The 100

Tenker du på hjemmet ditt?

Jeg tenker på om Arkadia er mitt hjem.

Da jeg dro hadde det et annet navn.

- Jeg var annerledes. - Du var en helt for ditt folk.

Det vender du hjem som òg.

Fjellmorderen vender hjem med liket av Isdronningen.

-Du gir dem rettferdighet -Du gir dem rettferdighet.

Vi gir dem fred.

- Se på dem. - Hva har skjedd med dem?

Ganske skadet.

Hva skjedde?

- Bellamy, er du i orden? - Ja.

Hva skjedde der ute?

- Lås porten. - Ok, lukk den.

Hva er det som skjer?

- Hva skjer? - Burde vi bekymre oss?

Hør her, alle sammen.

For et døgn siden valgte dere meg til kansler.

Alt jeg har gjort siden da og alt jeg skal gjøre i fremtiden-

vil være for å oppnå ett hellig mål.

Å skape et selvforsynende, blomstrende og trygt Arkadia.

Ja!

I dag morges, på en gjørmete åker, hyllet vårt folk-

de som har blitt tatt fra oss ved å gi en beskjed til Grounderne.

Dette området er vårt nå!

Bestrider du det møtes du med vold.

Kjemper du imot vil døden møte deg.

I dag er en ny begynnelse.

Skriv den ned, husk den, akkurat slik Grounderne vil huske den.

Du har så rett, Pike.

Ingen sårede.

10 mot 300 og vi har ingen sårede.

Hvordan er det mulig?

Kun skuddsår.

Kom raskt.

Indra.

- Jeg trenger bandasjer. - Hold deg unna!

- Du er en av dem. - Indra...

La henne hjelpe.

Indra, hva skjedde her?

De angrep oss mens vi sov.

Vi har holdt vakt mot nord, på utkikk for Azgeda.

De drepte bueskytterne våre først.

Infanteriet kunne ikke nå dem.

Så henrettet de de sårede.

Toppmøtet fant sted for to dager siden.

- Hvordan kunne Kane gjøre dette? - Det var ikke Kane.

Det var Pike.

Hvordan klarte du å rømme?

Bellamy.

Var Bellamy med dem?

Han ville skåne de sårede, men de nektet å lytte.

Han overbeviste Pike om å la meg leve så jeg kunne gi en beskjed.

- Hvilken beskjed? - Skaikru avviser koalisjonen.

Dette er deres land nå.

Vi kan dra eller vi kan dø.

Send ryttere.

Jeg tilkaller de 12 klaners hærer.

Innen en dag legger vi Arkadia...

- ...og alle innenfor dets murer i ruiner. - Ja, Heda.

Gå til hestene.

Vent.

Gi meg tid til å fikse dette.

Stopp henne!

Hva er det du gjør?

Jeg kan ikke la deg dra, Clarke.

Så nå er jeg en fange? Så enkelt som det?

Ja.

Lexa, la meg dra til Arkadia.

Nei.

La meg i det minste snakke med Kane. Vi kan hente ham hit.

Indra, på toppmøtet fortalte Kane meg at han ga deg en radio.

En måte å sende et signal til ham. Gjør det.

Vær så snill.

Er det sant at du prøvde å forlate leiren for å se Indra?

Har du ikke viktigere ting å gjøre enn å bry deg om hvem som sniker seg ut?

Det har seg slik at det er derfor du er her.

Indra sendte et signal. Hun vil møtes.

Jeg ville gått selv, men Pike følger meg med falkeblikk.

Du vil sende meg til Indra?

Du må nødt.

Men hvordan kommer jeg meg ut? Porten voktes...

Vi har en krypetunnel under muren.

Kom deg ut dit.

Finn ut hva som skjedde og rapporter tilbake.

Kan du gjøre det?

Jeg ble født til dette.

Marcus Kane, rapporter til kanslerens kontor.

Marcus Kane...

Vårt mål er å sikre tilgang til vann og dyrkbar mark-

med forsvarsterreng på så mange sider som mulig.

En forsvarslinje på 15 kilometer rundt Arkadia burde være nok.

15 kilometer?

Det er en Grounderlandsby.

Som uten tvil er stedet de samler seg for å gjøre motangrep.

Å tømme den er det første vi skal gjøre. Hvor ligger denne landsbyen?

Tømme landsbyen?

La oss snakke alene.

Ja, sir. Kane og Lincoln venter utenfor.

Tenkte du ville ha denne tilbake.

Har du noe du vil si til meg?

Vi tok den for langt.

Jeg vet at det virker rått, men ingen kan overleve.

Vi har ikke medisinsk utstyr til å hjelpe deres folk-

og vi kan ikke risikere at de kommer tilbake for å drepe oss.

Og vi har alle lært at krig får oss til å gjøre ting-

som vi bruker resten av livet på å prøve og glemme.

Det eneste rådet jeg kan gi deg er: Prøv å tenke på livene vi reddet i dag...

...ikke de som gikk tapt.

Kan du få det til?

Ja, sir.

- Han venter på dere. - Hva pokker skjedde der ute?

Vi gjorde det vi måtte.

Våkn opp!

Dere angrep en hær som var der for å hjelpe oss!

Dere myrdet uskyldige mennesker.

Er det slik du er nå?

Du orket ikke å leve med deg selv etter Mount Weather?

Tja, du har nettopp startet en krig som vil drepe oss alle.

Det er du som må våkne.

Og ikke fortell meg forskjellen på Azgeda og Trikru.

Trikru drepte 37 av mine venner før du i det hele tatt nådde bakken.

Vi startet ikke noe.

De startet det.

De?

Du vet hva jeg mente.

Jeg pleide å vite det.

Denae blir bare verre.

Antibiotika hver andre time.

Hold meg oppdatert.

- Hva pokker, Abby? - Ro deg ned.

- Jeg vet at du er sint. - Sint?

- Jeg fant ut at du ga meg sparken. - Jeg sparker ikke folk.

Å si at jeg ikke er frisk er det samme.

- La oss sette oss... - Nei, jeg vil ikke sitte.

- Benet mitt er i orden! - Nei.

Og å patruljere på hest og å jobbe på den muren gjør tilstanden din verre.

Så hva skal jeg gjøre?

Ingenting?

- Vil det fikse benet? - Nei, benet ditt blir aldri bra.

Vårt mål er å redusere smerten. Det er alt.

Og hvis du presser deg selv på dette viset så får vi ikke til det heller.

Du kan fortsatt være nyttig.

De har fått mye gjort.

Velkommen hjem, Thelonious.

La oss begynne.

Otan, hold deg i nærheten.

- Åpne! - Jeg forutså ikke det.

Vent ved porten!

Kansler Jaha?

Rolig.

Det er godt å se deg.

Shawn Gillmer.

- Overlevde farmstasjonen? - Ikke nok av oss.

- Vis meg hendene dine. - Han er med meg.

Beklager, sir. Ingen Groundere slipper inn. Kanslerens ordrer.

Jeg sa: Han er med meg.

Si at han må gi fra seg pakken. Nå.

- Nei! - Otan!

Otan!

Lege! Vi trenger en lege!

Denne tilhører meg.

Han tok etter våpenet mitt.

Det kommer til å gå fint, Otan.

Gå til Lysbyen.

Alie venter på deg på den andre siden.

- Han er rett her. - Skynd deg.

Thelonious?

Han er død.

Jeg er lei for det.

Ikke vær det.

Døden er ikke slutten.

Det er godt å se deg, Abby.

Jeg er ærlig mann, men...

...hvis ikke du skal gå mer så vil jeg ha skoene dine.

Min venn skal beholde skoene sine, takk.

Men hvis ikke du gjør motstand tillater vi at du beholder dine egne.

Skal si du er treg.

Måtte de du elsker bli spist av ulver rett foran deg.

Hva sa han?

Han sa at du var søt til tyv å være.

Dumt at han ikke er min type.

Kom, så stikker vi.

Ikke tenk på John Murphy. Den gutten er en fighter.

Og de andre? Du dro med 12 mennesker, Thelonious.

Kane.

Velkommen hjem, min venn.

Hvor er uniformen din?

Pike tok fra meg jobben min. Lincoln også.

- Du har alltid hatt god timing. - Abby oppdaterte meg.

- Det var trist å høre om valget, Marcus. - Glem valget.

Krigen du forutså den dagen du dro er i ferd med å skje.

Spør ham hvor han har vært.

Jeg fant Lysbyen.

Så bra.

Er det ikke?

Spør vennen hans, Otan.

Visstnok er han der nå.

Jeg klandrer deg ikke for at du tviler. Jeg vet hvordan det høres ut.

Men den er ekte og ufattelig.