Borderline

Jeg begynte å få masse e-post og kommentarer.

Fordi den ble lagt ut på Facebook?

Ja, men to år senere.

Hvem var det?

Jeg vet ikke. Det fant jeg aldri ut.

Jeg syntes det var veldig modig, det hun gjorde.

Modig, tja, kanskje. Men det er også litt av en klisjé.

Å ta av seg klærne... Hva trodde hun ville skje?

Hva? Jeg kan ikke snakke med deg.

Hva? Hva sa jeg?

Unnskyld meg, men har du en sigarett?

Starten på så mange historier.

Takk.

Ikke noe problem.

Så hva synes du om showet?

Forutsigbart.

Showet? Eller spørsmålet mitt?

Takk.

Bare hyggelig.

Så, er du kunstner?

Hei Mads.

Herregud.

Flott du klarte det!

Det er ingenting.

Hva gjør du her?

Jeg er på jobb.

Oi flott.

Hvordan kjenner dere hverandre?

Vi møttes i Coffee @ Bricklane.

Ja. Fire år siden. Ikke sant.

Bor du ikke i London?

Jeg bor i København.

For et fantastisk show, Rasha.

Liker du det? Takk, det er så hyggelig å høre.

Ja, jeg syntes det var kjempefint.

Takk. Det er så søtt. Så, har dere møtt hverandre?

Men uten den formelle gleden.

Mads, Joan. Joan, Mads.

Hun ga meg en sigarett.

Pass deg for røykende kvinner.

Alltid.

Hei Rasha. Det er noen du burde møte.

Så, hva fører deg til London, Mads?

Forretningsmøter.

Virksomhet. Hva slags business?

Du kommer til å le.

Jeg ler aldri.

Greit. Jeg jobber i sosiale medier.

Hm. Hvordan da?

Målrettede kampanjer, bedriftsidentitet og Facebook-sider.

Fascinerende.

Men hva gjør du?

Jeg er redaktør.

Hva slags redaktør?

En ond en.

Hei folkens. De kommer til å nakbahe oss om et øyeblikk, så drikk opp og bli med på puben?

Dette er en slags zombipub.

Ja. Puber i London er ofte ganske gledesløse.

Det blir dyrket grundig. Glede er ikke tillatt.

Fortell meg noe du har skrevet.

'I roens bad oppløses all forskjell.'

Er det et dikt?

Det er et slagord for et boblebad-merke.

De brukte det ikke.

Flytte.

Er det en joint?

London ser så annerledes ut.

Det er tilveksten.

Hvorfor bygger de så forferdelige bygninger her?

For å undertrykke oss.

Du ser det?

Jeg elsker det.

Den skjulte byen.

Så hva er disse tingene du redigerer?

Ulike gjenstander. Nyhetsbrev, for eksempel.

Antropologiske undersøkelser.

Og publiserer du dem?

Når stemningen griper meg.

Hva med deg?

Du mener kunstnerisk?

Ja.

Jeg er en mislykket poet.

Å mislykkes for diktere, er suksess.

Jeg antar at det ikke finnes bedre suksess enn fiasko.

Resiter et dikt.

Greit.

- Jeg venter. - Ja.

Greit.

Se meg i øynene.

Var motor.

Mange ganger før.

Blir tilkoblet igjen.

Perfekt faktisk.

På tvers av stillheten i deres separasjon.

Som om denne rutinen hadde et lydspor.

Og jeg er en silhuett, og du er en synapse som skyter i verdensrommet.

Ikke verst.

Hvor kan jeg finne det du har skrevet?

Veldig profesjonelt.

Emneknagg.

Så det er her de lagrer deg.

Hyggelig. Veldig rent og postmoderne.

Forretningskomfort i Europas hovedstad.

Er denne også din?

En ukjent kollega.

Anonym.

Sexy.

Som deg.

Hør, før vi har sex.

Ikke "ha sex" med meg.

Jeg må fortelle deg at jeg har en kjæreste.

Så hyggelig at du forteller meg det.

Når skulle jeg fortelle deg det?

Jeg vet ikke. Før?

- Før hva? - Tidligere?

Når tidligere? Hør, vi trenger ikke gjøre noe.

Men vi kan. Hvis du vil.

Hva om jeg ikke vil?

Det er heller ikke noe problem.

Hva med kjæresten din?

Hva med henne?

Bryr hun seg ikke?

- Vi har et åpent forhold. - Åh, virkelig.

Ja. Vi er progressive.

Det er ikke morsomt.

Det er litt morsomt.

- Du tok meg hit. - Jeg tvang deg ikke.

- Under falske premisser. - Du sa at du ville se hotellrommet mitt.

Ja, men jeg ville tydeligvis ikke se hotellrommet ditt.

Og hvordan skal jeg vite det?

Er du tilbakestående?

Så jeg må fortelle deg. Hva annet bør jeg gjøre?

Du kunne ha fortalt meg det før.

Jeg visste ikke at vi skulle være her før.

Hva skulle jeg si? 'Eh, hei. Jeg heter Mads. Jeg har en kjæreste.'?

Kan du røyke her inne?

Ut av vinduet.

Forvirrende tider.

Er du forvirret?

Er ikke alle det?

Ikke meg.

- Nei? - Nei.

Jeg er bare meg selv.

Og hvem er det?

Det er den du er når det du slutter å tro om deg selv ikke forsvinner.

Jeg følger ikke helt med.

Det er det du snakker om for å unngå å snakke om. Vet du hva jeg mener?

Det er...

Glem det.

Hei.

Hei.

God morgen.

Vil du at jeg skal dra?

Nei, du kan bli.

Virkelig?

Ja. Vi kan få frokost.

Jeg må bare ta et fly senere.

Det er nesten som om du er en gentleman.

La meg bare ta en dusj først.

Håper alt er bra i London. Gleder meg til å se deg senere - en xx

Hei.

Har du noe imot det? Det er bare for min private samling.

Bare ikke legg den på nettet.

Selvfølgelig ikke. Hva tar du meg for?

Har du noe imot om jeg blir med deg?

Det kan du godt.

For mye?

Nei det går bra.

Hm. Dampende.

Hvilken vei?

Den veien.

- Du er som et barn. - Jeg er akkurat som et barn.

Hvor bor du?

Holborn.

- Sentralt? - Veldig.

Det er dyrt?

Altså, jeg bor hos foreldrene mine.

Og hva gjør de?

- Hovedsakelig er de pikker. - Pikker?

Nei egentlig ikke. De er bare boomere.

Jeg har sett den memen.

Det er som om de aldri har vokst opp.

- Foreldrene dine? - Alle sine.

De ble alle hjernevasket av å se for mye TV.

Ja. Og nå er det vår tur.

Ja, bortsett fra nå er det Facehook, Instascam og Shitter.

Så hvorfor var dere sammen så lenge hvis du ikke likte ham?

Jeg vet egentlig ikke.

Jeg har vel bare blitt vant til det.

Treghet.

Ja, men jeg tror aldri jeg har vært veldig forelsket i ham.

Aldri?

Jeg tror aldri han forstod meg. Min rare side.

Ikke som deg, min kjære.

Ikke sant.

Hva med kjæresten din da?

Anna?

Hun er medfølende. Og hun er også bra for meg.

Men hun forstår deg heller ikke?

Tja, vi kommer fra forskjellige verdener.