Arcadian

Det går bra. Nei, det går bra.

Det går bra. Det går bra.

15 ÅR SENERE

Kom.

Over streken!

Du er sen!

Unnskyld! Jeg glemte tiden!

Okay. Kom igjen.

Er du okay?

Jeg har spart ett til deg.

Andre etasje.

- Er vi trygge? - Ja.

- Er vi i sikkerhet? - Ja.

Middag.

Middag.

- Den var god. - Etter deg.

Vi takker deg for maten som nærer kroppen.

- Takk for den fine dagen. - Den er klar.

Takk for at du samler oss som en familie.

- Amen. - Amen.

Thomas, blir du for sen igjen, får du ikke gå utenfor tomta.

- Jeg hjalp mr. Rose. - Jeg vet hva du gjorde.

- Forstått? - Ja.

- Det burde holde. - Sånt hjelper ikke.

- Nei, så hold munn. - Det hjelper heller ikke.

Tom, hva er det for noe spesielt med gården til familien Rose?

At du ikke er der.

Hei, hei.

Hold opp!

Hold opp!

Er dere dyr?

Vil dere være dyr?

Er vi ikke mennesker?

Er vi ikke mennesker?

Er vi ikke mennesker?

Joseph spiller sjakk mot seg selv.

Dette er Tal mot Koblencs, 1961.

Og hvorfor gjør du det?

Fordi jeg syns det er interessant.

Ja vel. Hvem er hvem?

Tal er hvit.

Men dette er en løper.

Jeg mangler et par brikker.

Det er et modig trekk.

- Vil du spille? - Ja.

Thomas.

Vi sjekker døra i morgen tidlig.

Hvor var du da far og jeg løp ned til døra?

Dere kunne rusla ned til døra. Far hadde låst den.

Ja, men vi må være på vakt.

Telte dere hvor mange ganger de ristet døra, og hvor lenge?

- Nei. - Hvorfor?

Jeg lyttet. Og jeg telte.

Det var tre forsøk. Det første varte ti sekunder.

Det andre varte 20, og det tredje varte ett sekund.

Okay. Og så?

Det første var en prøve.

Det andre var nok et ekte forsøk på å bryte ned døra.

Og det tredje?

Frustrasjon ...?

Ta tak i noen av røttene der. Still dere på hver deres side.

På tre drar dere alt dere kan. Er dere klare?

Okay? En, to, tre, nå!

Der var den!

Er det greit at jeg går nå?

Kapp opp busken, og stable treet ved huset.

Og kan jeg gå da?

Hvorfor gir du ham lov?

Du kan ikke hindre gresset i å gro.

Jo, det tror jeg faktisk.

Får jeg se hva du har arbeidet på?

Nei, det er ikke noe.

Vis nå din gamle far hva du har gjort.

Jeg får den ikke til å starte.

Men når den fungerer, tror jeg den letter arbeidet mye.

Er det derfor du har bygd den?

Jeg vet ikke.

Jeg vil ikke gjemme meg for dem mer.

Jeg vil ikke være redd.

"Noen tror -

- at de kom etter at menneskene hadde forurenset, -

- og at de kom for å rense planeten for menneskeviruset, -

så vi dør ut."

Vel ...

Jeg tror Jorda er over det verste.

Jeg tror lufta og vannet blir renere.

Og jeg tror det er flere folk enn vi vet om.

Og noen av de folkene, -

- vi kan like godt kalle dem helter, -

- kommer over bakkekammen og redder oss.

Det er det jeg tror.

Hva skjedde? Hva gjorde du?

Jeg bare byttet rundt på releene.

Jeg er en idiot.

Jeg tror nok du er et geni.

Senk farten når du nærmer deg bakken.

Nei, stopp! Venstre pedal. Tråkk på bremsen.

- Vi prøver igjen. - Jeg føler meg ikke trygg.

Det hjelper ikke. Det er to pedaler.

Den venstre er bremsen, og den høyre er gassen.

Du flytter høyre fot fra bremsen til gassen.

Tråkk veldig lett. Bra. Litt til.

Litt mer gass. Sånn. Tråkk jevnt.

Mer, mer. Bra.

Jeg tar det i meg igjen. Jeg føler meg trygg.

Ikke hør på ham. Konsentrer deg om det du gjør.

La oss snu borte ved bakken der.

Bra. Litt mer gass.

Dette kan du.

Ja, okay. Litt mindre gass.

Litt mindre gass på bakken!

Ta foten av gassen. Okay.

Er du okay?

- En gang til. - Jeg har det bra.

Du triller baklengs. Tråkk på gassen!

- Jeg stikker. - Thomas ...

Dere må berge virke nede ved elva.

- Du sa at hvis jeg stablet ... - Ja, men vi må forsterke skoddene.

Du kan dra bort på Roses gård i morgen.

Jeg skal ha middag klar.

- Det er din skyld at jeg er her. - Hvorfor er det min skyld?

Hadde du ikke nesten kjørt feil, hadde far latt deg kjøre alene.

- Da slapp jeg å passe på deg. - Passer du på meg?

Ja.

Du må gjerne gå for min del. Jeg trenger ikke hjelp av deg.

Stans her. Du har rett. Du trenger meg ikke.

Vi møtes her før solen går ned. Så kan vi kjøre tilbake sammen.

Jaså, vil du ha mer?

- Jeg har fortsatt arbeid igjen. - Høres bra ut. Kom igjen.

- Kom igjen. - Jeg er trøtt i beina.

Hei, Thomas. Vi lurte på om vi fikk se deg i dag.

Jeg hadde litt arbeid hjemme, men jeg ville gjøre meg ferdig her.

- Det setter vi pris på. - Drikk litt vann først.

Den er ødelagt.

Du skremte meg.

Bø.

Hva gjør du her?

Jeg ble ikke ferdig med båsene i går.

Hobs har fikset dem.

Å. Okay.

Det er godt å se deg.

I like måte.

Men far trenger hjelp med noe annet.

Bli med.

Okay.

Pokker.

Sa du ikke at faren din trengte hjelp?

Med hva?

Jeg er forvirret.

Da jeg var liten fikk jeg ikke gå lenger enn hit.

Så lenge jeg var nær treet, var det i orden.

Du har så mye plass å gå rundt på.

Jeg var åtte år, så ...

Det er godt funnet på av en åtteårig. Veldig godt funnet på.

Gid jeg hadde funnet på det.

Skal vi leke drittdommedag?

Hva er det?

Du må fortelle på ti sekunder hva som skjedde da verden gikk under.

På ti sekunder? Hele verdens undergang?

- Du begynner. - Greit.

Jeg kan det veldig bra, så ...

- La oss se. Er du klar? - Ja. Tell ned.

Tre, to, en.

Et insekt fikk en sånn sykdom, og det bet masse mennesker.

De ble smittet og døde, og så tok maskinene makten.

Og vi er de eneste menneskene som er igjen.

- Flott. Du hadde forberedt det. - Nei.

Din tur. Klar?

- Jeg må varme opp. Vent litt. - Tre, to, en.

Engang levde menneskene lykkelig i husene sine.

En lilla dis dukker opp langt borte, og den dekker hele himmelen.

De puster den inn, blir til ulver og løper inn i skogen.

- Du er ferdig. - Ikke helt.

- Det kunne vært sant. - Ja, kanskje.

- Du kan ha en ukjent ulvebror. - Kanskje det var det som skjedde.

Det er sent. Jeg får gå. Men jeg kommer igjen snart.

- Når da? - I morgen. Hvis det er greit.

Ja, det er greit for meg.

Okay.

Har du ti sekunder til?

Ti sekunder?

Ja, klart.

En.

To.

Tre. Fire.

Fem. Seks.

Syv. Åtte.

Ni. Ti.

Rocco.

Kom her.

Thomas?

Joseph?

Okay.

Okay.

- Hvor er broren din? - Jeg vet ikke.

Han ville bort til familien Rose. Han var ikke på møtestedet.

Du vokter huset alene. Jeg er tilbake med broren din i morgen tidlig.

- Jeg blir med. - Du må vokte huset.

- Unnskyld, far. - Det er ikke din skyld.

Det er min skyld.