Nazis in the CIA

Det føderale kriminalpolitiet i Wiesbaden.

En mann, som var med på å etablere byrået, har vært president i seks år.

Paul Dickopfs yrkeskarriere er tilsynelatende plettfri.

Han antyder at han var motstander av naziregimet.

Inntil 1971 og regjeringen Brandt er han toppsjef for BRDs kriminalbyrå.

Folk som kritiserte ham, eller kunne være en risiko for ham,

glemte han aldri.

Han var svært uforsonlig. Han knuste en god del folk.

Dickopfs karriere er ikke bare i Vest-Tyskland.

I 1968 blir han også leder for Interpol.

Han skal nå bekjempe internasjonal kriminalitet.

Innenriksminister Genscher sa ved Dickopfs avskjed

at han var et forbilde for politivesenet i hele Tyskland.

Etter at Dickopf dør i 1973,

jobber tjenestefolk med å skrive en nekrolog om ham.

Det de oppdager, gjør dem målløse.

Dickopf avsløres som en svoren nazist. Livsløgnen hans avsløres.

IDENTITETSKORT

Dickopf var ikke bare SS-medlem og nazispion.

Rett før krigens slutt skiftet han side og ble agent for amerikanerne.

CARAVEL - 39 ÅR GAMMEL POLITITJENESTEMANN

HAR VÆRT VÅR AGENT I SISTE HALVDEL AV 2. VERDENSKRIG

Mange CIA-dokumenter benevner "Caravel".

Det var Dickopfs kodenavn.

MØTE MED CARAVEL

Tysklands øverste politileder selger hemmelig informasjon mot betaling.

JEG BETALTE CARAVEL LØNN.

CARAVEL GAV MEG EN PROTOKOLL FRA STATSSEKRETÆRENS MØTE.

Kansler Willy Brandt og hans Ostpolitik var av særlig interesse for amerikanerne.

Dickopf ga villig fra seg informasjon.

I likhet med mange nazister under Den kalde krigen.

De ble villige hjelpere og spioner,

fordi USAs etterretningstjeneste brukte fortiden til å utpresse dem.

Det plaget amerikanerne lite

at visse folk de trengte,

var knyttet til massemordere, ekstremister eller terrorister.

Målet rettferdiggjorde middelet.

USAs hemmelige tjenester bekjempet kommunismen

med hjelp fra nazister som fungerte som spioner.

For dem handlet det ikke om å straffe kriminelle.

Da den kalde krigen ble varm,

ble nazikollaboratører nyttige for vestlig etterretning.

De ble brukt til dekkoperasjoner og slikt.

NAZISTENE OG FASCISTENE I CIA

Mange hemmelige dokumenter fra Den kalde krigen er nå tilgjengelige.

Dokumenter som forteller om nazister som ble agenter for CIA.

Tilfellet Eugen Steimle var tidligere ukjent.

Han var leder for eksekusjonspelotonger i Sovjetunionen.

Steimle var antatt død ved krigens slutt.

Man trodde han omkom på et Lufthansa-fly

som styrtet nær Nürnberg 20. April 1945.

Øyenvitner så flyet stå i brann.

Ulykkesstedet i skogen Piesenkofen kan fortsatt ses i dag.

Her er krateret som oppsto i styrten.

Folk i området tok med seg det de fant i flyvraket.

Det ble funnet en dokumentmappe med dokumenter og ID-kort,

blant annet Steimles.

Dokumentmappen ble levert nazipartiets lokale hovedkvarter.

Noen dager etter inntok amerikanske tropper området.

Dokumentmappen ble konfiskert av etterretningstjenesten.

Amerikanerne så etter nazister som kunne være nyttige for dem.

Alle personlige detaljer var til god hjelp.

De mistenkte at Steimle var i live.

CIAs egne dokumenter om innholdet i kofferten

gjør det nå mulig å rekonstruere hendelsen.

TJENESTEMANN STEIMLE

20. April 1945, under de siste kampene i Berlin,

letter det siste Lufthansa-flyet fra Tempelhof.

Etter Hitlers død vet passasjerene

at pakten mellom russerne og Vesten er verdiløs.

Condor-flyet har mer enn 20 passasjerer.

Blant dem er det menn i skinnjakker.

Kapteinen flyr i ly av mørket.

Været er dårlig.

Målet er Spania, med tanking av drivstoff i München.

Jeg husker noe faren min sa ved frokostbordet.

KARL WEISS, ØYENVITNE

"Det passerte et fly som lagde en høy rumlelyd."

Vennen min bor rett i nærheten.

Den kvelden fløy et brennende fly over taket på huset hennes.

Moren fikk panikk og tok med seg barna,

og kastet seg selv og dem til bakken.

Hun sa: "Pappa døde i krigen. Nå dør vi alle sammen."

Flyet krasjer i en skog. Ingen passasjerer overlever.

Var de nazitopper som prøvde å rømme til Spania?

Hvem var om bord?

USAs hemmelige tjenester tar med dokumentene til USA.

I Washington vet man at slutten på krigen er starten

på et nytt kapittel i konfrontasjonen mellom supermaktene.

For å skaffe seg fortrinn,

skal de tvinge tidligere naziledere til å jobbe for dem.

Amerikanerne lykkes.

En person som nevnes i dokumentene, vekker oppsikt:

Tidligere SS-Standartenführer Eugen Steimle.

Han viser seg å være ansvarlig for massedrap i Sovjetunionen.

HEMMELIG KRIGSROMMET

INNKOMMENDE TELEGRAM

Agentene har grunn til å tro at han ikke er død.

Vitner hevder å ha sett ham etter ulykken.

STEIMLE FORLOT BERNAU-CHIEMSEE 1. AUGUST

STEIMLE ER I LIVE

De forhører folk som bor nær krasjstedet på nytt.

Krigsforbryteren Steimle er av stor verdi for dem.

Det var umulig å verve nazister som agenter systematisk,

uten også å verve krigsforbrytere. Det gikk hånd i hånd.

Amerikanerne leter i hele Tyskland

etter tidligere SS-etterretningsoffiser Eugen Steimle.

Han gjemmer seg i hjemregionen Schwarzwald.

Nettet snører seg rundt ham.

Høsten 1945 ser han bare én løsning.

Han overgir seg, og blir avhørt.

Han vet at hans eneste mulighet er å tilstå alt.

En avhopper som har noe å skjule,

for eksempel drap,

er sårbar for utpressing,

og med det et underdanig verktøy for sine nye sjefer.

Steimle samarbeider.

Hans forklaring, og dokumentene som ble funnet,

gjør at amerikanerne nøster opp det tyske spionnettverket i Spania.

De lokaliserer titalls nazister som ikke aksepterer krigsnederlaget,

og som nå jobber med en ny, vanvittig idé: Det fjerde riket.

Målet er fascisme over hele verden.

Amerikanerne overvåker aktivitetene deres,

og verver agentene i Spania til å jobbe for seg.

Etter avhør dømmes Steimle til døden ved hengning.

Overraskende nok benådes han.

Vervet USA ham som spion og påvirket dommen?

Det kan ikke bevises, sentrale dokumenter har gått tapt.

Ikke minst fra USAs forhørssenter i Oberursel.

Nazister verves som agenter.

USAs hemmelige tjenester trenger ikke bare spioner.

De vil også ha hånd om nazistenes skatter.

Frem til krigens slutt

opprettholdt de allierte myten om "Alpefestningen",

der nazister skulle ha gjemt seg.

Skattejegere kommer hit fortsatt. De leter etter forsvunnet nazigull.

Er det egentlig noen skatter å finne?

Da krigsnederlaget var uunngåelig,

tok tysk industri grep for å sikre kapitalen sin.

Det var veldig farlig å snakke om slikt.

Men alternativet, å miste alt etter Hitlers død, var farligere.

De la sine planer, noen av dokumentene finnes fortsatt.

De ville prøve å gjenreise Tyskland etter Hitler.

Deres aktiviteter ble kjent for de alliertes hemmelige tjenester.

Verdensomspennende overvåkning ble igangsatt.

Kodenavnet var "Safehaven" - "Trygg havn".

Operasjon Safehaven ble iverksatt av USAs myndigheter.

De ville finne eiendeler nazistene hadde stjålet i Europa,

som de prøvde å omsette andre steder i verden etter 1945.

Amerikanerne visste at slike planlegging også fant sted i Rikskanselliet

på ordre fra Reichsminister Bormann.

Et nettverk av utenlandske firmaer ble etablert for å investere penger.

Nazistene foretrakk blant annet Monaco,

der det var mange skallselskaper med millioner på bok.

Et slikt firma var offisielt et TV-produksjonsselskap.

I styret satt en gammel kjenning: Kurt Georg Kiesinger.

ADV. KURT GEORG KIESINGER

Han ble senere forbundskansler.

Karrieren tok ikke skade av

at han jobbet for nazistenes utenriks- og propagandadepartement.

De alliertes agenter rapporterte om pengeoverføringer.

Iblant smuglet de folk til møter.

FLYT AV KAPITAL TIL NØYTRALE LAND

Allen Dulles ledet spionasjeoperasjonen.

Han var agent i Sveits den gangen, og ble senere sjef for CIA.

Hans kunnskap om nazistenes finansielle krumspring

hjalp hans egen karriere.

Reichsbank i Berlin smadres

i et bombeangrep i mars 1945, like før krigens slutt.

Gull og valuta ligger åpent.

Planene settes i verk, evakueringen starter raskt og omhyggelig.

360 tonn gull, 300 tonn sølv og sedler lastes inn.

Alt registreres og sjekkes grundig.

Nazistenes skatter fjernes i tolvte time.

Dokumenter om Reichsbank-gullet ligger uoppdaget i Bundesbank i over 60 år.

Til slutt oppdager Karl Bernd Esser dem.

Gullet fra disse Reichsbank-filialene

ble flyttet til en sentral beliggenhet i Merkers,

eller deponert visse steder i Bayern.

Tiden har kommet for amerikanerne.

Takket være Operasjon Safehaven

vet de nøyaktig hvor i fjellene gullet oppbevares.

De når frem før sovjeterne

til saltgruven i Merkers i Thüringen, i den sovjetiske okkupasjonssonen.

De oppgir at Reichsbank-gullet er stjålet nazigull.

Amerikanerne tar annet gods som også er skjult i tunnelen:

Italienske statsverdier, og gull fra Böhmen og Mährens nasjonalbanker.

Ble gjemmestedene i Alpene også tømt lenge før?

De finner definitivt ikke noe gull i Bayern.

Det finnes et forliksdokument

som sier hvor mye gull Reichsbank hadde gjemt, og hvor.

Alle depotene ble funnet, amerikanerne fant de fleste.

De gikk sågar inn i den sovjetiske sonen,

og tømte raskt hoveddepotet i Merkers, som er i den østlige sonen.

Karl Bernd Esser anser det som tyveri.

Deres andel av Marshall-planen, USAs lån til gjenoppbygging i Europa,

ble betalt to ganger av tyskerne.

Først med Reichsbank-gullet,

senere med avdragene de betalte i tyske mark.

Marshall-planen var et vellykket amerikansk påfunn