Gilmore Girls

-Slå meg i magen. -Hva?

Veldig fort. Pang. Ikke for hardt.

Bare nok til å blø litt.

-Det høres hardt ut. -Det er sant.

Pluss at intern blødning er intern, så den kan ikke påvises.

Og med mindre moren min ser blod,

kommer hun aldri til å la deg ta meg med til sykehuset.

Du har rett. Du må slå meg i ansiktet. Veldig fort.

Jeg vil ikke slå deg i ansiktet.

Hvorfor ikke? Det går over. Og jeg vil heller være på legevakten

og få 8 til 10 sting enn å gå inn der og spise middag.

Og jeg får et stilig arr.

-Jeg har alltid ønsket meg et arr. -Mamma.

Det blir et supert samtaleemne.

"Hvor fikk du det arret?"

"Datteren min sparket meg uten grunn.

-"Hun er helt psyko." -Så nå sparker jeg deg?

Jeg gir deg valg. Du likte ikke slåingen.

Vi har ikke vært her på tre uker.

Hold ut. Vi går inn.

Du ble ikke hele forrige gang,

så du har hatt fire uker,

og skylder meg en tjeneste.

-Jeg ble til cocktail. -Den beste delen.

-Jeg kan ikke for at det er starten. -Ok, da blir du til dessert,

og jeg går tidlig til Logan.

-Jeg savner Logan. -Jeg også.

Vi drar og prater om ham i noen timer.

-Vi går inn. -Nei! Det blir grusomt.

-De er alltid grusomme. -Det blir grusommere

på grunn av Luke.

Vet ikke bestemor allerede

på grunn av husopplegget?

Hun mistenker noe, men vet ikke.

Jeg må si det.

Bare si det fort, som å rive av et plaster.

Som å rive av et plaster med superlim,

stiftet og operert inn i armen.

Bare fortell det, så kan vi snakke om hyggelige ting,

som Midtøsten.

De kommer til å si noe.

De kommer til å si noe, men jeg vet ikke hva.

Det kan være skyld, medfølelse, sinne, misbilligelse. Så mange valg.

Sannsynligvis en kombinasjon.

Jeg vil ikke at alt skal handle om Luke.

Slapp av. Bare si det,

og når de angriper fra alle kanter,

skal jeg avverge.

-Hvordan avverge? -Jeg vet ikke.

Kanskje snakke om Bangalore.

-Vet du mye om Bangalore? -Gjør ikke du? Bangalore? Outsourcing?

Når du ringer kundeservice,

snakker du alltid med en fyr i India

som prater perfekt engelsk. Leser du ikke Time?

-Ikke noe rikt samtaleemne. -Jo da.

Jeg vet det!

Fortell dem at du konverterer til jødedommen,

det vil sette hele fredagsmiddagen i fare.

Der har du det.

Hallo.

-Hei. -Hallo.

Kom inn. Kan jeg ta kåpene?

Vær så god.

-For en pen kjole. -Takk.

-Går det bra? -Helt fint. Denne veien.

-Sprøtt. -Kjempesprøtt.

-Det er et barn? -Ganske sikkert.

Kanskje mamma er tom for voksne som vil jobbe for henne.

-Hei, mamma. Hei, pappa. -God kveld, Rory. Lorelai.

-Hei, bestemor. Hei, bestefar. -Flott, Charlotte.

CC Guest kunne ikke gjort det bedre.

Takk, mrs Gilmore.

Lorelai, Rory, hils på Charlotte Courtwright.

Charlotte, dette er Lorelai og Rory Gilmore,

mitt barnebarn og hennes mor.

-Hyggelig å møte dere. -Veldig hyggelig.

Hei igjen.

Charlottes besteforeldre, Arthur og Beverly, er venner av oss.

Det var faktisk Courtwright som fikk oss med i Blackledge-klubben.

-Ikke sant, Richard? -Det stemmer,

men jeg tror Arthur gjorde det

så han kunne ydmyke meg hver søndag.

Litt av en golfer, din bestefar.

Ja, han var en amatør, men nå er han et handikap på tre.

Charlotte's Web er en av mine favorittbøker.

Edderkopper prater med griser, hva er bedre?

-Vil noen ha en cocktail? -Ok. Er det lovlig?

Hun får en martini med en twist. Whisky med is til Richard.

Gin & tonic. Rory?

Bare en club soda.

Lorelai, vil du ha den bar eller med is?

Bar, takk.

Du er aldri for ung til å lære å lage en martini.

-Hvem er det? -Det sa jeg.

Barnebarnet til Courtwright, Charlotte.

Hvorfor tar hun imot, og serverer drinker?

Vant dere henne i poker?

Din mor er utvalgt av Døtre av den amerikanske revolusjon

for å gi sin ekspertise til årets sommerkotiljong.

Det er litt av et ansvar.

Men Eliza Appleton insisterte på at ingen hun kjente

var bedre egnet til å forberede disse pikene på sosieteten.

-Jeg kunne ikke si nei. -Vær så god.

-Takk, Charlotte. -Martini bar.

-Takk. -Takk.

Ingenting til deg? Kjører du i kveld?

Lorelai, jeg er bare 10.

Charlotte gikk glipp av siste ukes leksjon om bordmanerer

så kveldens middag blir sminketime.

Beklager det, fru Gilmore.

Besteforeldrene mine tok meg med til en Count Basie-hyllest.

-Fint. -Charlotte, har du lagt merke til

at isbitene mine allerede har smeltet?

Det er en hel bøtte der oppe. Ingen grunn til å spare.

Beklager.

Husk det senere. Det er jo for sent nå.

Nå har du sjansen. Kom deg ut mens du kan.

Jeg viser rømningsveiene.

Mrs Gilmore advarte meg mot bemerkningene dine.

I kveld skal vi spise med russisk servering,

som heldigvis ikke har noe med russere å gjøre, for

deres bordmanerer er ikke noe å snakke om.

Det betyr bare at hver rett blir servert for seg

i stedet for all maten på én gang, som en annen piknik.

En manns plikt er å hjelpe damen med stolen.

Richard?

-Min fornøyelse. -Vi kan sette oss selv.

Ja, det er et privilegium, ikke en plikt.

Etter at man har satt seg, skal man plassere servietten i fanget.

Ingen grunn til å overdrive.

Evnen til å bruke en serviett er ingenting å skryte av.

-Bordet ser nydelig ut, bestemor. -Takk, Rory.

-Hvorfor så mange gafler? -Hver del sølvtøy har sitt formål.

Du jobber deg fra den ytterste

mot tallerkenen.

Kan du navn på alle disse gaflene?

Hver av disse gaflene tar omtrent 20 minutter.

Og så fiskegaffelen, og så forrettgaffelen, og så... Er dette dessert?

Dette er til steken, ikke sant?

Stemmer. Veldig bra, Charlotte.

Du vil imponere dem på kotiljongen.

Har du vært på en kotiljong noen gang?

Nei, men jeg hadde et debutantball.

Jeg støttet henne. Hun burde ikke skjule sin kjærlighet til kvinner.

Lorelai, det er ikke morsomt å være lesbisk.

-Du får det nok morsomt på din kotiljong. -Jeg ser frem til det.

Gled deg ikke for mye. Kotiljonger er ikke morsomme fester.

De er kjedelige ritualer for å trene en ny generasjon med snobber.

Og hvordan kan du vite det? Lorelai har aldri vært på en.

Du trenger ikke hoppe fra en høy bygning

for å forstå at det gjør vondt.

-Det ser godt ut, mrs Gilmore. -Det er bare en enkel potage au cresson.

Jeg trodde du skulle rive av plasteret.

Barnet distraherte meg. Jeg fant ingen anledning

...å øse suppen bort fra kroppen vår.

Rory, har sommeren vært fin så langt?

Den har vært fint så langt, takk.

Slapper du av før avslutningsåret?

Jeg har hatt en deltidsjobb.

Paris startet med veiledning

som forbereder folk til opptaksprøvene.

Det er litt slemmere enn vanlig.

Høres veldig driftig ut.

Hva med fritiden?

Har du planlagt noe spennende?

Ikke egentlig. Logan er i London, så...

Logan er Rorys kjæreste. Han er en Huntzberger.

Hvordan har Logan det i London?

Han liker seg.

Han jobber mye og treffer mange avdelingssjefer,

kommer i orden, lærer å snakke britisk.

Lorelai, hvordan er din sommer? Noe nytt?

Vi plantet noen stemorsblomster bak vertshuset.

Vi har kjøpt ny DVD-spiller.

Og...

Luke og jeg har slått opp.

Det var synd.

Charlotte, når samtalen er litt kjedelig,

bør en god gjest kunne komme med et nytt tema.

Hold det lett. Ikke politikk eller religion. Mitt lille triks?

Bare tenk på ting du har lest i midten

av søndagens New York Times .

Reiser, Kunst og kultur, Stil på søndag, og glem resten av avisen.

Det er ok.

-Hva da? -Vi kan snakke om bruddet.

Dere har sikkert noen tanker om emnet,

så få det ut, så vi kan fortsette livene våre.

Jeg har fortsatt. Noe du vil legge til, Richard?

-Jeg kommer ikke på noe. -Nei, da så.

Er det ikke interessant at de pusser opp mange av de gamle paradores i Spania?

Morsomt at du nevner det, for i forrige uke,

fortalte Chick Walsh at han og Mary bodde

på et fantastisk slott nær Madrid. Hvor var det? Lerma.

Lerma? Så hyggelig.

Unnskyld meg. Hva foregår? Hvorfor snakker vi om Lerma?

-Det er en by i Spania. -Ja, jeg forstår geografi,

men hvorfor unngår dere bruddet mitt?

Jeg ser ikke noe poeng i å fortsette denne samtalen.

Vi kunne ikke sagt noe riktig, så hvorfor si noe?

-Det er ikke sant. -Jo, det er det.