Så du er fra New York? - Ja. Hvordan visste du det?

- Du har bare det blikket. - Hvilket blikk?

Bare... Du kom med dagens andre buss, og den kjører fra New York.

- Har du vært der? - Ja, jeg har vært der.

- Og hva syntes du? - Jeg dro jo tilbake hit.

Greit.

SNOW FALLS VERTSHUS

- Takk for turen. - Ingen årsak.

Har du en reservasjon?

- Jobber du her også? - Ja. Jeg er bestyreren. Jake Collins.

Hyggelig. Jeg kjører taxi når gikten til Herman protesterer.

Jaså. Jeg er egentlig her for å treffe eieren.

- Zeke. - Ja, er han i nærheten?

- Han dro fra byen i morges. - Hva?

- Sa han når han kom tilbake? - Du har truffet ham, sant?

Ja. Sjefen vår og hans mystiske "i ett med elementene" -turer.

"Vanlige dødelige er ikke verdig slik informasjon".

- Hans ord, ikke mine. - Sa han hvor lenge han blir borte?

- Kelly? - Han sa "Jeg kommer når jeg kommer".

- Han kommer visst når han kommer. - Kan du ringe ham og si at jeg er her?

Navnet er Ellen Lan... London.