The Thursday Murder Club

Vår siste uløste sak er fra kvelden den 11. mai i 1973.

Ca. klokken 00.48, i Brick Lane-delen av Øst-London,

er en mann på vei fra puben til kjæresten Angela Hughes

da han hører to stemmer fra et vindu i tredje etasje.

Hei, stopp! Du!

Stopp!

Da politiet ankom, var Angela Hughes alt død.

Ingenting var stjålet fra leiligheten.

- Det er helt råttent. - Hva er råttent, Ron?

Hvor er motivet for et innbrudd? Et par som var blakke?

- Et godt poeng. - Forsto jeg deg rett?

Den eneste som så den maskerte mannen var kjæresten?

- Ifølge politirapporten, ja. - Hvem var kjæresten? Har han et navn?

Peter Mercer. 25 år gammel. Mekaniker.

Dimittert fra hæren etter en kneskade. Et skuddsår i felten.

Mulig ubearbeidet traume. Kan føre til uberegnelig atferd.

Mercer nådde ikke igjen den maskerte mannen.

Men så forsvant han, og han er ikke sett siden.

Det er råttent. Som et råttent egg.

Kunne den stakkars jenta blitt reddet?

Det er vanskelig å si. Det var knivstikket som drepte henne, ikke fallet.

- Det er drap. - Mercer kunne nok førstehjelp.

Hvorfor reddet han henne ikke, den dusten?

Han sa hun døde momentant. Men det tar tid å blø i hjel.

Jeg må si jeg er noe perpleks. Denne er spesielt vanskelig.

Den gjør saken om legemsdelene i postkassen til barnemat.

Vi trenger litt medisinsk ekspertise.

TORSDAGS­MORD­KLUBBEN

- Er dette det berømte Coopers Chase? - Jeg gir deg en omvisning.

Der borte er hospice-fløyen, for når ting blir litt... Du vet...

Vi har bueskyting. En av beboerne vant sølvmedalje i OL i 1972.

Bra! Sånn skal det være. Ja.

Du må innrømme at det er vakkert, Joanna.

Vi har til og med lamaer som omsorgsdyr.

Alle har lamaer for tiden, mamma. Vær forsiktig.

Lamaer har litt av et temperament. De biter og spytter deg i ansiktet.

Enkelte mennesker gjør også det når de er stresset.

Jeg må vise deg puslespillrommet.

Blødde hun i hjel, eller døde hun av fallet?

Herregud.

Hei.

- Er det ikke her man legger puslespill? - Ikke på torsdager.

Beklager.

Vi skal la dere være i fred.

Mamma?

Det må være Agatha Christie-klubben.

Jeg må komme meg av gårde.

Trafikken er grusom, og jeg skal ta med en kunde til operaen i kveld.

- Jeg tror det er dumt av deg å bo her. - Hva?

Jeg kan kjøpe en leilighet til deg ved meg. I nærheten.

Jeg må være et sted hvor jeg kan få meg nye venner.

Hvordan får jeg det i Hackney

blant hipstere og veganske bakerier?

- De vil ikke ha gamle damer der. - Greit.

Jeg vil bare at du skal ha det bra. Siden pappa døde...

- Jeg er bekymret for deg. - Det går bra.

- Kjør forsiktig. - Det skal jeg.

Jeg håper jeg har rett, Gerry.

Jeg er ikke vant til å ta slike avgjørelser alene.

Der er hun.

- Er du sykepleier? - Hva?

Du reagerte ikke på bildene du så. Har du medisinsk bakgrunn?

Du kunne vært lege, men kvinnelige leger var det få av da vi var unge.

Kanskje traumesykepleier? Nærmer jeg meg?

Midt i blinken.

- Beklager. Jeg heter Elizabeth. - Ibrahim.

- Ron. - Jeg heter Joyce.

Kan du ta en titt på dette for meg?

Kjære vene.

- Kanskje vi kan vente med detaljene. - Kan jenta ha overlevd en slik skade?

Det vil dels komme an på hvor mye hun veide.

- Det er mye blod. - 46 kilo.

Ja, jeg tror hun kunne overlevd om hun...

Hvor lenge vil denne ståheien vedvare? Vi holder på med et vanskelig Sudoku.

Vil du bli med oss og diskutere det videre? Bare du?

Ja, det kan jeg. Men hvem er "oss"?

Beklager, jeg har vært svært uhøflig. Vi er Torsdagsmordklubben.

Gi meg gode nyheter, Lloyd. Du får ikke betalt for å lure meg.

God morgen, Ian. Her er siste nytt.

Mrs. Ventham sier hun vil ha bilen, huset og leiligheten i Mallorca.

Herregud, det var ett knull! En reaksjon av pikkaktige proporsjoner!

Hun er heller ingen engel. Det har jeg bevis for.

Uansett så må du feste setebeltet. Gemma mener alvor med skilsmissen.

Hun vil angripe deg med alt hun har.

- Ja. - Ian.

Hvorfor haster det så? Hvorfor må vi møtes alene?

Jeg må maksimere eiendelene mine. Jeg begynner å rydde på kirkegården.

Bedre å be om tilgivelse enn tillatelse.

Vi river kirken og bygger luksusleiligheter.

Hva med gamlingene? De vil ikke like det.

Men de vil være borte. Jeg bruker den gamle bygningen til arrangementer.

De drar ikke så lett. Mange av dem var sterke og mektige i sin tid.

Det er ikke deres tid nå, men min. Det er for pokker min eiendom!

Jeg bryr meg ikke om de krakilske, gamle fjertene.

Det største problemet er Tony Curran.

Hvorfor?

- Vær så god, Mr. Ventham. - Takk.

Tony er deleier av Coopers Chase. Han vil tjene mye.

Om han gikk med på det, men han er en sta faen.

Hans tante Maud bor der.

Om han nekter, hvem vil da gjøre jobben?

Jeg?

Nå? Du får være sjef. Tjene mer penger.

Ja, greit.

Det kan bli bra for meg. Moren min er syk og bor i Polen.

Jeg må sende penger til hennes pleie, men...

Bogdan... Gravemaskinene kommer på mandag.

Du må bare stille opp på kirkegården og grave for å få gode penger.

Mer enn nok til moren din i Romania.

- Polen. - Polen. Greit.

Tony Curran er en farlig mann som driver med farlige ting.

Sparker du ham, kan han drepe deg.

Bogdan... Jeg er en erfaren MMA-utøver. På distriktsnivå.

Ja, jeg er en ganske farlig mann.

Har vi en avtale eller ikke?

- Greit, jeg gjør det. Vi har en avtale. - Ja.

- God morgen, tante Maud. - Yndlingssjokoladen min!

- Du ser godt ut i dag. - Du er en snill gutt, Tone.

- God morgen, Tony. Står til? - God morgen, Ron.

Jeg må få introdusere Joyce. Hun er ny her.

- Velkommen til Coopers Chase. - God morgen, Maud.

Hvem var det?

Tony Curran eier Coopers Chase sammen med Ian Ventham.

Han kjøpte det nedslitte klosteret på 80-tallet.

- Fikk det billig. - Det er sikkert.

Sier han renoverte det helt selv i begynnelsen.

Så fikk han kapital ved å hente inn Ventham.

- Er de forretningspartnere? - Ja.

- Han virker litt... - Krass? Ikke bekymre deg.

Tony er på vår side. Det er det viktigste.

Hva mener du med det?

Ryktene sier Ian Ventham vil kvitte seg med Coopers Chase.

Hva? Hvorfor?

- Luksusleiligheter. Bli kvitt oss alle. - Men jeg har nettopp flyttet inn.

Tony går ikke med på det. Ikke så lenge tante Maud lever.

Tony Curran er derfor ganske viktig for oss.

Akkurat som tante Maud.

- Skal vi ha litt kake? - Ja.

Torsdagsmordklubben har lenge trengt litt medisinsk ekspertise.

Vi vil gjerne at du blir med oss, Joyce, men bare midlertidig.

Det høres gøy ut.

En eksepsjonell kake, Joyce. Jeg kan venne meg til det.

Ikke gjør det. La de kolesterolsenkende få en sjanse.

Det er en nydelig kake. Det innrømmer jeg gladelig.

Takk. Min datter kan visstnok ikke spise den pga. overgangsalderen.

Om jeg kan trekke oppmerksomheten bort fra kaken...

- Joyce? - Ja?

Bildet du så tidligere av den drepte kvinnen er fra en av våre uløste saker.

Angela Hughes, "saken med kvinnen i hvitt som falt ut av vinduet".

Ja. Politiets rapport sier at Angelas kjæreste Peter Mercer

ble avhørt og løslatt av politiet.

De likte ham og trodde på historien hans om en inntrenger.

Men førstebetjent Penny Gray, den eneste kvinnen hos politiet da,

ville be ham komme inn igjen, men de nektet. Gutteklubben sto støtt.

Det vi vet, er at han forsvant og ikke ble hørt fra igjen.

- Saken ble avsluttet. Fram til nå. - Hvordan fikk dere tak i disse sakene?

Dette må da være konfidensielt.

De kommer fra en av grunnleggerne av gruppen,

som også er en god venn av meg. Penny.

Penny Gray, som ville avhøre Peter Mercer igjen?

- Ja, samme person. - Så spennende. Kommer hun i neste uke?

Nei, hun kommer ikke.

Penny bor i hospice-fløyen nå.

- Så leit. - Takk.

Jeg vil fortelle deg hvordan det går med vår siste sak.

Ibrahim vil kalle den "saken med kvinnen i hvitt som falt ut av vinduet".

Ikke særlig fengende.

Men denne saken er vanskelig. Du ville elsket den.

Det viktige her er tiden det tok for jenta å blø i hjel.

Men vi hadde litt flaks.

- Flaks? - Ja. En ivrig hjelper.

En tidligere sykepleier som har flyttet inn.

Hun er hyggelig nok, om noe undermåls.

Men hun kan sitt om knivstikk og slikt.

Alle til sitt bruk.

Skulle ønske du kunne hjelpe oss med saken, Pen.

Det er en god sak. At du ikke foreslo den selv før...

Tror du hun hører oss, John?

Enkelte dager ber jeg om at hun gjør det.

Andre dager ber jeg om det motsatte. Jeg kommer bare og leser.

- Krim, håper jeg. - Selvfølgelig.

Hun holdt på å kjede seg i hjel før du flyttet hit.

Torsdagsmordklubben reddet henne. Dere var litt av et team.

Hvordan har Stephen det?

Å, du vet...

Demens er en bratt nedoverbakke. Han klarer ikke å klatre opp igjen.

Han har gode og dårlige dager.

Av og til er han der, den Stephen jeg elsker. Intelligent, klar.

Men så snur jeg meg, og han er borte.

Borte.

Ta vare på de gode øyeblikkene.

- Jeg er hjemme, Stephen. - Hei, kjære.

- Har du hatt en god dag? - Ja, takk. Og du?

- Ja. Damen kom med formiddagsmat. - Hva var det?

Herregud. Det har jeg helt glemt.

Uansett så var det godt.

Maten i dag var kyllingpai med purre og kokte poteter. Deilig.

- Høres bra ut. Hva leser du? - Jeg...

Jeg så ut i hagen og så en skjære, bare én.

Jeg ble bekymret, så jeg slo den opp. Visste du at de er monogame?